Page 86 - Planter og tradisjon

en la 7 forskjellige blomster under hodepu­ som et ledd i en mer organisert lek, særlig
ten St. Hansaften, ville en drømme sant» knyttet til «bryllup» som barna feiret, eller
(Hølonda). - «St. Hanskvell skull en let 9 til St. Hans. I slike tilfeller kunne barn:is
slags gras og legg punn hodeputen. Sann­ lek være rester etter eldre skikker.
drømt da» (Rennebu). «Jonsokefta brukte barna leike jonsok­
Pynting med blomster og lauv; jonsok­ brud. Bruden skulle da bære en krans av jon­
krans. - Til sommergledene for barn hører sokblomma {Geran. silv.J omkring hodet
det å lage buketter av blomster, flette bloms­ (Uvdal). - «St. Hans gikk mann av huse og
ter og blad, og pynte seg selv og andre. plukket markblomster. Disse ble bundet til
Skulle en flette blomster, var det best å størst og finest mulige kranser, sankthans­
velge slike med lang seig stilk (som botani­ kranser. De ble hengt opp på husveggen.
kerne kaller skaft hvis det dreier seg om Samtlige hus i byen hadde sankthanskrans.
blomsterstand), f. eks. fjørekoll, rødkløver, Alle slags markblomster ble brukt. Skikken
hvitkløver, rødknapp (se disse). Til kranser, er nå nesten helt utdødd» (Egersund 1958.
girlander, hatter o. a. var blad av eik særlig I en annen medd. heter det: «Før 1914.
gode. Voksne og barn var med på det»). - «Det
Å lage buketter kom også inn på de voks­ var skikk i bygderne her før å plukka ymse
nes domene, selv om det i store kretser sik­ slag blomar saman jonsokaf tan og binde dem
kert ikke var vanlig å pynte inne med bloms­ i ein bundel eller ein krans, som so gjerne
ter i hverdagslaget eller på vanlige søndager. vart opphengd på utedørslisti. Han var kalla
Men i allfall ved spesielle anledninger og på 'jonsokkrans', og det som var i han 'jonsok­
spesielle måter ble det gjort. gras' eller 'jonsokblomar'. Då det er mykje
Ordet bukett (i og omkring Oslo ofte av Geranium silvaticum på markerne her,
pokett) er relativt nytt. Et eldre synonym vart det gjerne denne blomen som dominera
var bruse, vesentlig i SF, sjelden ellers. (Om i kransen» (Haus). - «Jonsokblomst ble sagt
de mange andre betydninger av dette ordet, om alle dei blomar som dei nytta i jonsok­
også i andre landsdeler, se s. 28.) - «Bu­ kransen» (Lindås). - «St. Hanskrans hie
kett er av nyere dato her. Bruse kan brukes laget på et tønnebånd som det ikke var van­
om blomster og mye annet, f. eks. en bruse skelig å få på en av pakkbodene hvor man
av fjær og tøy, eller 'Bokken bruse' av det behandlet sild. De nødvendigste blomster var
krullete ragget i panna» (Flå). - «Ein bruse gullregn og serenner (syren), og ned fra han­
er det samme som ein bukett, til pynt» (Eid ken, hvormed vi bar kransen, måtte der
SF, også om kornaks). - «Gammellensman­ henge en bonderose, dvs. en fyldt mørkerød
nen, 80 år no, plukka jonsokbrusar so visst, pion. Denne måtte også henge ned fra mid­
kvart år. 'Kattefot plukka vi i brusa til ten av våre æreporter, som ble reist særlig
jonsok' sa bestemor, 80 år no» (Jølster 1948). omkring de steder hvor der ble brændt bål
- «Bruse, brusen, fl. brusa, dei brusane, dvs. og hvor man derfor ventet mange mennesker.
bukett, gamalt» (N. Vågsøy). - «Bruse Ellers ble kransen utfyldt med strå og løv,
kjennes som navn på bukett, satt sammen av kanskje mest bjørk. Med kransen gikk vi fra
mange sorter markblomster og grønt» (N. hus til hus og bad om 'en sjilling i kransen',
Rana). og dette kunne vi også gjøre overfor folk på
Planter som har navnet jonsokblom o. I. gaten. Pengene ble vesentlig brukt til snop
har ofte fått dette navnet ikke bare fordi de ved festligheten om kvelden» (Bergen). ·­
blomstrer ved St. Hanstid og er særlig iøyen­ «Den gamle skikken å halda jonsokbrudlaup
fallende da, men også fordi det har vært er enno i bruk i Fjærland. Kvar jonsokdag
skikk å pynte med dem til jonsokkvelden. held borni brudlaup på ein stad som heiter
Det gjelder særlig Geranium silv. og Melandr. Offersteinvollen» (Balestr.). - «[Luzula] ble
rubrum, se også Lotus corn., Trifolium pra­ brukt i feigdarkransar. Skikken er beskrevet
tense og repens, og Viscaria vulgaris. i Bøyums bok om Balestrand, bygd og ætter»
Stundom gikk blomsterdekorasjonene inn (Balestr.).

71