Page 74 - Planter og tradisjon

Ellers ble ikke granviur brukt i noen større
utstrekning, dertil er de for skjøre i forhold
til bjørka» (Y. Sandsvær). - «Granhenkær
(en hank) ble brukt til skigalær. De tok dem
i sevjetida, la dem i vann ettersom en brukte
dem, for at de skulle holde seg mjuke. Råane,
av gran, kløyvde de med kilær for at de ikke
skulle være for tjukke. De vreid granakvis­
tane» (Sem). - «Gjerder i skogen laget de
av lange råær, som ble lagt mellom dobbelt­
staur som var bundet sammen med hen'kær
(av ei henk) av gran. Sjeldnere surring av
selje eller bjørk, som ble tatt når det svadde»
(Tjølling). - «Dei bruka viur til å feste
skiune i gardane med. Det var helst grån­
vier» (Seljord). - «Grannakvistær ble brukt
til henkær til garder (galær). De brukte to
staurær, helst av bresk. Avstanden mellom
staurelaga var bestemt av lengden på skima­
terialet. Dette var kløvd, altså ikke saget
hon» (Siljan). - «Kvistefrie renningar av
bjørk vart bruka til mykje som no vert nytta
streng til, særleg i gjerdehaldet og til å binda
opp permanente hesjar med» (Stordal). -
«Grankvist var i min barndom vanleg bruka
til å binda saman gjerdestaurane med for å
Fig. 12. Skigard. Staur og bakhun av gran, sveg av leggja gjerdefanget på. Vi la kvisten på eit
Salix. Ø. Slidre: Volbu. bål til han vart passe mjuk. Det kalla vi å
'døy benn'. Ein måtte passa vel på med det
arbeidet, for kvisten måtte ikkje bli korkje
alltid vidjer til gjerding. Disse kalles 'sveg'. for mykje eller for lite brend. Ei forteljing
Det navn brukes også idag her selv om vi nå fra barneåra: Ein mann som held på å døy
alltid bruker ståltråd til å holde staurene benn, vart sjuk. Han gjekk til grannen og
sammen og 'skiveden', gjerdefanget, oppe. spurte om han ikkje ville koma og 'døy' for
Enkelte brukte gjerder med sveig av gran til han; han var vorten sjuk sjølv» (Egge; også
for ca. 30 år siden» (Vardal 1 9 47). - «Til i Åsen heter det å 'døy benn'). - «Før ble
å binde skigarden: bjørkesvik eller viersvik vier brukt til å binda saman dei to parstau -"
(0. Slidre; en annen sier: «Istre, Salix pen­ rane i bandgardar (skigardar)» (Namdals­
tandra, var seigare til sveg, til å binde i hop eid). - «Alle skigardane var for 50 år sidan
staurlage»). - « Vier, helst grønvier og aller bundne opp med bjørkevier. Dei måtte da
helst istervier, som sveg til å binde i hop ha med ei stor gryte til å koke viene i»
staurlaga med i skigard» (Hemsedal). - (Sparbu).
«Bjørkeviur kan stundom fremdeles brukes «Gjerder, korn- og høyhesjer: I tett voks­
som gjerdemateriale i skigarder, f. eks. rundt terskog av bjørk ble i sevjetida hugget lange,
seterløkker. To gjerdestaur, et 'stauerlag', slankvokste bjørk (råved), og barken tatt
forbindes med ei hank, ei vridd bjørkeviu av. Gjerdepåler (selje eller holtefuru) ble
som legges i 8-tall rundt staurene og danner slått ned med 2-3 m avstand og råveden
leie for en gjerdeski. Hvor der er god tilgang bundet fast til pålene med vedjer, 5-6
på lange, myke grankvister foretrekkes imid­ stengler i høgde. Hver råvedstang burde
lertid disse som materiale til gardhenkær. dekke over 3 gjerdepåler. Der nyttes lange

59