Page 92 - Planter og tradisjon

land). - «Utenom det som vart nytta til Først noen bidrag, som hver for seg gir en
åker, var der lite dyrka mark og nesten ikkjc samlet fremstilling fra en enkelt bygd. (En
kunsteng i 1880-1890-åra» (Laudal). - del av dem er kommet inn som svar på spør­
«Berre dei mest framtøke bønder kunne reskjemaer fra Norsk Etnologisk Gransking.
kast ti høyfrø ti attleget. Dette frø var Siden flere er svært lange, blir meddelerens
oppsop frå lem og låve, for det meste berre navn som regel tilføyd.)
ugrasfrø, og av det var det nøgda av i jorda
frå før. Noko heimeavling av grasfrø var «Til f6r brukte de lauv av sylje, rogn 015
det ingen som dreiv med. Dei brydde seg i bjerk. Mange brukte også or. 'Det ska vera
det heile lite om å få bra f6ravling på heime­ beste lauvet, mest næring i det, sier de. Men
jorda. Markaslåttane gav det stråf6ret dei det var stramt i smaken. Vi fikk ikke kua
trong» (Støren). - «I slutten av 1 8 80-årene til å eta det.' [En annen medd.] : Det var
var kunsteng knapt begynt. De slog vollhøy» vanskelig å bevare orelauvet, fordi det blir
(Leksvik). - «Første gongen her var sådd svart. Men nede i bygdene rispet de det. De
kjøpt grasfrø, var omkring 1920» (Tjeld­ tok også 'skav' av rogn og 'ris' av bjerk. -
sund). 'De brukte meget lauv av osp og rogn, kjer­
vet det. Da det begynte bli lite av osp og
F6rsank og sankef6r generelt rogn, begynte de ta or også. Noen hakka or,
Fordi det ble avlet så lite f6r på innmarken, men laget kjerv av andre'» (Oslo: Nord­
og kjøp av f6r så å si ikke forekom, ble be­ marka og Sørkedalen).
hovet dekt på andre måter, med stort slit og
mye folkehjelp. Gras og ugras fra innmark «Almelauv til griser. Ospelauv til hester
ble utnyttet så vidt mulig, men kvantita­ (sauen mister ulla av ospelauv). Seljelauv og
tivt betød det lite. Det vesentlige var marka­ bork til sauer. Askelauv til høner og kuer,
slått på myr og i skog, og f6rsank i skog og likeså orelauv og rognelauv til kuer» (Asker,
li og fjell. Meget av dette gikk inn som regel­ Nora Granberg).
messige ledd i årets gårdsarbeid, både i gode
og dårlige tider; men i uårene måtte en ogs11. «Ælmelauv te grisane. De hakket og kokte
gripe til utveier som ellers ikke var vanlige. også almelauv te kuene. Osp te hesta, det var
Alt dette utgjorde en viktig del av folks ut­ reine medesinen. Ospebark mest te sauen. Vi
nyttelse av den ville floraen, fra trær og bus­ lauvet mange hundre, kanskje 700, kjerv,
ker til mose og lav og tang. Mange som frem­ omtrent 1 m lange. De ble stilt rett opp på
deles lever, har vært med på dette. Minnet låvegulvet. Det var alm, ask, osp, or. Bjerk
er bevart i muntlig tradisjon, og der er syn­ var det lite av, så bjerk ble bare brukt til
lige minner i form av utløer, som står til kjervekvist. I (omtrent) 1 9 07 var det så tørt
nedfalls, i gamle redskaper, som det ikke er at de fikk ikke høy. De laget doning og fylte
bruk for lenger, og i gamle rettsregler og låvene med slikt f6r, og berget seg bra»
bruksrettigheter, som har mistet sin opprin­ (Bærum, Nils Brenne).
nelige mening. Utslått og f6rsank førte til en
oppsamling av kunnskap om ville planter, en «Like til senere tid har folk brukt lauv
kunnskap som tradisjonen bar fra den ene til f6r. Sommarlauv før slåttonna og haust­
generasjon til den neste, sammen med en lang lauv etter, og enkelte ganger rappalauv av
rekke av plantenavn og botaniske termini. seljekaller på jordet om høsten. En alminne­
Nå holder meget av denne kunnskapen på 11. lig gård tok 2-300 sneiser a 10 kjerver om
forsvinne sammen med det praktiske, kon­ året. 'Go-lauv', selje og rogn, var regnet som
krete grunnlag for den. Derfor er det nød­ best, men en tok lell mest bjørklauv. -
vendig å gi en oversikt over emnet her, selv Gammalt attende skavet de bork til både
om det også har vært behandlet av andre folk og fe, en finner uttrykket i gamle skyld
tidligere (bl. a. Stoltenberg 194 7, Hoff mann om hvor mange dyr gården kan fø når de
1 9 47, Valen Sendstad 1964). brukte skav og beit og annet som mose og

77