Page 84 - Planter og tradisjon

blad, kranser av blomster, perlekjeder av karvet strandløk. De kjøttfulle bladene av
rognebær, blomsterstokk av nypekvist og ro­ smørbukken bruktes også som skrivebøker
ser, lenke av løvetannstilker og blåse på stil­ når der ble holdt skole. Av smelleblomster
kene. Lang nese av lønnefrukt. Kaste borrer. kunne man få søte smågjenter, av kongler
Plukke jordbær på strå. Spikke fløyte og sau og ku og en hønseflokk» (Dypvåg).
pip om våren. Slå kjemper. Trekke opp «De slo kjempe med Plantago lanceolata
kjempeblad og se hvor mange barn en får. og flettet stilkene av den. Blåste frøene av
Trykke ut margen i spireakvister og lage løvetann, laget lenker av den, og fine krøl­
brystnåler. Smelle med lønneblad og eng­ ler. Engsmelle, revebjølle og blåbjølle brukte
smelle. Plukke de hvite kronene av preste­ vi til å smelle med. Blad av liljekonval pres­
krave og si: 'Prest, prost, enkemann, fattig­ set vi mot munnen og blåste gjennom dem,
mann, ungkar, stakkar'. Slå i luften med en og blåste i grasstrå [eg. blad]. Store blad av
løvetannstilk med frø for å se hvor mange hassel, osp, bjørkerønninger o. a. brukte vi til
år det er til en blir gift eller hvor mange å smelle med. Laget belter av blad, særiig
barn en skal få» (Asker). hassel. Stakk blåbær på strå. Laget spytt­
«Barna bruker planter når de 'går frem­ hinne i en størst mulig løkke av et tynt mykt
mend' til hverandre både som mat og pynt. strå. Jentene spådde med bladene av bregne
Mest fremtredende er bladene av gjøksyre, og sa: 'Skipper styrmann, matros, landmann,
som de kaller vafler, og så bær da, som de strandmann, los'. Eller: 'Enka, jenta, jomfru,
bruker både som appelsiner, epler, poteter taus'» (Austad).
m. v. Blomsten av løvetann er smør, blåklok­ «Blåste frø av løvetann for å se hvor man­
ker er drikkebeger m. v.» (Åmot). ge barn en skulle få. Spådde med preste­
«De blåste mot randen av et grasblad som krage. Blåste i guldå for å se om det blir
de holdt mellom tommelfingrene, og de laget regn. Holde smørblomst under haken for å
pipill og sæljufløyte [se Salix caprea/ og jeit­ se om en liker smør. Slå blomsterskaft w
olpipe, og hælmpipe i skuronna» (Fåberg). smalbladkjempe mot hverandre. Små fløyter
«Blomsterstenglene av kjempe (Plantago av løvetannstilker. Spå med prestekrage,
major) bøyes på midten, to tres inni hver­ skabbeblomst. Bukkemann av skabbebloms­
andre, man drar og ser hvem har funnet den ter. Blåse mot grasblad. Jentene lager kran­
beste kjempen. Man kan også dra bladet av ser av blomster, halsbånd av stilkene av
kjempe av ved roten og telle de stilknervene skabbeblomst, også av nyper og rognebær.
som da stikker frem, - så mange barn skal Lage krøller og fløyte av stilken av skabbe­
man få. Man blåser på løvetannen når den blomst og fløyter av rogn- og seljekvister»
står i frø og teller hvor mange frø blir dl.­ (Haugesund).
ende igjen, - så mange år skal man ennå g1 «Dei lagar ringar av løvetann, flettar kran­
ugift. Man trekker de hvite kronene av pres­ sar av kløver. Slår kjempe. Lagar stongvaur
tekraven mens man ramser opp alfabetet. På av løvetann-blomestenglane [se TaraxacumJ.
den måten kommer man til forbokstaven på Dreg eit grasstrå, med nedste enden opp,
kjæresten. Eller sier: 'Han elsker meg - els­ millom to fingrar; den ætta dropen fell mot,
ker ikke'. Eller: 'Prest - prost osv.'. Det skal kjærasten koma frå. Dei bles tri gonger
betyr lykke for unge forelskede å finne natt­ på frøkransen av løvetann, so mange frø som
fioler. Barna holder en smørblomst under ha­ er att, so mange horn fekk dei. Smågjentene
ken på lekekameraten og ser om vedkom­ brukar blåklokker til fingerbjør. Erteknapp
mende liker smør» (Sandar). til fuglar. Nikkemann av løvetann, hestar
«Eikelauv kunne brukes til hatter, par:1- og kyr av blomestanden på kvannjol, kvann­
soller og meget annet; nyper, rognebær og jolstylken til byrsa. Flettar dokkemøblar av
frøkapsler av Malva til arm- og halskjeder. ljossev» (Alversund).
Blomsterkranser og buketter til pynt for brur «Lage kjæde av blomestylkar på kappelau.
og brurepiker. Og så dekke brurebord med Flette kyrkjebygg av Juncus squarrosus.
flesk av smørbukkblade med masser av op- Smette krunorne av Digitalis purpurea opp

69