Page 83 - Planter og tradisjon
P. 83

som  vokser  i  grøftekanter,  ertebokker  (bel­  ter koster ikke stort mer bry enn det å gå til
         gene  av  erter)»  (Aremark).  - «Barn  spiste   nærmeste utsalg.
         gauksyre  (Oxalis)  og  syre  (Rumex  acetosa),   Før  denne  utviklingen  tok  til  har  barn,
        roten av sesselrot,  grantopp.  Heggebær, rog­  slekt  etter  slekt,  gjennom  århundrer  og  år­
         nebær  og  nyper  ble  det  også  tatt  litt  av.   tusener,  lekt med slikt som de naturlige  om­
         Barn som sanket jordbær,  'trædde bæra' ned  givelsene bød på, og blant dette spilte bloms­
         på et gresstrå for å få med seg mest mulig»  ter og strå, bark og kongler en stor rolle. Det
         (Fåberg).                                har  talt  til  deres  fantasi,  har  oppøvd deres
           «En  gammel  mann forteller at  mens  han  fingerferdighet og hukommelse, deres evne til
         var  barn  brukte  han,  som  alle  andre  barn  å  underholde seg  selv  alene  og  til  å  samar­
         den tid, å spise mye ville planter  om våren  beide  i  lek.  De  har  vært  med  på  å  bære  en
         og forsommeren. Man begynte å spise de før­  kulturarv  og  erfaringer  overlevert  fra  den
         ste  små  grønne  blad  man  så  av  karve,   ene  kortvarige  barnegenerasjon  til  den  an­
         gaukemat, syre (Oxalis)  og sursyre (Rumex),  nen.  Voksne,  ikke minst bestemødrene,  støt­
         og  så  fulgte  marinykkjil,  kjempegras  eller  tet opp  om denne tradisjon med minner  fra
         saublekkje  (Plantago  media),  sevje  av or  og  sine egne barnedager. Gjetingen betød meget.
         bjørk,  hestesyre,  vass-størr  (Carex  rostrata),  De  lange  timene  når  gjeterjentene  og  -gut­
         røllik,  blomster  av  fuglejo  (Vicia  cracca),  tene  var  ute  med  buskapen,  ga  dem  behov
         mata  (løkknopper  av  sautunge,  Polygynum  for å nytte  ut hver mulighet for tidsfordriv
         viviparum),  osv.  Omtrent  hver dag plukket  som  skog  og  mark  bød  på,  muligheter  som
         barna ville planter og spiste, og det var sik­  ble  mangedoblet  hvis  de  var  så  heldige  å
         kert  ikke  små  kvanta  de  hver  vår  satte  til   være to sammen.
         livs. Når de ville bærene ut på sommeren b!e   I  sin lek er barna  stort  sett konservative,
         modne, sluttet man med å spise ville planter»  de følger de reglene som de en gang har lært,
         (Uvdal).                                  og  en  som  kommer  ny  inn  i  gruppen  må
           Barn  spiste  «jordnoti,  sporehusi  av  bjøn­  rette seg etter dette.  Derfor  bevarer  leken
         nemose,  suge  honning av  raudkløverblomen  stundom  minner  om  eldre  tiders  livsforhold
         og  av  guldåeblom,  tyggje  syregrasblad  og  og  språk  (som  når  «Post og røver»  ble  lekt
         -stylk. No brukar horn å ryskje upp ein dott  i  begynnelsen av dette hundreår,  lenge  etter
         gras av tilfeldig eller ymse slag,  slite den av  at  noen  postvogn  eller  postfører  var  blitt
         i  tvo  og  suge  på dei  avslitne  endarne.  Fræi  røvet).  I  forbindelse  med  planter  kommer
         av vikke og erteknapp  var og er ettertrakta   dette  frem  i  flere  tilfeller,  som  er  nærmere
         matsort som borni søkte etter» (N.  Vågsøy).   omtalt under de respektive planter.  For eks­
                                                   empel:  Skilling  går  fremdeles  inn  i  lek  og
                                                   plantenavn  som  har  med  penger  å  gjøre,
         8.  Barneleker                            enda daler og skilling ble avløst av krone og
         I  våre  dager  har  industrialisering,  urbanise­  øre  i  1875.  Spådomsleken  med  Plantago
         ring,  og  frem  for  alt  kjøpemulighetene  og   lanceolata  kan  vanskelig  være  mindre  enn
         den almindelige kjøpekraft endret livsvilkå­  nesten 500 år gammel, kanskje mer. Når Sta.
         rene for  alle  i  Norge,  for  barn  ikke  mindre   Cecilia  blir  nevnt  i  forbindelse  med  fløyter
         enn  for  voksne.  En  stor  del  av  barna  idag   (se Salix caprea), må dette være et minne fra
         har oftere asfalt eller grus under føttene enn  katolsk tid.
         naturlig mark.  De er mer vant til vann som   Leker  med  bestemte  planteslag  blir  nevnt
         kommer ut av et rør med en kran på enn til  nedenfor under de respektive arter.  Her skal
         klart rinnende  vann i  en  bekk.  De  færreste  bare refereres noen sammenfattende eksemp­
         har  muligheter  for  å  bygge  en  kvern  i  bek­  ler  (til dels forkortet fra originalene):
         ken,  og  nesten  ingen  av  dem  ville  vite  hva   «Blåse strå mellom to tommelfingre.  Blåse
         en  kvern  er.  Nesten alle  får i  løpet  av  året   rognebær  gjennom  sløkestilker.  Knytte  lyk­
         en  eller  flere  - of te  mange  - leker  som  er   kering  av 5  strå og ønske seg  3 ting om det
         fabrikkfremstilte og kjøpt i en butikk.  God-  ble  en  stor  ring.  Lage  bærkorger  av  lønne-


         68
   78   79   80   81   82   83   84   85   86   87   88