Page 87 - Planter og tradisjon

«Dei brukte vera oppe jonsoknatta. Tau­ planteart. Den følgende oversikt innskrenker
sane plukka da blomstra som dei hatt kransa seg derfor mest til henvisninger.
av som dei hengde opp i huset jonsokdag. Blåseinstrumenter av hule plantedeler: (1)
Det var alle slag blomstra so kransane var Fløyter og piper av barksylindre. Mest laget
svært pene. Dei kunne vera so ei halv alen av selje (se Salix caprea) eller rogn, sjeldnere
og opp til 18 tomma i tverrmål. Kransen andre treslag. - (2) Blåseinstrumenter av
vart hengd under takje, under ein bjelke eller hule stengler. Særlig sløke og kvann (Ange­
oppe under sperrene i ei sperrestove og midt lica silv., archang.), liknende også av tyr­
i stova» (Kinn, etter en 85-åring, 1935). - hjelm (Aconitum), hundekjeks (Anthriscus).
«Det var så mye av den blomsten [Knautia] En annen type er halmpipen (Gramineae).
heime, og som barn kalte vi den rauknapp. På enklere måter kunne en bruke løvetann
Vi brukte den sammen med søteknapp [Tri­ (Taraxacum), elvesnelle (Equis. fluv.) o. a.
folium pratense J i jonsokkruna, som var la­ - (3) Piping i blomster, særlig då (Galeop­
get av papp med huller som vi stakk bloms­ sis), også torskemunn (Linaria).
ter inn i» (Vik SF). - «Ved lek av brude­ Lur: Overveiende av never (Betula), sjeld­
tog og begravelse ble der laget kranser. De nere av or ( Alnus).
ble bundet uten tråd eller andre hjelpemid­ Ikke-hule blåseinstrumenter: (1) Blåse mot
ler. Plantene var rød og hvit kløver, tiril­ kanten av blad, særlig 'grasstrå' (Gramineae),
tunge og tepperot» (Osen). 'geitskjørpe' (Convallaria). - (2) Never
« [Santhanskvelden] pynta de med lauv (Betula).
(rogn og all sort) punn !ofte så det lava inni Smell: (1) Blad av lauvtrær. En holder
husa, og ein' på golvet. Blomster sett dem i venstre hånd med pekefingeren bøyd inn mot
glass, især fann dem ti santhansgoll [ visst­ tommelfingeren så at det blir en ring, legger
nok her Melandr. rubrum, men navnet også et blad, f. eks. av or, hassel eller osp, over
brukt om Geran. silv.J» (Stokksund). - hullet, og slår mot det med flaten av høyre
« [Santhanskvelden hadde de] santhansgoll i hånd, så at det går hull i bladet med et skarpt
krukka, og pynta med lyng og lauv» (Ør­ smell. - (2) Poseformete blomsterdeler: Re­
land). vebjølle (Digitalis), klokke (Campanula),
Om pynting med bjørk til St. Hans, se smelle (Silene). - (3) Blærene på 'smelltang'
Betula; med pors, se Myrica; med hegg, se (Fucus vesic.).
Prunus padus. Brurakrans, se Ranunc. re­ Det er et felles trekk at når barn bruker
pens. Se også Orchis, Digitalis. blåseinstrumenter og frembringer lyder som
de voksne finner trettende eller stygge, kan
Musikkinstrumenter og l&teredskaper. barna få beskjed om at det blir regn om de
Barn elsker å lage låter - og ulåter. Plante­ blåser slik (se bl. a. Galeopsis).
veksten fra vår til høst har skaffet dem ma­ Barn kunne også, om nødvendig med hjelp
teriale til redskaper og instrumenter, som av de voksne, lage seg en del låteredskaper
spenner fra de enkleste hjelpemidler til å av veden av et hvilketsomhelst treslag. E t
lage smell eller pip med, og til fløyter som par eksempler:
har vært med i vår fineste og mest melodiøse Kråkeskremme: Dette var en liten kasse,
folkemusikk. åpen på i allfall en side, og med et rundt
Noen av disse instrumentene kunne bare skaft som gikk gjennom to motstående sider.
lages med plantedel fra en bestemt art. Til På skaftet, inne i kassen, sat det fast et hjul
andre slags låteredskaper fant barna materi­ med dype hakk langs kanten, og et tynt elas­
ale i mange slags bla<,l eller strå eller hva det tisk trestykke var festet til trekassen med den
kunne være, selv om de ofte, konservative ene enden, mens den andre enden var presset
som barn er, holdt seg til det ene slaget som mot kanten av hjulet. Når en holdt i skaftet
de en gang var blitt vant til. og svinget kassen rundt, kom det en sterk
De foreliggende opplysningene om alt dette trommelyd.
er så vidt mulig meddelt under den enkelte Lokkeinstrument for åkerrikse: I den tiden

72