Page 91 - Planter og tradisjon

tebær) samt flogrogn, som fllr kuene til å ikke selv kunne lese, eller som, hvis de kunne
'fly', løpe. lese, ikke hadde lett for å identifisere disse
fremmede navnene med de plantene de kjente
Latinske legeplantenavn assimilert i norsk. fra sin egen utmark? Sannsynligvis har veien
- De fleste av de latinske plantenavn som gått gjennom personlig kontakt med embeds­
er ght inn i norsk språk, gjelder stue- eller menn (sml. Høeg 1 9 73).
hageplanter, som geranium, hortensia. De
fleste av disse er høyst ett hundre til to hun­
dre år gamle. 10. Sankef6r og markaslått
En helt annen bakgrunn har de gamle Omlegging av driftsmåtene
navnene på legeplanter (Høeg 1971 ). Noen Norsk landbruk og skogbruk har gjennom­
av disse navnene er vanlig kjent og sterkt gått en revolusjon som begynte i forrige år­
utbredt, andre av dem finnes bare hist og her hundre, men har røtter i 1700-tallet. Den
og på isolerte steder; særlig de siste er ofte største enkeltfaktor har vært forbrennings­
blitt sterkt forandret og kan opptre i tallrike motoren. Men lenge før den kom inn i bil­
varianter, noen av dem preget av folke­ det, hadde andre hjelpemidler, redskaper og
etymologi. Av slike legeplanter kan nevnes: maskiner, nye driftsmåter og planteslag, nye
Achillea millefolium, røllik, milleforium gjødslings- og f6ringsmåter vært med på å
Acorus calamus, kalmusrot endre eldgamle arbeidsforhold.
Aquilegia vulgaris, akeleie Til f6ring av husdyrene, som det gjerne
Artemisia abrotanum, abrodd var mange av på gårdene, ofte alt for mange,
Chrysanthemum balsamita, balsam spilte høy fra innmark liten eller ingen rolle
- vulgare, reinfann, tannsi i det gamle jordbruket. Selv etter at veksel­
Hyssopus officinalis, isop bruk ble vanlig, fikk 'attlege' bare ligge, og
Levisticum officinale, løpstikke det som da grodde opp, var for en vesentlig
Matricaria chamomilla, kamilleblomst del å kalle ugras.
lv/enyanthes trifoliata, bukkeblad, trifo- Riktignok kan en spore de første tegn til
lium bruk av sådd kunsteng i opplysningstiden.
Potentilla erecta, tepperot, tormentilla Selskabet for Norges Vel, embedsmenn og
Sa/via of ficinalis, salvie andre arbeidet for økt og forbedret engkul­
Valeriana sambucifolia, vendelrot, bald­ tur, og kløver- og timoteifrø ble avertert til
rian salgs i første del av 1800-tallet. Likevel slog
Dette er dels ville planter og dels arter kunsteng ikke riktig gjennom før i 1880-
som hørte med til den faste bestand i kloster­ 1890-årene, og til dels senere. Ikke sjelden har
hagene. Felles for dem er at de er nevnt i tradisjonen i bygdene bevart minnet om når
middelalderens legebøker, for eksempel av det begynte, og kanskje hvem som begynte.
Henrik Harpestreng ( død 1244 ), som også I mange bygdebøker er det gjort rede for
var kjent i Norge. For de dyrkede artenes denne overgangen. Her bare noen eksempler:
vedkommende er det rimelig at navnene har «Sogneselskabet for Sigdal og Eggedal ble
fulgt med plantene når disse ble spredt fra stiftet 1862. Alt i 1863 tinget bøndene gjen­
sted til sted, også ut til de fjerneste bonde­ nom selskapet meget betydelige mengder eng­
hager. Vanskeligere er det å forstå samme11- frø (timotei, div. slags kløver, spesifisert)»
hengen når det gjelder viltvoksende planter (Sigdal). - «Far var den første bonden som
som tepperoten. Det er intet som tyder på sådde kunsteng, i 1 8 70-årene. Han sådde
at den er blitt dyrket i klosterhager, og her timotei. Presten hadde sådd kløver tidligere»
i landet har den sikkert aldri vært plantet (Tjølling). - «Grasfrø, timotei og kløver,
inn noe sted, dertil er den alt for almindelig. kom til bygda um lag 1880. Fyrst dei sei­
Den var vanlig nevnt i legebøkene. Men naste 40 år er det blitt ålment med grasfrø»
hvordan er det latinske navnet kommet der­ (Heddal, skrevet etter 1948). - «I 1890-
fra, og fra de boklærdes krets, ut til dem som årene var det ikke kunsteng i bygda» (Gy-

76