Page 98 - Planter og tradisjon

pinner. D; bæres inn i stova der det er reist daglønarbeid eg fekk pengar for, var aske­
opp en stokk som er festet til en bjelke midt lauvplukking. Almelauvet vart bruka mest
i taket med en krampe eller støl (en U-for­ rått til grisen. Askelauvet turka dei og brukte
met jarnkrok). Den som skal «skava bork» som mjelkef6r. Logging eller lauving er fram­
setter seg på en stol og holder en avbrutt ljå leis mykje brukt. Dei kjærva bjørk og andre
som har en fille tullet om til skaft, og drar lauvtre. Før bruka dei noko dei kalla 'stort
pinnen mot eggen av ljåen (som han støtter hundrad', som var 1 2 0. Hjelpef6r var ogso
mot den oppreiste stokken) slik at borken røsslyng. Eikeneter til grisemat» (Kvam Ho,
blir skavet av. Dette arbeidet blir gjort om Alv Aksnes).
vinterkvelden og kyrne får så hver sin neve
med bark. Mjølka blir svært feit og gul der­ « Lauing: I Aurland bruktes bare 'kjørva­
som kyrne får bark. Raunebark er best. Lauv lau'. Man hogg kvistene ca. 1 m lange og
brukes på to måter. Noen bruker å lauve: de bandt dem samen til høvelig store 'kjørv'
tar bjørkeris med lauvet på om sommeren, med vridne greiner. Den enden av kjørven
binder det sammen, som kornnek, med en hvortil alle de avhogne kvister vendte kaltes
mjuk grein rundt midten. Så satte de «lauv­ 'skjølen'. Den motsatte enden kaltes toppen
kjervane» langs veggene og la dem på golvet eller kodlen. Bjørkelau hogg man omkring
i løa. De gamle løene hadde gjerne svært midten av juni. Da var slåtten enda ikke be­
gisne vegger, især dersom det var utslåttløer. gynt og man hadde tid til 'lauing', og man
Høyet lå da svært godt, og lauvkjervene tok meinte at bjørkelauet var best på denne tid.
de etter hvert som høyet minket. Nu i vinter Især måtte eitre-bjørk (Betula verrucosa)
kappet folk av de fineste kvistene, til hjelpe­ hogges med forsiktighet, ellers kunne heile
f6r. De hogg gjerne favneved av bjørk, og treet dø ut etterpå. Man måtte derfor bare
da var de fine greinene gode til slikt. Det hogge et godt stykke ut i greinene, slik at
var nok knuppene som var best» (Høyland, større sidegreiner fikk stå igjen, man brukte
H. Ollestad. En annen medd.: «I år, 1 9 55- bare øvde folk til å hogge ned, og man kalte
56, skaver de for å dekke f6rmangelen. dette arbeide for 'naving' (å nava). Mindre
Først og fremst ask, som de 'kjøller', også øvde folk (også kvinner) stod under treet og
osp, rogn, selje. 'Dei skov heile vinteren'. hogg kvister av de nedfelte greiner og bandt
Tinnene som ble igjen etter skavinga, kaltes dem sammen til kjørv. Ved jonsok begynte
'skje'vel'» ). slåtten og da hadde man ikke tid til lauing,
«Ask, raun og selja vert kjørva og brukt men etter slåtten, ved larsoktider eller liv
som hjelpef6r når ein har lite høy. Selja og før (begynnelsen av august) begynte man
bjørk vert også hogge om våren og riset med «aore-lauing» (Alnus) og 'laua' så til
kvista til beistef6r. Av selja flekkjer ein også 'skurden' begynte. Når !auet var tørt, ble
borken og hakkar små og gjev den med mjøl det satt i 'rauk' ute i skogen. Ofte satte man
på. Om sumaren og hausten heitte det å raukene på høge steiner eller i grein-klufte i
'låggå'. Når ein om våren tok kvist og bork store bjørker, forat geitene om vinteren ikke
- bast - av selja og alm, heitte det å skulle spise opp lauet. Under raukingen la
'mårka'. Tok ein bjørk, heitte det å 'risa'. man laukjørvene i cirkel med toppen inn mot
(Hålandsdal). På Baldersheim i Strandvik centrum, og skjølen vendte ut. For hvert lag
kalla ein det å 'svege' om våren» (Hålands­ kjørver ble cirkelen lagt litt min,dre, slik at
dal). rauket smalnet av mot toppen. Om høsten
dreiv man med 'lausming'. Man laget limer
«Til hjelpef6r sanka de kvister og bork av av bjørk- og orekvister, og så sopte man
selja, bjørk, ask, eik, asp og rogn. Det kalla sammen på marken de gule, nedfalne blader
vi å marka, også logga (sanka kvister til av alle slags trær i hauger. Man bar så denne
f6r). Eik var best. - Plukking av askelauv 'lausmen' heim i sekker. Slike sekker til å
og stryking av almelauv er so å segja gått av bære 'lausme' i ble spu1met, vevet og sydd
bruk. Det vert ikkje tid til det. Det fyrste heime av hestetagl og hår av kurova. Det ble

8 3