Page 95 - Planter og tradisjon

også regnet å være god til rispa lauv, og de fine knipper, og så bar man det heim på ryg­
kunne rispast om våren, uten å ta nevnever­ gen. Det ble mest brukt til kyrne som togg
dig skade. Rispclauv ble holdt for å være opp alle granne kvister. Man brukte mest
bedre enn høy, og man hadde ikke bruk for ris når det leid ut på vinteren.
mjøl til kua når man hadde lauv. Det var Man hadde den skikken at om langfredag
helst kvinnene som utførte dette arbeidet. måtte alle voksne folk i huset, Mde kvinner
Hvorvidt flink en gjente var bedømte man og mannfolk, ut kl. 5 om morgonen og dra
av hvor meget rispalauv hun hadde fått san­ på skogen og risa. De måtte gå på fastande
ket om sommeren. Rispalauvet ble sanket i hjerte, og man måtte hogge hver sin risbør
teiner og ble tørket på bakken. og bære det heim på ryggen. Hvis det hendte
Hakkalauv kalles de ytste, tynne kvistene. at noen ikke kom seg opp av senga og blei
De ble avhugget med skyru og ble ikke bun­ med på skogen, fikk de juling på senga av
det sammen. Man hogg hakkalauv om haus­ medbragte bjørkekvister.
ten mellom slåtten og skurden. Både kvin­ I skogene, steinrøysene, bergskorter, my­
ner og mannfolk var med. Man tørket hak­ rer og fjellier vokste flere slags høye planter
kalauvet på bakken. Or, bjørk, almindelig som kunde brukes til krøterf6r, ja, mange
vier (Salix nigricans)og gvitvier(Salix glaieca ble enda til regnet for meget gode f6rplanter.
og lanata) ble mest brukt til hakkalauv. - Følgende planter ble regnet for de viktigste
På seteren brukte budeiene i fritiden å gå ut til dette bruk: Artemisia vulgaris; div. høge
og hogge gvitvier til hakkalauv. Bruktes til bregnearter, serlig Eupteris aquilina; Vicia
kyr og sau og ble vandla i passelige dotter. cracca; Chamaenerium angustifolium; Equi­
Kjørvalauv. Til dette hogg man mye len­ setum limosum; Lactuca alpina; Carex ro­
gere kvister eller greiner enn til hakkalauv, strata; Filipendula ulmaria; Menyanthes tri­
og så ble de bundet sammen til kjørv, mest foliata; Deschampsia caespitosa; Ca/luna
med vridne bjørkegreiner. Kjørvene ble opp­ vulgaris o. fl.
hengt på 'ståkå' til tørk, men det måtte ikke De fleste av disse 'onna' man ved å skjære
tørkes for meget, for da druste lauvet av. - dem av med skyru, tollekniv eller man reiv
Kjørvalauv til sau og geit ble oftest hogd om dem simpelthen av med hendene. Man bar
forsommeren i tida etter jonsok. Det ble kalt det så heim i rispateine og tørket det, oftest
for høballslauv (høballen kalles tida fra på bakken.
jonsok til slåtten begynte). Høballslauvet var Når karene var på slått i fjelliene, var
godt for sau og geit, for disse dyr eter bare kvinnene med og raket. Man hadde da den
lauvet, ikke kvistene, og det var uten betyd­ regel at kvinnene foruten raksten skulle klare
ning at dette lauv manglet årskudd. Men kua å hente ei rispateine full med sankef6r for
derimot spiser også de mjuke kvistene (års­ dagen.
skuddene), og man sa derfor at høballslauv Foruten kvinner brukte også barna å dra
var for 'hardt' for kua. For kua lauva man på skogen og sanke f6r. Det var en regel at
derfor kjørvalauv om ettersommeren. Dette de skulle hente 3 bører om dagen. Disse
lauv var 'mjukt' for kyrne (hadde årsrøn­ høge planter monnet godt i børa eller teina.
ninger). Disse høge, grove plantene ble meget harde
Det var helst mannfolk som hogg kjørva­ og stive når de tørket og av den grunn ikke
lauv, og man lauva mest or, bjørk og vier. serlig likt av krøtera. Man brukte derfor å
- Osp og sylju meinte man var så verdi­ koke disse plantene eller i det minste slå ko­
fulle treslag at man ville ikke beskadige dem kende vatn over dem. Plantene ble da mjuke
ved å hogge greiner av dem til hakkalauv og bedre å spise for dyra. Hadde man sanket
eller kjørvalauv. Disse treslag ble derfor van­ reinlav (gvitmøse), blandet man laven sam­
ligvis bare brukt til rispalauv. men med dem, gjerne også rispalauv og hå
Rising ble utført om vinteren. Hver dag eller mø (frø og høyrusk fra høyståen).
måtte mannfolka på skogen og hogge ris, Kyrne fikk dette å spise som varm sørpe;
helst bjørk og vier. Riskvistene ble lagd i det kaltes 'bøttemat'» (Uvdal, A. Flåm).

80