Page 89 - Planter og tradisjon

ler: Buflog, Elaphomyces; blokkebær, Vacci­ vært brukt til ulike kurer. «Høymograut på
nium uliginosum; marihånd og andre orki­ tannbyll, verkefing og kong» (Hole). - «For
deer med knoller. Merkelig nok later det gikt koka dei opp høyfræ og hadde i klutar
ikke til at slik bruk er blitt gjort av planter som dei la på dei vonde stadene» (Bø T). -
som kan minne om andre kjønnsdeler (f. eks. «Opsobet fra løa ble kokt til grød. Det var
Equis. arv., Majanthemum, Typha). udmerket mot hævelser, verk i rygg og ledd»
Til folkelige legeplanter i Norge hører et (Høvåg). - «Mot forkjølelse kokte di en
betydelig antall dyrkede arter, som sannsyn­ grøt av høifrø, som ble lagt i en ullpose på
ligvis alle opprinnelig er blitt innført. For brystet, så varmt som mulig» (Tveit). -
noen fås vedkommende kan dette ligge langt «Høyfregraut og havregraut kunne driva
tilbake i tiden (s. 31 ). attende svullar eller få hovne lemer til å
Viktigere har imidlertid de ville vekstene setna» (Kinsarvik). - « Ved forstuving vart
vært. Detaljene om dem er nevnt under de høyfrø (eller hestelort) og havremjøl kokt
enkelte arter. Her skal bare pekes på noen og lagt varmt på» (Syvde). - «Mot kverke,
generelle trekk i tillegg til det som er sagt kversull hos hesten brukte di høifrø, opsop
foran om signaturlæren. (Bruken av lege­ fra løa, med kokende vann på. Bøtta i en
planter i norsk folkemedisin har tidligere sekk og hestehodet opp i sekken. Et probat
vært behandlet av diverse forfattere, særlig middel» (Hægebostad). - Se også Achillea
inngående av Reichborn-Kjennerud.) mill., Modalen.

Innsamlingen av legeplanter skulle van­ Ni slag ved. - Dette er et velkjent og
ligvis helst foregå omkring jonsok. «Skulle viktig middel i folkemedisinen. Særlig ble
plukkast jonsoknatta, på denne tida er det brukt mot rachitis (engelsk syke, svek,
blomsten på det kraftigaste» (Vossestr.). - risklenhet): «Brukt mot svek. Ungen skulle
«Alle slags lækjegras burde ein helst samla vaskes i en låg kokt på 9 slag ved. Denne
jonsokaf ta, da er dei ster kaste. Ein tur kar dei kuren har jeg truffet på i Fyresdal, ved Fe­
helst i skuggen og brukar dei fyrst når dei er munden 1909, i Orkedalen 1915. Her i Fy­
turre vortne» (Kinn). Men det kunne også resdal har alle 9 slag vært nevnt, men nå er
hete: «Persøk, 29. juni, skulle bloma og det ingen som kan regne dem opp alle sam­
planta til medesin iakast» (V. Slidre). men. Men tysbast og flogrogn skulle være
'Tre torsdagskvelder på rad' spilte en stor med. Ved Femunden sa de tybast og 8 andre
rolle i folketro, også når det gjaldt innsam­ slag ved. I Innset og Rennebu sa de 9 slag
ling av legeplanter. lauvved, men tysbast måtte være med,,
Månen hadde innflytelse også i dette til­ (medd. av E. Stoltenberg). - «For risklen­
felle (sml. s. 110 flg.). het ble ni sorter ved kokt sammen. Disse
var: Bjørk, rogn, eine, osp, hegg, gran, furu,
Markemel. - Pulver som en kan finne i vidje og tjuksbaks. Oppkoket ble hatt i
gammelt markspist tre eller mellom bark og balje, og barnet skulle bades i ni døgn. Badet
ved, er blitt brukt en del: «Barkemel, gult skulle vare i fem minutter. Barnet skulle ikke
tremel, anvendtes i Valdres i gammel tid vaskes før det var ferdig med hele kuren»
som pudder til småbarn og syke» (N. Aur­ (Brekken). - «I mine guttedager hørte jei;
dal). - «Heksemjøl, makkemjøl i tørt tre, snakk om 9 slags ved, som ble kokt lenge,
ble brukt til å stoppe blødning med. Ble og avkoket brukt mot engelsk syke, rachitis»
strødd over såret» (Uvdal). - «Mot gnag­ (Oppdal. En annen medd. : Viburnum hørte
sår, f. eks. av riding, strødd dem på mark­ med blant de ni). - I Soknedal var kjyssve'
mjøl som dem fann på treom» (Beitstad). en av de syv sorter bark som koktes sammen
til medisin mot den engelske syke. - «Mot
Høymo (også kalt høyfrø, høymæle, høy­ risklenhet (engelsk syke) ble det gjort et opp­
mø o. a.). - Dette er oppsop fra låvegulvet, kok av barken av: Blodrot, kjoksbaks, bjørk,
for en stor del ugrasfrø og agner. Det har hegg, osp, ene, granbar, furu, or, altså 9 for-

74