Page 90 - Planter og tradisjon

skjellige. Noen sa at også fjellris skulde være kom til å høgge treet, fekk tannpina» (Kvam
med» (Ålen. Blodrot, Potentilla erecta, er NT. I dette tilfelle altså ikke ni slag).
ikke treslag). - «Tivebast og vendelrot vart I forbindelse med kurer med ni slag ved
brukt mot engelsk syke. Dei trudde fullt og blir stundom nevnt 'han-ved' (et eksempel
fast på at det var småkallan som var årsak ovenfor), sjeldnere 'ho-ved'. I følge Hagen
til den sykdommen» (Kvam NT). - «Borna (1942:29, som siterer Bergh 1925:142 og
fekk stundom ein sjukdom som vart kalla ris Hermundstad 1936:165) skal hanved være
(engelsk sjuke). Til råd mot den samla dei «older, brisk, hægg, raun, rabb, grønvie, tys­
·
saman ni slags ved, av disse laut ti ved vera bast, leave, vivank» og hoved «bjørk, grøn,
den eine, dei andre otte var det ikkje så furu, sulje». - Også nevnt s. 113.
nøgje kva slag det var. Ble kokt, vatnet
Han- og huntrær nevnes fra Sunnmøre av Strøm
gjemt på ein potteflaske i eit rom hvor ingen ( 1 762 :543) : Mot gust, alvgust, ble røkt med svovl,
lå og sov, vasket barnet tre torsdager på salt, mel og alvnever. «Andre lægge til de fire be­
voksende måne, vart det vaksan [ skal vel nævnte Sorter; en Decl Knoppe af 9 slags Træer,
være minkan, OAH] inn i mellom, så vaska (thi Knoppe skal tages af Han- og Hun-træe). » En
dei ikkje før det vart nøan [nyan?] att. Bant skulle tro at en øvet botaniker som Strøm her sikter
så ein ulltråd runt hodet på barnet» (Sørli). til han- og hun-individer av særbu trær som Salix og
Populus, altsll noe annet enn den tydeligvis diffuse
Som det sees er det atskillig variasjon i folkelige bruk av ordene som ellers er nevnt.
denne kuren, bl. a. for så vidt som bark kan
bli brukt i stedet for ved. Tysbast blir nes­ «I 1944 fortalde ein mann frå Romedal
ten bestandig nevnt som en uunnværlig be­ at dei der i sin tid brukte eit utkok av 9
standdel. Når kuren i foreliggende materiale planter som dei vaska seg med mot engelsk
bare er notert fra Østlandet og Trøndelag, sjuke, rakitis. Han hugsa fem: Vivan, slyng­
kan dette henge sammen med at Daphne er plante med raudblå blomar, måtte være Sol.
sparsom på Vestlandet. dulcamara; tysbast; blad av Rh. frangula;
Ni slag ved har også hatt annen anven­ hestehovblad; blomar av balderbrå» (medd.
delse: «Mot ringorm skulle dei sanke ni slag av G. Kirkevoll).
tresorter, gje dei eit uppkok, drikke av vatnet
og vaska seg i det. Det bøtte» (Førde). - Utvidelse av anvendelsesområde. - Når
«Ni slag ved, derav trollhegg / Rhamnus en plante, kanskje med god grunn, har fått
frangulaJ, var middel mot utslett i andlitet. ord på seg for å hjelpe mot en sykdom, er
Veden vart kokt. Alvelde var utslett kring det svært vanlig at den blir tatt i bruk også
munn og nos. Mot alvelde brukte dei [også] mot andre sykdommer. Det er for eksempel
vatn som det var blese på med smidjebel­ ikke tvil om at de eteriske oljer, og til dels
gen» (Jølster. En annen medd.: «Eit av kvact andre innholdsstoffer, i einer og mange
strå på marka mot alveld»). - Mot vatter­ skjermplanter kan virke på den menneskelige
sot og poliomyelitt, Oppdal, se Juniperus. organisme og ha en gunstig virkning mot
«For tannverk skulle man hente stikker v visse sykdommer. Men når de samme plan­
a
9 forskjellige slags trær og stikke ned i den ter blir brukt mot en lang rekke andre syk­
syke tanna med dem alle, en etter en, slik at dommer, er det å tillegge dem krefter som
det kom litt blod på hver stikke. Etterpå de ikke har.
skulle de kastes på et sted hvor man aldri
kom mer» (Uvdal). - «Mot tannverk skulle Ordets makt over tanken. - Noen navn
dei finne ni slags 'hanved' og spikke fliser av kan vekke slike assosiasjoner at det kan føre
og stange tennene med, og so gøyme flisane til anvendelse som ikke har noen reell beret­
ein stad der dei aldri kom meir» (Seljord). - tigelse. Et eksempel er at reinfann er blitt
«Dem smidd te små trepinna og stakk mil­ brukt mot tannverk i Troms, sikkert fordi
lom tennern når dem ha tannpin, ne'me tann­ den der er blitt kalt tannsi, avledet av det
kjøtte te dem fekk blod på pinnan. Så skoll gamle latinske T anacetum, eng. tansy. Se
pinnan sættas ti et fersk tre. Men den som også Ligusticum, Valeriana, Viburnum (hos-

75