Page 75 - Planter og tradisjon

vidjeemner. De eldre kalte disse for 'band­ etter år og kunne ofte vare lenge. Om som­
staker'. Ofte 1 vedje til alle stengler oppover meren ble der hesja høy på dem» (Skånland,
pålen. På disse bandstaker ble greinene tatt Tormod Krokmyrdal).
bort på en egen måte, så sårflaten ikke ble Om grankvister ble mye brukt til å binde
for stor, for da ville vedja brekkes der. På opp skigardene med, særlig på Østlandet, var
toppenden av bandstakene stod ytterste grei­ vidjer av lauvtre, og da helt overveiende
ner igjen med løvet på. Her ble slått en bjørk, uunnværlige til grinder og le. Noen
knute når vedja var ferdig. Så ble bandsta­ eks. :
ken rispa langsetter barken på 2-3 sider, og « Vridde vier til å lukke grinder med,
når man så vred vedja, flaknet bork og næ­ 'grindklave'» (Aremark). - «En gammel
ver av i sevjetia. Der nyttes alltid friske ved­ mann jeg kjente brukte mye vidje til grinder
jeemner. Når så disse tørket, krympet de og i utmarka. Nå er alt slikt gått av bruk»
råveden satt som limt til gjerdepålene. Slike (Austad). - « Vidjene ble også brukt til å
'råvedgjerder' stod vanlig i 30-40 år. - feste grinder til grindstolpene. De ble kalt
Tørking av korn på staur var lite nytta. kvekverva» (Forsand). - « Vidjer før vanleg
Sannsynlig var høststormen og snøslaps for brukt til hengsel og attlat på gard og grind»
årvisse faktorer i tørketia. Her måtte 'rå­ (Hamre). - «Hengsle på dører, serleg i ut­
vedhesja' til. Der nyttes samme sort råved hus, var ofte av bjørkevidjer» (Røldal). -
som til gjerder, bare litt lengere og grovere «Ei lita grind i eit le hadde vear til hengsle,
emner. Solide påler, gjerne tilspissa i toppen, og ei kv6rv på grinda» (Førde). - «Til
ble satt ned. Kornhesjer stod alltid på en tørr hengslor og horvelde i grindar og led i
plass, oppsatt slik at aksene vendte mot syd­ gjerde» (Gloppen). - «Til å stengja grindar
ost når kornet kom i hes. Råveden bandtes med. Vi kallar det ei kvarve» (Jølster). -
til staurene med vedjer (som ved gjerder), « Vidjer i grindar og derer. Eg har sett på
7-8 råved i høgde. Ved hesjing på de 2 ein husmannsplass høgt tilfjells ei stovedør
øverste stengler ble der nytta stol til å stå på. som hadde hengslor av vidjer» (Naustdal).
På nederste rå ble kornbandene satt kryssvis - « Vidjer har hittil vore brukt til feste av
med stubben mot marka og aksene godt skjult grinder og små uthusdører» (Agdenes). -
under rå nr. 2. Siden ble kornband lagt opp «Til feste av grinder i utgard» (Hølonda).
på rå etter rå i høgde, med toppenden samme - «Til 'ørri' på grindane (ei ørri, ørjo, ørri,
vei og med noe heldning nedover så regnvøta ørjen). Senere brukte de einer til dette»
rant godt av. De to øverste renner ble lagt (Skjerstad). - « Vidjer til å binde porter og
på samtidig. På øverste rå ble en bunt av grinner i utmarken, både til hengsler og
halmstubber på hvert band bøyet under råa, stengsler, = vidjeorge» (Vågan). - «Til port­
og så ble kornbandet på råa under presset hemper på gjerdegrinner ble nyttet vedjer.
inn og låste det hele fast. - På toppenden Disse beholdt sin runde form og råtnet eller
av hver staur ble så lagt kornband på hver rustet ikke som taug og streng» (Skånland).
side oppover med 2-3 band på toppen som Også til hesjeband brukte de helt over­
ble tredd ned på staurspissen til den ble veiende bjørkekvister. Som regel ble de tatt
skjult. Nå fikk ikke regnvøta og slaps sige friske, med lauvet på, kløvd hvis de var
nedover stauren og inn i hesja, - den ble tykke, og bundet med en enkel og effektiv
tett på toppen. Selv om kornet grodde ut på knute. De kunne holde to, tre år, hvis de da
øverste rå ved dårlig tørk, var det underlig­ ikke ble tatt ned hver høst. Det var først og
gende helt tørt når øverste rå ble tatt av. - fremst på Vestlandet at de laget hesjene slik,
På hver staur ble satt solide skråstrevere på opp til Trøndelag. Noen eksempler:
begge sider (skorer). - Nå hadde man fer­ «På gardar der det ikkje fanst lind, vart
dig 'ett golv' kornhes. Dette var et visst det stundom bruka bjørkesveg til å bitta opp
mål. I vanlige år regnet de 1 sekk bygg (1 00 hesjer med. Det var lange, tunne og seige
kg) av beste sort på hvert golv korn. Så kom bjørkekvister, som fyrr bruken vart vridne
lettkornet i tillegg. Disse kornhesjene stod år slik som ein gjer med vidjor, for at dei skulle

60