Page 75 - Planter og tradisjon
P. 75

vidjeemner.  De  eldre  kalte  disse  for  'band­  etter år og kunne  ofte vare lenge.  Om som­
        staker'. Ofte 1  vedje til alle stengler oppover   meren ble der hesja høy på dem» (Skånland,
        pålen.  På disse  bandstaker ble greinene  tatt  Tormod Krokmyrdal).
        bort  på  en egen måte, så  sårflaten ikke ble   Om grankvister ble mye brukt til å binde
        for  stor,  for  da  ville  vedja  brekkes  der.  På  opp skigardene med, særlig på Østlandet, var
        toppenden av bandstakene stod ytterste grei­  vidjer  av lauvtre,  og  da  helt  overveiende
        ner  igjen  med  løvet  på.  Her  ble  slått  en   bjørk,  uunnværlige  til  grinder  og  le.  Noen
        knute  når  vedja  var  ferdig.  Så  ble  bandsta­  eks. :
        ken rispa langsetter barken på 2-3 sider, og   « Vridde  vier  til  å  lukke  grinder  med,
        når man så vred vedja,  flaknet bork og næ­  'grindklave'»  (Aremark).  - «En  gammel
        ver av i sevjetia. Der nyttes alltid friske ved­  mann jeg kjente brukte mye vidje til grinder
        jeemner. Når så disse tørket, krympet de og  i  utmarka.  Nå  er  alt  slikt  gått  av  bruk»
         råveden satt som limt til gjerdepålene.  Slike   (Austad).  - « Vidjene  ble  også  brukt  til  å
         'råvedgjerder'  stod  vanlig  i  30-40  år.  -  feste  grinder  til  grindstolpene.  De  ble  kalt
         Tørking  av  korn  på  staur  var  lite  nytta.   kvekverva» (Forsand). - « Vidjer før vanleg
         Sannsynlig  var  høststormen  og snøslaps  for  brukt til hengsel og attlat på gard og grind»
         årvisse  faktorer  i  tørketia.  Her  måtte  'rå­  (Hamre).  - «Hengsle på  dører,  serleg  i  ut­
         vedhesja'  til.  Der  nyttes  samme  sort  råved  hus,  var  ofte  av  bjørkevidjer»  (Røldal).  -
         som til gjerder,  bare  litt  lengere  og grovere   «Ei lita grind i eit le hadde vear til hengsle,
         emner. Solide påler, gjerne tilspissa i toppen,   og  ei  kv6rv  på  grinda»  (Førde).  - «Til
         ble satt ned. Kornhesjer stod alltid på en tørr  hengslor  og  horvelde  i  grindar  og  led  i
         plass, oppsatt slik at aksene vendte mot syd­  gjerde» (Gloppen).  - «Til å stengja  grindar
         ost  når  kornet  kom  i  hes.  Råveden  bandtes  med.  Vi  kallar  det  ei  kvarve»  (Jølster).  -
         til staurene med vedjer  (som  ved  gjerder),   « Vidjer  i  grindar  og  derer.  Eg  har  sett  på
         7-8  råved  i  høgde.  Ved  hesjing  på  de  2  ein  husmannsplass  høgt  tilfjells  ei  stovedør
         øverste stengler ble der nytta stol til å stå på.   som  hadde  hengslor  av  vidjer»  (Naustdal).
         På nederste rå ble kornbandene satt kryssvis  - « Vidjer  har hittil vore  brukt  til feste av
        med stubben mot marka og aksene godt skjult  grinder  og  små  uthusdører»  (Agdenes).  -
         under rå nr.  2.  Siden ble kornband lagt opp  «Til  feste  av  grinder  i  utgard»  (Hølonda).
         på rå etter rå i høgde, med toppenden samme  - «Til 'ørri' på grindane (ei ørri,  ørjo,  ørri,
         vei og med noe heldning nedover så regnvøta   ørjen).  Senere  brukte  de  einer  til  dette»
         rant  godt  av.  De  to  øverste  renner  ble  lagt   (Skjerstad).  - « Vidjer  til å  binde  porter  og
         på  samtidig.  På  øverste  rå  ble  en  bunt  av  grinner  i  utmarken,  både  til  hengsler  og
         halmstubber på hvert band bøyet under råa,   stengsler,  =  vidjeorge» (Vågan). - «Til port­
         og  så  ble  kornbandet  på  råa  under  presset  hemper  på  gjerdegrinner  ble  nyttet  vedjer.
         inn  og  låste  det  hele  fast.  - På  toppenden   Disse beholdt sin runde form og råtnet eller
         av hver staur ble  så  lagt  kornband  på  hver  rustet ikke  som taug og streng»  (Skånland).
         side oppover med 2-3 band på toppen som     Også til hesjeband  brukte  de  helt  over­
         ble  tredd  ned  på  staurspissen  til  den  ble  veiende bjørkekvister.  Som regel ble de  tatt
         skjult.  Nå  fikk  ikke  regnvøta  og  slaps sige  friske,  med  lauvet  på,  kløvd  hvis  de  var
         nedover  stauren  og  inn  i  hesja,  - den  ble  tykke,  og bundet  med en enkel  og effektiv
         tett på toppen. Selv om kornet grodde ut på  knute.  De kunne holde to,  tre år,  hvis de da
         øverste rå ved dårlig tørk, var det underlig­  ikke ble tatt ned hver høst. Det var først og
         gende helt tørt når øverste rå ble tatt av.  -  fremst på Vestlandet at de laget hesjene slik,
         På hver staur ble satt solide skråstrevere  på  opp til Trøndelag. Noen eksempler:
         begge  sider  (skorer).  - Nå hadde man fer­  «På  gardar  der  det ikkje  fanst  lind,  vart
         dig  'ett  golv'  kornhes.  Dette  var  et  visst  det stundom bruka bjørkesveg til å bitta opp
         mål. I vanlige år regnet de 1  sekk bygg (1 00  hesjer  med.  Det var  lange,  tunne  og  seige
         kg) av beste sort på hvert golv korn.  Så kom   bjørkekvister,  som  fyrr  bruken  vart  vridne
         lettkornet i tillegg. Disse kornhesjene stod år  slik som ein gjer med vidjor, for at dei skulle

         60
   70   71   72   73   74   75   76   77   78   79   80