Page 96 - Planter og tradisjon

«Lauv ble brukt, og likeens riset før lauv­ get av i Flatdal], alm, øsp, raun, ikkje bjørk
sprett. Dyra tok det gjerne. Lauv av lind og [ andre regnet bjørk med]. Bjørk til bendil,
ask var bra, men silje best. Kjerver av osp eller almebast. Eit lauvhundre = 120. Det
ble brukt i store mengder; de surret dem med måtte vere dogglaust når dei lauva, ellers ble
vier av bjørk, hengte dem opp under taket lauvet svart. De kyllde asken 3dje-5te kvart
i uthuset til tørk. Hestene tok dem gjerne, år. Det var masser av kalla [styvd ask] »
sauene og kuene også. 'Om det mangler et (Seljord: Flatdal).
dyr noe, så det ikke tar stråhøy, så tar det
lauv'» (Hedrum, Martine Vestrum; se også «Det blei drivi groft me lauving om som­
Dryopteris og Elytrigia). marn. Alle større ospær var kyllt. Ospelau­
vet blei tørka og gjemt til vinterfor. Det var
«De brukte svært mye lauv som krøtter­ særlig godt til hest, men da måtte det rispas.
for, men ikke senere enn 1904. Osp var best, Men mest blei det brukt til kuer, og da var
men eik ble også brukt. Om våren fikk det bare hogd opp. Rogn var allerbest, kuene
kuene stundom friskt lauv av osp og eik. - likte det enda bedre. Til sau blei det mest
Skav ble også benyttet i dårlige år, f. eks. brukt bjørkelau. Skav: På små jordveier for
1904. Osp best. En eldre dame forteller at lenge sia skavde de litt. Da bruka de helst
de bar furustokker ( opp til 10 cm diam.) inn en banekniv (som de enda bruker til å pusse
til sauene, som gnog barken av dem. - Våren tømmer rundt med). Det lauvet som de
1905 fikk kuene 'mose', reinlav» (Sandar, hakka, blei mest kjerva, men kjærvene blei
Bertil Lunde). ikke satt i stakkær» (Siljan, Ole Rød).
«Til kreaturet om vårene bruktes surroga­
«Skav av osp, rogn og selje ble brukt til ter, som med et fellesnavn var brom. Toll­
dyrefor, men det er forholdsvis lenge siden. har, einarbar, bjerkeris, åspebark og grener
Lauving ble brukt så lenge det var vanlig
med sauer på gårdene, og ellers i nødssitua­ som var for tynde at 'skave' blev lagt i bå­
sene, eller dyrene kom ut og spiste i haugen.
sjon opp til siste krig. Da ble det også brukt Grålyng [Ca/luna] er nevnt og det monna
islandslav, eike- og bokenøtter til gris. Grise­ mest når man gik 3-4 mennesker med sigd
blekker [Cal/aj var tilleggsfor til grisen opp
til 1930-årene. I verste vårknipe ble prøvd eller ljå og samlet den. Men også silje og rogn
og eik var brom» (Gjerstad).
med bjerkeris og granbar til krettur. Briske­
låg ble foruten til mange andre ting også «Tidlig om våren ble rognelauv samlet til
brukt i fjøset til bløyting av hakkels, høymø de ungdyra som stod inne når de andre var
o. l.» (Stokke, Olav Hagelund). på skogen. Senere ble også selje og hassel tatt
med, borkna (store bregner), og når honn­
«De lauva hvert år, sa far, osp og or. Se­ sløja [ Anthriscus] blomstret, måtte de gå og
nere gjorde de det bare når de fikk for lite rive den opp. Den ble også gitt til kyrne.
høy, da rispet de ospelauv. Hogde ned Om høsten kom så lauvinga. Da ble kvister
trærne, rispet av alt lauvet og tørket det på med lauv på buntet i kjerver. Treslagene var
bakken. Og så tok de bark av osp og helst da osp, ask, rogn, og litt alm. Om vinteren
rogn, den var det finaste. På vårparten bruktes skav (bork) av osp og rogn. Alt
sanket de måsa [Cladonia rang.]. Det ble dette gjelder når det er lite for, men det er
fortalt fra gammelt at de tok kvekerot [se brukt i min tid» (Austad, Ragnh. Ramsland).
Elytrigia] . De vanna ut hestegjødsel og ga til
kua [ det hadde medd. selv sett] » (Tjølling; «Osp til for: Ein hogde trea i august­
Nils Dreng; en annen medd.: «I Tjølling ble september og hausta lauvet i kjerv. Ospegrei­
osp hogd i lassevis til f6r 1 allfall til ca. nene lot ein ligge til ut på ettervinteren og
1944»). skov det da. Borken var ikkje så ram (beisk)
da. Det viser også haren, han liker borken
«Godlauv var ask [som det er uvanlig me- betre ut på vinteren. - Kvister på etterjuls-

81

1
6 - 1 1.,mcr og. tr;idisjon