Page 88 - Planter og tradisjon

da åkerriksen fremdeles var vanlig i engene, og meget på folkemedisinens erfaringer, men
forsøkte gutter å lokke den til seg ved å et­ samlet dertil sitt eget erfaringsmateriale.
terlikne dens 'sang' i lune sommerkvelder. Imidlertid var skolemedisinen også like frem
De brukte en flat trepinne med hakk langs til 1600- og 1700-tallet i høy grad preget av
kanten, og en annen pinne til å stryke opp teorier som var like irrasjonelle og like ska­
og ned langs kanten. Stundom ble det satt delige som folkemedisinens overtro, og som
en spiker i øvre enden av første pinne, og sammen med den ubetingede tillit til de
på denne spikeren ble lagt, på tvers, en tredje klassiske forfatteres autoritet hindret selv­
pinne med et passende spikerhul gjennom. stendig fremgang. Et eksempel på teorier er
Når en brukte apparatet, begynte tverrpin­ læren om de fire elementer, som førte til at
nen å danse rundt. legemidlene ble inndelt i tørre og fuktige,
varme og kolde. Lengst av alle lærebygninger
holdt signaturlæren seg. I følge den skal den
9. Ville legeplanter og folkemedisin ytre form og farge av planter, dyr og stein
Ved første blikk kan det virke som om fol­ vise hvilke sykdommer de kan brukes mot.
kemedisinen utelukkende er bygd opp på Ideen hører til eldgammel folkemedisin, men
overtro. Det kan da heller ikke nektes at det den ble satt i system og opphøyd til lærd
magiske tenkesett gjør seg sterkt gjeldende. skolemedisin av Paracelsus (Theophrastus
Men der er også noe mer. Det vi kaller pri­ Bombastus von Hohenheim, 1453-1541).
mitive folk verden over har hatt en forun­ Skolemedisinen kom senere på andre tanker,
derlig evne til å finne frem til vekster som men i folkemedisinen levde ideen hårdnak­
kan spises og vekster som kan brukes til an­ ket videre frem til vår tid, også her i lan­
dre formål, og de har hatt kjennskap til det, - uvisst om dette i noen grad skyldes
hvilke vekster er giftige, hvilke virker opp­ fortsettelse av gammel folkelig tradisjon eller
kvikkende eller påvirker organismen på an­ om det helt er følgen av innflytelse fra skole­
net vis. Kjennskap til virksomme legeplan­ medisinen.
ter har vært en like selvsagt ting som kjenn­ En del av de plantene som har vært brukt
skap til matnyttige vekster. i norsk folkemedisin har sikkert vært det på
Det er ingen grunn til å tvile på at det har grunn av signaturlæren, uten at folk har visst
vært slik også i vårt land. Den norske flora det, og uten at de ville ha trodd det om det
omfatter ikke mange viltvoksende virk­ var blitt sagt. Noen eksempler:
somme legeplanter, men det er overveiende Mot gulsott: Gul vegglav, Xanthoria pa­
sannsynlig at praktisk talt alle har vært kjent rietina ( dessuten gulspurv, gul silketråd).
og brukt før skolemedisin og noe slags viten­ Mot blodsykdommer: Rotstokken av tep­
skap kom inn i bildet. Denne kunnskap og perot, Potentilla erecta, som er rød inni.
bruken av den utgjør den egentlige, den ra­ Storfe skal kunne få rødsott (blodpiss) om
sjonelle, folkemedisin. de blir slått med orekvist eller om en rød­
Men etter hvert kom andre faktorer med stjert flyr over dem eller under buken på
i spillet, - på den ene side overtro, på den dem ute på jordet.
annen innflytelsen fra skolemedisinen. Mot rosen: Rød myrmose, Sphagnum.
Det har of te vært gjort forsøk på å skille Mot leddgikt o. l.: Leddved, Lonicera
mellom den rasjonelle, realistiske folkemedi­ xylosteum; misteltein, Vicum album; hønse­
sin og den overtro-pregede trolldomsmedisin, gras, Polygonum persicaria.
men der er ingen skarp grense. Det magiske Mot utslett, særlig helvedesil : Planter
d
tenkesett har preget folks forhold til naturen med lange krypende stengler som brer seg til
og alle hendinger i livet, og i særlig sterk alle kanter, som nårislegras, Linnaea borealis;
grad måtte dette gjelde i så alvorlige situa­ legeveronika, Veronica officinalis; kattefot,
sjoner som sykdommer og ulykker, fødsel og Antennaria dioica.
død. Afrodisiaca: Planter med ett eller annet
Skolemedisinen bygde opprinnelig i mangt kuleformet organ som kan minne om testik-

73