Page 93 - Planter og tradisjon

lauv. [Best til skav var] formodentlig den om høsten, serlig osp og or. Karene på går­
lyse basten på furua, tall-bork» (Engerdal, den kjørte så lauvet til gårds i ei 'lauvskrye'.
Ottar Andersen). Almindelig l a uvi n g foregår den dag idag,
men i mindre målestokk. Her i bygda har
«Folk har sanket lauv av selje (best) og det neppe vært samla måså (lav) i noen ut­
bjørk. Bark ble skavet av selje (best), osp og strekning hverken før eller i nyere tid» (Få­
rogn. Julekvelden skulle ingen husdyr f6res berg, Olav S. Jørstad).
med kvist, bete som det sagdes; det gjalt lauv
av alle slag, og bar. - Det bruktes også me­ «Om bruk som vedf6r kan nemnas: Bjør­
get :l. rispe lauvet av selje og rogn. Dette ble kelauv var det vanlegaste sankef6ret, truleg
som regel lagt til side i låven og brukt til kua fordi at bygda ligg såpass høgt (600-800
med same den hadde kalvet. Det ble reknet m o . h.), difor var det så lite av de andre
for lettfordøyelig f6ring, og skulle gi kua trea at det kunne ikkje forslå å sanke lauv
krefter til å begynne mjølkinga. Dyra ble av dei. - Av hogge lauv var det to slag, alt
fete og fine av dette. Det ble og brukt ore­ etter hogstmåten. Det var saulauv og bit­
lauv, men det ble visstnok mest brukt til lauv. Saulauvet var bulta, d.v.s. kvisten var
sauen» (St. Elvdal, Per Fossum). avhoggen /leire gonger, for her var det berre
sjølve lauvet som var tenkt til f6r, og d a
«Utslått er all slått på uedla mark utafor berre til geit og sau. Dei kunne da ofte hogge
skigarden om jordet (jordet = heimebøen). ned heile treet, så tok dei kvistane, finger­
Ein kunne kanskje våge å spesifisere utsl:l.t­ tjukke og meir enn det, hogde dei passe lange
tene i myrslåtter, engeslåtter, og skogslåtter. og hatt i kjørv. Ein kjørv var ein bundt på
Eit enge er åpen, graskledd strand ved å 8-1 0 handfulle grep. Kjørven vart hunde
eller elv, eller stundom sjø. Det er fastare ihop med sveig, ein mjuk kvist, og lagt saman
jordsmon på eit enge enn på ei myr, og det i ei lauve. Ei lauve var eit lag med kjørv,
ligger frammed eit ope vassfar. opplagt pålag som hoggen ved, eller sett i
Skogslåttene kunne være så mangt. På stakk. Lauva eller stakken vart så stytta
store snauer (som snauene i vår tid) på rå godt opp med staurar og trelegger og grov
mark var det gras som liknar myrgras, og på kvist på ymse leider. Det var gjort så det
fastare mark den mjuke, frodige, nokså stutte ikkje skulle velte ned att, eller bli skipla og
rysken [Deschampsia flexuosa]. Nær kjelder øydelagt av kryter som gjekk på beite i sko­
og bekker veks rubbgras: Bøtngras, Filipen­ gen. Stundom laga dei som ein hjell og la
dula ulmaria; storlushatt, Aconitum sep­ lauvet på så ikkje kryter skulle nå det. Var
tentrionale; (små)lushatt, Geranium silvati­ det ei lyu (ein utlåve) i nærleiken, kunne dei
cum, stundom også eldmørkje, Chamaene­ bera lauvet inn der. - Bitlauvet var åt kua.
rium angustifolium; torte; Lactuca alpina, Det var ikkje bulta, kvisten var ikkje av­
og dertil stundom vendelrot, sløkje o. a. hoggen fleire gonger, for her var det ikkje
Ikkje bare graset heitte rubb, men staden der berre lauvet, men likeså mykje sjølve kvisten
det vaks kunne og bli kalla rubb. Eit rubb som skulle tene til f6r. Kua beit, derav bit­
som ein mann brukte å slå for litt lang tid lauv. Handsaminga elles var som for sau­
attende, beiter Nilsrubbet den dag idag» lauv. Om vinteren vart lauvet køyrt heim
(Åmot: Engerneset, forkortet etter brev fra og brukt etter kvart. Saulauvet vart gjeve
Olav Teppen til A. Ropeid 6.1 1 .56). småkrytera på den måten at kjørven var
løyst opp og rivi utover ute på snøen, meire
«Om vi ser bort fra alle de viltvoksende sjelden inne på tallen (tadden). Småkrytera
planter fra de n a turlige enger som er blitt nippa så lauvet i seg, men mykje vart sjølv­
høstet på vanlig måte, er det blitt samla en sagt nedtrakkaog oppsmuldra. Bitlauvet vart
del lauv til krøtterfor. Folk rispa lauv, kan­ lagt inn i båsen til kua, og var det ikkje alt­
skje helst av æ{m og sø{ju. Min mor var som for grovt, åt ho alt saman, både lauvet og
lita gjente med budeia og råkå sammen lauv kvistan. Den kvisten som vart att anten av

78