Page 71 - Planter og tradisjon

kippebandet» (Eresfj. Vd.). - «Bjørkevier skibindinger enn vidjer (vredne bjørkekv.is­
til 'svagga' til å bæra høybør i» (Vemund­ ter), trukket to ganger gjennom et hull i
vik). - «Vier erstattet mye av taug og streng, skien; den var altså dobbelt over tærne. Noe
som brukes i våre dager, f. eks. for sammen­ annet enn tåband ble ikke brukt. For at fo­
binding av reipkrok og hølbann (bør-), meis ten ikke skulle gli ut av tåbandet, var det
og bølkisto» (Vikna). - « Vier til å bunta spikret en litt tykk klamp av lær på tvert
sammen never» (Beiarn). - «I løypeskogen over skien et passende langt stykke bak vid­
om sommeren ble nevra flådd av bjørkene jen, som støtte mot halvsålen (eller svekket)
og lagt i kneppa. Det var et hundre never under skoen. Når man trædde i skividjen,
(120) i hvert kneppe, og rundt omkring var det om å gjøre at den ble trukket i fra
spente de via. Neveren til taktekking» (Skjer­ den rette kanten, så at den la seg inn over
stad; never har vært buntet med vidjer også fotabladet i stedet for omvendt; da hekk den
ellers i N og Tr). bedre på» (Oppdal). - «Tåvien var så lang
Skibindingene, skiband, var helt eller del­ at den gikk minst tre ganger gjennom et hull
vis av vidjer, vridde eller uvridde, overalt i skiet. Bak den brukte man lærtørn av tynt
noen få slektledd tilbake. Noen var bare lær til tåvie, men det gamle navnet tåvie ble
en løkke som en satte foten inn i (skiband, brukt helt til det siste» (Røros). - I Singsås
tåband; skifet Skjerstad); mangesteds mente hadde de to vidjer gjennom skien. Bak tå­
de iallfall frem til annen halvdel av 1800- vien stod en annen, men større, det var jerk­
tallet, at det var farlig å spende foten bedre vien (jerk, siden av foten). - « Vie i gammel
fast til skien, og noen fant at det var mest tid til ånnersøla, skiører» (N. Rana). -
bekvemt, under visse slags arbeid, å kunne «Skifet, en løkke på skia, der en satte foten»
komme lettvindt løs. Men oftest var bindin­ (Skjerstad). - « Vedjer til tåstropp på ski.
gen mer komplisert. «Ein vel fråseggjort Sist i bruk i 20-årene» (Skånland). - « Vid­
vidje-skibinding var eit kunstverk av rang» jer til �kibinding: skiorger» (Sørreisa).
(Heskestad). Noen eksempler: Truger har vært meget brukt til både folk
«Bjørkevidjer var tåband i ski og andør i og hester for å komme frem i løs snø, særlig
gamle dager» (Engerdal). - «Til skiherker i skogsterreng. Bortsett fra en stiv og sterk
(tåband på ski) brukte de viu, som var flek­ trering ytterst bestod trugene ( eller trygene)
ket eller utenfor sevjetiden skrapet med kniv, de aller fleste steder av vidjer. Noen få eks.:
og vridd. Det var mest, eller bare, istervier «Truger til hest og folk av eikering med
og ikke bjørk» (Torpa). - «Bjørkeviu fant bjørkevidje inni» (Hegebostad). - « Vidjer
anvendelse som hæl- og tåband i snøskier» til å binda trjugor av, både hestetrjugor og
(Y. Sandsvær). - «Skibindingene av vidje; trjugor som mennerne bruka i skogsarbeid.
tåloddene utenpå var av kuhaler» (Hægebo­ Det var sagt: Ei trjua, fl. trjue. Når hesten
stad, også Tveit). - « Vidjer til skibindin­ gjekk med trjue på alle fire føterne, gjekk
ger: Et tverrband over sko-tåa og et band i han på ringtrjue» (Modalen). - « Vea var
halvsirkel under skoen. Et slag tåhette av alltid nytta når dei laga tryga til folk og
tykk trå spunnet av geiteragg ble trukket øyk. Der det var snøtungt og avbakleg og
over skosnutene og bundet fast med et par det vinterstidi laut haldast veg uppe, var det
tamper bakom hælen. Med dette hang skiene lettast å trakka veg med tryga. Dei trakka
godt. Når vi var avsted med rypesnarene, og skogarvegar for å få heim ved og tre­
var det da lettvint å få skiene av og på» vyrke. Like eins trakka dei of te veg til ut­
(Forsand). - «I skiene hadde de en tynn løer, når høyet skulde heim og det ikkje
vidje som en løkke til å stikke foten i. Faste laga seg med av-r6ngje (at snøen bar uppe
bindinger ville de ikke ha. Det kunne være leid på vårparten). So det var alltid turvande
farlig skulle de gå gjennom isen» (Ton­ å ha trygane i stand» (Førde). - «I heste­
stad: Sirdalen). - « Vidar til skibindingar trugane bruka dei vidjer, men ytterringen
og til trygor på skistavar» (Naustdal). - var gjernast av selje (ikke vridd). I første
«I min barndom var det ikke brukt andre fjerdeparten av dette århundre vart vidje-

56