Page 83 - Planter og tradisjon
P. 83
som vokser i grøftekanter, ertebokker (bel ter koster ikke stort mer bry enn det å gå til
gene av erter)» (Aremark). - «Barn spiste nærmeste utsalg.
gauksyre (Oxalis) og syre (Rumex acetosa), Før denne utviklingen tok til har barn,
roten av sesselrot, grantopp. Heggebær, rog slekt etter slekt, gjennom århundrer og år
nebær og nyper ble det også tatt litt av. tusener, lekt med slikt som de naturlige om
Barn som sanket jordbær, 'trædde bæra' ned givelsene bød på, og blant dette spilte bloms
på et gresstrå for å få med seg mest mulig» ter og strå, bark og kongler en stor rolle. Det
(Fåberg). har talt til deres fantasi, har oppøvd deres
«En gammel mann forteller at mens han fingerferdighet og hukommelse, deres evne til
var barn brukte han, som alle andre barn å underholde seg selv alene og til å samar
den tid, å spise mye ville planter om våren beide i lek. De har vært med på å bære en
og forsommeren. Man begynte å spise de før kulturarv og erfaringer overlevert fra den
ste små grønne blad man så av karve, ene kortvarige barnegenerasjon til den an
gaukemat, syre (Oxalis) og sursyre (Rumex), nen. Voksne, ikke minst bestemødrene, støt
og så fulgte marinykkjil, kjempegras eller tet opp om denne tradisjon med minner fra
saublekkje (Plantago media), sevje av or og sine egne barnedager. Gjetingen betød meget.
bjørk, hestesyre, vass-størr (Carex rostrata), De lange timene når gjeterjentene og -gut
røllik, blomster av fuglejo (Vicia cracca), tene var ute med buskapen, ga dem behov
mata (løkknopper av sautunge, Polygynum for å nytte ut hver mulighet for tidsfordriv
viviparum), osv. Omtrent hver dag plukket som skog og mark bød på, muligheter som
barna ville planter og spiste, og det var sik ble mangedoblet hvis de var så heldige å
kert ikke små kvanta de hver vår satte til være to sammen.
livs. Når de ville bærene ut på sommeren b!e I sin lek er barna stort sett konservative,
modne, sluttet man med å spise ville planter» de følger de reglene som de en gang har lært,
(Uvdal). og en som kommer ny inn i gruppen må
Barn spiste «jordnoti, sporehusi av bjøn rette seg etter dette. Derfor bevarer leken
nemose, suge honning av raudkløverblomen stundom minner om eldre tiders livsforhold
og av guldåeblom, tyggje syregrasblad og og språk (som når «Post og røver» ble lekt
-stylk. No brukar horn å ryskje upp ein dott i begynnelsen av dette hundreår, lenge etter
gras av tilfeldig eller ymse slag, slite den av at noen postvogn eller postfører var blitt
i tvo og suge på dei avslitne endarne. Fræi røvet). I forbindelse med planter kommer
av vikke og erteknapp var og er ettertrakta dette frem i flere tilfeller, som er nærmere
matsort som borni søkte etter» (N. Vågsøy). omtalt under de respektive planter. For eks
empel: Skilling går fremdeles inn i lek og
plantenavn som har med penger å gjøre,
8. Barneleker enda daler og skilling ble avløst av krone og
I våre dager har industrialisering, urbanise øre i 1875. Spådomsleken med Plantago
ring, og frem for alt kjøpemulighetene og lanceolata kan vanskelig være mindre enn
den almindelige kjøpekraft endret livsvilkå nesten 500 år gammel, kanskje mer. Når Sta.
rene for alle i Norge, for barn ikke mindre Cecilia blir nevnt i forbindelse med fløyter
enn for voksne. En stor del av barna idag (se Salix caprea), må dette være et minne fra
har oftere asfalt eller grus under føttene enn katolsk tid.
naturlig mark. De er mer vant til vann som Leker med bestemte planteslag blir nevnt
kommer ut av et rør med en kran på enn til nedenfor under de respektive arter. Her skal
klart rinnende vann i en bekk. De færreste bare refereres noen sammenfattende eksemp
har muligheter for å bygge en kvern i bek ler (til dels forkortet fra originalene):
ken, og nesten ingen av dem ville vite hva «Blåse strå mellom to tommelfingre. Blåse
en kvern er. Nesten alle får i løpet av året rognebær gjennom sløkestilker. Knytte lyk
en eller flere - of te mange - leker som er kering av 5 strå og ønske seg 3 ting om det
fabrikkfremstilte og kjøpt i en butikk. God- ble en stor ring. Lage bærkorger av lønne-
68