Page 85 - Planter og tradisjon
P. 85
yve fingregomarne som hanskje. Byrse av varer, penger, mat osv. Kvern og sag. Duk
jolestylkar, og sprøyte. Fræi av skjelingsgras ker av engsmelle, marikåpe o.m.a.
som peinge. Leika 'kjeisar eller kongje' med 2) Vassprøyte, blåserør, mosebørse.
fræhaudet av løvetann, eller spå kor mange 3) Flette kurver, kirker, dukkemøbler o. a.
friarar eller horn ei jente får. Når gutar har Eks.: Kyrkjegras (Juncus squarrosus).
dam med båtar, kan dei finne på å setja 4) Ferdighet. Eks.: Knute på «nata
line. Småbladet av rogn kan då takast som streng» (Corylus avel.). Kapelgullkåre (Ta
torsk, matsyrebladet som brosme, smalkjem raxacum).
peblad som lange, osv. Bladi vert tredde upp 5) Spådommer: Strengene i grobladstilken
på ein tråd, og lina vert soleis sett ut i dam (Plantago major). Støvtrådene hos P. lanceo
men med fløyt og iletog, um kvelden f. eks. lata. Løkke på grasstrå. Saftdråpe på gras
Når so lina vert drege inn på båtarne dagen strå. «Prest-prost» (se nedenfor). Blåse lø
etter, so vantar der sjølsagt ikkje fisk. Større vetann-«frø». «Lykkering» av grasstrå.
breidare blad lyt sumetider tjene som kveite. 6) Kappestrid: Dra kjempe (Plantago
Slå knute på tråden inne i hahlenoti. Bjøn major). Slå kjempe (P. lanc.). Bytte hester
namose vart det laget nek av. Laga krulla av med grasstrå.
løvetannstylken medan dei tok uppatt og 7) Jonsokkrans, brudepynt, girlander, hat
upptatt: 'Kabbeko, kabbeko'. Bæri av Arc ter, blomsterstokker. Perlebånd av bær.
tostaphylos alpina, hestebær, til perleband, 8) Musikkinstrumenter og låteredskaper
også rognebær. Suga honning ut av krunrøy (se nedenfor).
rene av skogmyrklegg, kløver, guldå. Blese i Detaljer om det meste av dette er gitt i
røyri av guldåe. Fløyte av hævrehalm» (N. eksemplene ovenfor eller under de respektive
Vågsøy). arter. Her skal bare nevnes:
«Når barna plukket randkronene av preste SpJ.domsleker. - Leker av typen «prest
.
krage, sa de: «'A, B, C . .' Når siste bladet - prost . . . » er mest utført med prestekrage
kom, nemnde dei førebokstaven åt kjæras (se Chrys. leuc.), men en kan også bruke bal
ten. Her veks lite prestekrage. Mest brukt er derbrå, blad av rogn eller bregne, lyng av
rognelauv, blå- og tytebærlyng. Alltid når blåbær eller tyttebær. Dessuten er en del av
horn leikar på denne måten, er det noko om de regglene som hører til, også brukt ved
kjærasten eller lagnaden som skal openber telling på knapper, spåing med kort o. a.
rast dei. Mest nytta er visst denne regla: Foruten dette, og de spådomslekene som
'Adel, badel, bonde, borgar, snikkar, drikkar, er nevnt i eksemplene foran eller under de
feiar, fant', og 'Jomfru, frøken, frue, ma forskjellige plantearter, er det en gruppe spå
dam', 'Prest, prost, enkemann, gardmann', domsleker som ikke er knyttet til bestemte
eller 'Trehus, steinhus, murhus, villa, barakke, plantearter, men til et bestemt antall bloms
slott'. Spå med mjøltrådane av jonsokkoll ter av ulike slag:
[Plantago lanceloataJ og med lukkeringar «Jonsokkvelden skulle ein finna 7 slags
[se GramineaeJ, og med saftperla fra eit strå» blomster og legge under puta. Då ville ein
(Ørsta). - «I barnelek var bladene av de drøyma sant» (Ø. Gausdal). - «Den som
store Rumex-artene laksblad, av Plantago sanka inn 7 blomstersorter og la dem under
major kjøttkak, av Alchemilla vulgaris sand hovudputa, skulle sjå sin tilkommande ekte
kak» (Kr. sund). felle» (Aurland). - «Den gjenta som samla
Som det sees av de refererte eksempler, 9 ulike blomar frå 3 manns eigedomar på
viser barnelekene en broket variasjon. Uten jonsokaftan, skulle um natti få vita kven ho
at det her skal. forsøkes gitt noen fullsten skulle verta gift med» (Balestr.). - «Jonsok
dig oversikt, kan nevnes noen hovedgrup kvelden skulle gjentene plukke alle dei slag
per: av blomar dei kunne finne, og leggje dei un
1 ) Leken kan bestå i en etterlikning av der hovudputa om natti. Då fekk dei drøyme
«voksne» ting: Kongler blir til kyr, sauer, om ektemakene sine. Høyrt av mormor»
høns osv. Barkebåter. Materiale til butikk- (Vik. En annen sa syftesokkvelden). - «Hvis
70