Page 85 - Planter og tradisjon
P. 85

yve  fingregomarne  som  hanskje.  Byrse  av  varer,  penger,  mat osv.  Kvern og  sag.  Duk­
        jolestylkar, og sprøyte. Fræi av skjelingsgras  ker av engsmelle,  marikåpe  o.m.a.
         som peinge.  Leika 'kjeisar eller kongje'  med   2)  Vassprøyte,  blåserør,  mosebørse.
        fræhaudet av løvetann, eller spå kor  mange   3)  Flette kurver, kirker, dukkemøbler o. a.
         friarar eller horn ei jente får. Når gutar har   Eks.:  Kyrkjegras  (Juncus  squarrosus).
         dam  med  båtar,  kan  dei  finne  på  å  setja   4)  Ferdighet.  Eks.:  Knute  på  «nata­
         line.  Småbladet  av rogn  kan då takast  som  streng»  (Corylus  avel.).  Kapelgullkåre  (Ta­
         torsk,  matsyrebladet som brosme,  smalkjem­  raxacum).
         peblad som lange, osv. Bladi vert tredde upp   5)  Spådommer: Strengene i grobladstilken
         på ein tråd, og lina vert soleis sett ut i dam­  (Plantago major). Støvtrådene hos P. lanceo­
         men med fløyt og iletog,  um kvelden f. eks.   lata.  Løkke  på  grasstrå.  Saftdråpe  på  gras­
         Når so lina vert drege inn på båtarne dagen  strå.  «Prest-prost»  (se  nedenfor).  Blåse  lø­
         etter, so vantar der sjølsagt ikkje fisk. Større  vetann-«frø».  «Lykkering» av grasstrå.
         breidare blad lyt sumetider tjene som kveite.   6)  Kappestrid:  Dra  kjempe  (Plantago
         Slå  knute  på  tråden  inne i  hahlenoti.  Bjøn­  major).  Slå  kjempe  (P.  lanc.).  Bytte  hester
         namose vart det laget nek av. Laga krulla av  med grasstrå.
         løvetannstylken  medan  dei  tok  uppatt  og   7)  Jonsokkrans, brudepynt, girlander, hat­
         upptatt:  'Kabbeko,  kabbeko'.  Bæri  av  Arc­  ter,  blomsterstokker.  Perlebånd  av  bær.
         tostaphylos  alpina,  hestebær,  til  perleband,   8)  Musikkinstrumenter  og  låteredskaper
         også rognebær. Suga honning ut av krunrøy­  (se nedenfor).
         rene av skogmyrklegg, kløver, guldå.  Blese i   Detaljer  om  det  meste  av  dette  er  gitt  i
         røyri  av guldåe.  Fløyte  av  hævrehalm»  (N.   eksemplene ovenfor eller under de respektive
         Vågsøy).                                  arter. Her skal bare nevnes:
          «Når barna plukket randkronene av preste­  SpJ.domsleker.  - Leker  av  typen  «prest
                              .
         krage,  sa de:  «'A,  B,  C  .   .'  Når siste bladet  - prost . . .  » er mest utført med prestekrage
         kom,  nemnde  dei  førebokstaven  åt  kjæras­  (se Chrys.  leuc.), men en kan også bruke bal­
         ten. Her veks lite prestekrage. Mest brukt er  derbrå,  blad  av  rogn  eller  bregne,  lyng  av
         rognelauv,  blå- og tytebærlyng.  Alltid  når  blåbær eller tyttebær.  Dessuten er en del av
         horn leikar på denne måten, er det noko om  de  regglene  som  hører  til,  også  brukt  ved
         kjærasten  eller  lagnaden  som  skal  openber­  telling på knapper, spåing med kort o. a.
         rast  dei.  Mest  nytta  er  visst  denne  regla:   Foruten  dette,  og  de  spådomslekene  som
         'Adel, badel, bonde, borgar, snikkar, drikkar,   er  nevnt  i  eksemplene  foran  eller  under  de
         feiar,  fant',  og  'Jomfru,  frøken,  frue,  ma­  forskjellige plantearter, er det en gruppe spå­
         dam',  'Prest,  prost,  enkemann,  gardmann',   domsleker  som  ikke  er  knyttet  til  bestemte
         eller 'Trehus, steinhus, murhus, villa, barakke,   plantearter,  men til  et bestemt antall  bloms­
         slott'.  Spå  med  mjøltrådane  av  jonsokkoll   ter av ulike slag:
         [Plantago  lanceloataJ  og  med  lukkeringar   «Jonsokkvelden  skulle  ein  finna  7  slags
         [se GramineaeJ, og med saftperla fra eit strå»  blomster  og  legge  under puta.  Då  ville  ein
         (Ørsta).  - «I  barnelek  var  bladene  av  de  drøyma  sant»  (Ø.  Gausdal).  - «Den  som
         store  Rumex-artene  laksblad,  av  Plantago   sanka inn 7 blomstersorter og la dem  under
         major kjøttkak, av Alchemilla vulgaris sand­  hovudputa,  skulle sjå sin tilkommande ekte­
         kak» (Kr. sund).                          felle»  (Aurland).  - «Den  gjenta  som  samla
           Som  det  sees  av  de  refererte  eksempler,   9  ulike  blomar  frå  3  manns  eigedomar  på
         viser barnelekene en broket variasjon.  Uten  jonsokaftan, skulle um natti få vita kven ho
         at  det  her  skal. forsøkes  gitt  noen  fullsten­  skulle verta gift med»  (Balestr.). - «Jonsok­
         dig oversikt, kan  nevnes  noen  hovedgrup­  kvelden  skulle  gjentene  plukke  alle dei  slag
         per:                                      av blomar dei kunne finne, og leggje dei un­
           1 )   Leken  kan  bestå  i  en  etterlikning  av  der hovudputa om natti. Då fekk dei drøyme
         «voksne»  ting:  Kongler  blir  til  kyr,  sauer,  om  ektemakene  sine.  Høyrt  av  mormor»
         høns  osv.  Barkebåter.  Materiale  til  butikk-  (Vik. En annen sa syftesokkvelden). - «Hvis


         70
   80   81   82   83   84   85   86   87   88   89   90