Page 101 - Planter og tradisjon
P. 101
ren i lassevis og vore lagt upp i stål til å taka både ku og sau det opp kvart lauvet. Svartor
av. Um våren grøn frisk blåbærlyng. Blom: er her so lite av at lauvet har inga rolle spela
Stabblom slo dei og turka før blomen trena. som f6r» (Førde, Albert Soleide .
)
Vassblom [Athyrium filix-femina} tok dei
og hesja og turka. Lauvkjerv mindre brukt. «Aitterbjørk, som vokser fra stranden og
- Dei surpa, stappa f6ret i byttor og bløytte oppover til fjelds, hugges hvert 4de år løv
det med varmt vatn og gjerne potet-s6 (sø). av den, som brukes til sau og gjeit. Løvet
Turka potetstokk, halm, høyfræ og vanleg hugges i kjerver. En dags arbeid for en mann
høy, gjerne med litt silderusk. Surpe-logjen med å laua er 100-120 kjerver. Å hugge en
(væta, avtrekket) gav dei kyrne i bryning bjørk fint er en hel liten kunst. Kåbjørk
vatnet. (fjellbjørk) brukes ikke nu lenger til f6r. Før
Åt sau: Lauvkjerv av or, bjørk, rogn, i tiden ble den både !auet, og om vinteren
hegg, alm, selje, vidje. Avplukka rognelauv, ble det hugget ris av den til f6r. Riset ble
rognebær. Grøn frisk svartelyng. Grøn eine; hugget i kjipper og veltet ned i de bratte gjel,
dei fekk heile busken å gnaga av. Småhøy men en slik kjippe måtte være godt fra seg
frå fjell og utslætte. Høyfræ. Sildesalt, po gjort med kraftige risbånd, skulde den holde.
tetrusk. Dette ris bruktes til kjør. - Alm rises hver
Åt gris: Gras: Ungt gras, frisk hå, frisk 4de vinter til kreaturf6r, bladene samles om
vassarv, storsyre, tungras. Lauv, grønt, friskt, høsten efter løvfall og brukes både til sau og
av or, alm, rogn. Dei rispa or og alm. Kvite kjyr. Almen rises i små kjipper ca. 1 alen
mose (reinlav). Høyfræ, utbløytt i varmt lange. Efter risingen blir det en del sjøler
vatn, elta i lag med lauv og/eller kvitemose, (stokker). Av disse flekkes barken, almbast»
med litt mjøl på, er det vi kallar grisemat'e. (Hafslo, Jakob Bugge 1940).
Grøn frisk vassblom, derav namnet grise
blom. Dei plukka grønt potetlauv, slo varmt «Lau var mykjet brukt til mest alle beist
vatn eller potet-s6 på, og brukte. Log av fyrst eg minnest. Til kuer og ungfe var det
turka potet-stokk var nytta til grisedrikk. ask, alm og osp som mest vart brukt. Ask og
Tang: Berre dei få gardane kring fjorden osp var best. Bjørk, åre og lind var til sma
fann og nytta litt tang i f 6ret. len, og raun, helst med bær på, til bukkarne,
Elvesnelde (Equisetum fluviatile) har vore det var herrekost. Alt lau måtte hoggast um
sanka her av surne som f6r um haustene. sumaren, bittast i kjærvar og turkast. Surne
I Angedalen har bjønnekamp'e og kråke let bjørki veksa 4-5-6 år mellom kvar
fot'e (Lycopodium) spela ein stor rolle som gong dei nava. Då måtte dei snila finaste
hjelpef6r i vårknipa. riset av greinerne, men andre hogde det
Høgst i f6rverdi har vore lauv av alm annankvart år og då hatt dei altsaman inn
(rispa, og logga som kjerv), dinæst rogn i kjærven. Når ein hatt )auet, samla ein sa
(plukka, og logga som kjerv). Lauv av hegg man under armen so mykjet til ein nett
og osp (logga som kjerv, og hegg for ein del nådde i mjømni [hoften] att med fingrarne.
ogso rakt etter lauvfall) har vore nytta som Då skulde den vera stor nok for fire sauer
eit godt f6r, men gav gjerne smak på mjølka. til middag, men kydna måtte få kvar sin
Bjørk kunde ein berre bruka som lauvkjerv kjerv med askelau i målet. - Bjørkeris vart
og var då framifrå; nedfallslauv var for turt hogge meist heile vinteren og bruka helst til
og stivt. - Derimot var orelauvet (gråor) ungbeisti. Lau og ris var nokso helsigt for
framifrå både sumar og haust. Om sumaren beist, men dei måtte sjølvsagt ogso få høy.
rispa til gris og kalv (med stampa poteter og - Alm vart helst hoggen um våren når lau
varmt vatn eller mjølkeblande på). Om vet tok til å spretta. Då likte kyrna både
hausten både til lauvkjerv og rakt i sekk. lauvet og riset svert godt. Borken vart då
Etter lauvfall var det kjærkome å finna turt flekt av serskilt og hakka, turka og malet
fint orelauv å raka inn. Sjøl om ein raka det til mjøl, som vart brukt til flatbrød åt folki.
til ondebrøye, underbreidsle, so åt gjerne Dette mjølet var søtt og næringsrikt og
86
