Page 73 - Planter og tradisjon

lensesvolken stekt nokså varm (den var jo svei, mens vidjer, viur, benker, herker, hadde
helt fersk, rå). Den andre mannen festet den en litt mer variert og omfattende betydning.
så med den firkantete enden med en blei i På Østlandet var gran foretrukket til dette
det firkantete hølet i tømmerstokken. Så formålet (se Picea), men også bjørk og andre
tvinnet han en stutt sterk kjepp fast til top­ lauvtrær ble brukt, unntaksvis einer. Noen
pen av lensesvolken, vrei så kjeppen rundt eks. (sml. Hvamstad 1 9 65 ) :
innover mot tømmerstokken, og samtidig ble «Hærkjer kunne de ikke ta tå grenner der
lensesvolken også vridd rundt; da det stod det grodde bjerk eller osp. Veden var skjør
igjen omtrent en halv meter, stoppet han, og der det grodde lauvtre» (Askim). - «Gran
den egentlige lensesvolk var ferdig. De ble ble brukt til henker til å surre sammen to og
ualmindelig sterke når de var riktig gjort. to stører når de laget gjerder» (Idd). -
De kunne holde selv om tømmerbommene «Gran til herker på skigard» (Onsøy). -
var store og det var sterk vind. Lensen ble «Før piggtråden fikk innpass var det bare
gjort slik: I begge ender av hver stokk som skigarder å se. De ble laget av 'fång', ung­
ble brukt til lense, var det gjort et hål. Her gran kløvd på langs eller også bakhon. To
ble lensesvolken stukket gjennom og begge 'størær' dannet et 'størbol'. De ble holdt sam­
stokkene festet sammen på en egen måte ved men av hærker. Til hærker ble mest brukt
at lensesvolken ble vridd sammen til en sterk tynne grankvister» (Rakkestad). - «Bruktes
og solid ring. Denne ringen ble stadig utsatt før meget til gjerdesveg' (Rømskog). -
for fuktighet og holdt seg derfor smidig og «Der ble vridd ener til oppsetning av skigar­
sterk i årevis, ja så lenge det var bruk for der. Disse vidjer ble kalt herker» (Torsnes).
den. - Viu av vidje ble nok brukt, men ikke - «Til skigard bruktes grånsveg» (Høland).
når det var spørsmål om sterkere sake:» - «De brukte svei til å binde sammen gjer-
(Eidskog. Samme måte å vri gran på til gran­ destaurene med. Gransvei var best, helst
viu i Elverum). snarvokst gran på 1" rottjukkelse. De kvis­
«I den tid tømmeret ble skåret på 'nikke­ tet buskene til det satt att en liten kvistkrans
sag', ble stokken skåret til bord fra toppen, i toppen. Når en hadde funnet ei passe bøle
men ikke helt av, - slik at skuren bare gikk (byrd) bar en den til gjerdeplassen i en bug­
til noen tommer fra rotenden. Når stokkens demeis [ om bugdemeis, se Fossum 1963: 127] .
hele tykkelse på den måten var gjort til hele Sveia kløvde de til mergen i rota og flekte
bord, ble det slått en vier rundt toppen så at den siden med nevene til topps. Med toppen
den ikke skulle sprike. Den var da grei å av sveia gjorde de et kast rundt ene gjerde­
flåte. Det ble brukt iallfall frem til 1870- stauren så toppen bandt seg, og så 3-4 kast
årene» (Flosta). - «Ved tømmerfløting rundt staurene med sveia» (Elverum). -
bruktes før 'vierbom'. Hertil bruktes helst «Til hagfellholk bruktes enekvest og gran­
einer, men også bjørk. Jeg har lavet mangen kvest (lange mjuke grene); det hette ensvei
vierbom. Det er et slitsomt arbeide» (0. Mo­ og gransvei» (St. Elvdal; samme bruk Hole
land). B). - «Kvister av gran og bjerk ble brukt
« Vidjer til sammenbinding av stengsel og til sveg, gjerdesurring. Ordet sveg er blitt
bom under fløting av kippved» (Mosvik; overført på ståltråden som de mest bruker
også Hemne). - «Til å binde ihop lense un­ nå» (S. Odal). - «Det var ofte brukt å gjerde
der fløting av ved» (Velfj.; også Beiarn). - med 'reinner', lange slanke grantrær, atskil­
«Til å binde tømmerstokkene (furu og bjørk) lig lengre enn vanlig staur. Ei raunn, fl. rein­
sammen under fløtning i elv for dermed å ner (derav stedsnavnet Raunnsvea ved Øvre
spare taug» (Skjervøy). Dal). Ikke det samme som hafell eller ski­
Likesom lenser o. 1. har skigarder of te vært gard» (Fåberg). - «Gran ble brukt til ha­
bundet sammen med vidjer, som kunne være fellholk, skigard» (N. Fron). - « Viu av
behandlet på forskjellig vis, eller kvister, bjørk og selje vart brukt til oppsetting av
greiner og renninger som ikke var vridd i gjerde og hesjar og kallast da 'svæg'» (N.
det hele tatt. Det siste kunne bli kalt sveg, Land). - «For ca. 60 år siden bruktes her

5 8