Page 97 - Planter og tradisjon

vinteren: Ble kalt beit, var vesentlig bjørk; «Det er nll praktisk talt slutt med ll bruke
mest til storfe, men ogsll til hest og sauer. ville planter, bork o. l. til hjelpef6r. Men jeg
Raklene pll bjørka ble kalt brom. En sa: hugser godt, og har sjølv vært med pll, ll
'Bromen er like god som korn'. - Lauv­ samle burkne og tørke den til hjelpef6r, sær­
kjerv: Var rekna ll vera like godt som høy. lig av vanlig strutsevinge og fjellburkne,
Osp og bjørk var det dyra lika best. Lauvet Struthiopteris filicastrum og A t hyrium al­
vart oftast hausta i august før det vart laust. pestre om jeg ikke minnes feil. Nllr det led
Grunnen til at det ikkje vart hausta tidle­ ut pll ettervinteren hugg en grener av raun
gare var vel at arbeidskrafta ikkje strakk til. og ask og bjørk. De ble kuttet av i alenlange
Lauvkjerva bant ein saman med bjørkekvis­ stykker. Gjerne inne i stua ble en staur klemt
ter. Ein byrja som regel ikkje ll f6re med fast mellom golvet og gjelken, det var skav­
lauv før i februar eller litt seinare. Nllr ein hælen. Med en lang skavkniv, nærmest som
gav sauene lauvkjerv vart riset att og det en ljll, fikk en barken av ved-skjævlingen
kalla ein 'garris' (gardris?). - Skav var . over kniven eller under den. Stundom ble
bork til f6r. Ble mest brukt til storfe. Mest dette besørget i utmarken, men det var mest
brukte treslagene var rogn, osp, selje, eik om vllren nllr barken løsnet etter den første
(kvistebork). Til skavkniv ble gjerne brukt saftstigningen. Da rev man simpelthen bar­
ein gammel ljll som ble kutta av og satt pll ken av selje og alm løs med fingrene, det
et treskaft eller surra rundt ei fille. 'Skjev­ kaltes ll svega. Et sted pll Molaug heter
lingstratta' kalte ein kvistene nllr de var av­ Skjevlaholå den dag i dag. Bjørkebork og
skava. De var ypperlig fyringsved ved bjørkkvist, beit, ble mest brukt til småkrea­
baking. Dersom ein gav kyrne skav om vin­ turene, selje og alm ble sveget til kyrne.
teren mente ein ll kunne pllvise at de treivst Bjørkekrom ble brukt ved snarefangsten,
betre. Kyrehandlerne ville helst ha dyr som lokkemat for rypene.
hadde flltt slikt f6r om vinteren. - Furu­ Tidligere ble brukt lauv av raun, selje, alm
bar ble gitt til sauer og geiter. - Einerbær og ask. En del burkne ble av og til samlet og
hadde ein oppi kokande vatn og gav dyra tørret.
einerlllke. - Trausk og kveke: Ein samla Fremetter sommeren kvister en løv av
saman røttene om vllren nllr ein pløyde llk­ bjørk og lind og alm og får det i hus - til
rane, vaska de og gav de som f6r. - Vass­ vinterbruk for smllfeet. Og når slåtten er
planter: Nllr isen fryser fast i botnen, flyter undagjort på bøen har en igjen utslåttene
den opp om vllren og river med seg planter oppetter liene. Somme slutter ikke av sllltt­
(botnegras o. a.). De driver inn i viker, og onna før langt ut i oktober. Ola Sangesand,
en samlet det sammen til f6r. Liten nærings­ kalt Pilt-Ola (se P. Molaug i D.n.Turistf.
verdi» (Gyland, Tønnes Hamar). Årbok 1932) skal ha lært folk å binde de
stormaskede nettsekkene som en stappet
«Hjelpef6r: Lauv av osp, bjørk, selje o. I., høiet i og fikk det med seg. Når de var full­
ogsll bork av osp, eik, selje o. l. Opphakkede stappet og snørt, var de runde som en kjem­
kvister av løvtrær til hjelpef6r kalles bromm, pefotball, og de kunde trille nedover brat­
borken skav. Kvister av bartrær til samme tene så vannstøvet gjøv om dem nllr gresset
kalles beit. Av bartrær brukes det ikke mer» var vått (Forsand, Peter Molaug. Andre
(Holum, T. Slettan). medd. nevner også: Lauvkjerv, lyng, bork av
alm o. a. treslag; ryska. Bilde av høysekk:
«Hjelpef6r var især lauv, kjervelauv av Hoffmann 1947: 40, 47).
osp og rogn, rispelauv av eik og ask. Har og
brukt ll rake 'nerfallsløu', vel helst i frukt­ «Her er ikke mose til å bruke som hjelpe­
hager, neppe i skogen. Brom, 'll bromme te f6r, for reinsdyrlav og andre lavarter har vi
kretture', ll hakke det ytterste pll eikekvist. svært lite av her sll nær sjøen. Raunebark og
Det ble gjort under borkefletting av eik før ospebark brukes. De grener som ikke hadde
lauvet kom» (Randesund, G. Strømme). alt for tykk bark kappes opp i ca. alenlange

82