Page 79 - Planter og tradisjon

ser.] - Brunt, ægte og pent, med kort grå eller ulli nedi dette så mange gonger til det
mose av gamle stener. Grønt med jømne eller vart passande mørkt. Etterpå vart det vaska,
jæmne. Man har i litt alang [alun] for at turka og persa. [Oppskriften ufullstendig] .
farven skal bli holdbar» (Åmot, forkortet). Til mange fargar brukte dei noko dei kalla
- «Som barn hugser jeg en gammel jente feste. Slike naturfargar heldt seg svært godt
farvet med stenmos og gul fegre» (Vågå). - når dei var rett laga» (Vik SF). - «Tørret
«Far min fortalde at det var dei bønder som bjerkeløv, gult. Indigo og urin bruktes til
ikkje kjøpte anna enn 'lit' (farge) og salt. vaskeekte blåfarve, 'pissblått'. Granskjegg,
Det var blåstein dei måtte kjøpe for å rn. grå grønn farging. Orebårk og vitriol grå­
blått vadmel. Denne farginga var eit kapit­ farging. Uldrian og bjerkeløv, fint gult.
tel for seg som det er best å gå forbi» (Bjel­ Gammel grå steinmose til brunfarging, kalt
land. Sikter tydeligvis til potteblått; 'blå­ korkebrunt. Alt dette stammer helt fra bes­
stein' må her ha vært ren indigo). - «Apal­ temor» (Bolsøy). - «Det er snart gjort å
bork til gult og arve til svart» (Odda). - nemne dei fargingar med berre planter eg
«Røslyng, steinlav, pors, bjørkelauv, bjørke­ veit om frå gamal tid. Trollheggbork fargar
bork, aorebork, apal bork, korgje [ skulle være ulltråd brun. Bjørkelauv teke før jonsok gjev
Cladonia pyxidata, men dette er neppe rik­ gul farge. Brunemose (bladlav på steinar) far­
tig] og maure vart brukte til å farge med» gar brunt. Alenever gjev ein grugget brungul
(Balestr.). - «Her er mykje plantefarging farge. Alenever er lav på treleggjer som rogn
ikring Fjærland. Kvinnene har for det meste og bjørk» (Ørsta). - Selbu, se Galium bo­
farga garnet og sett saman fargane sjølve. reale. - «Farging med steinmose til mose­
Pors, gult. Røyslyng, gulgrønt. Steinmose, brunt, med nysprotte bjørkelauv gult, med
mosebrunt. Bjørkemose, mosebrunt. Bjørke­ folkpiss dallblått. Anna farging kan eg ikkje
lauv, gult, ikkje ekt. Apalbork, grågult. hugsa. Men dei hjelpte seg utruleg med det
Vassarv, svart (må beita først). Jamne vert dei røynde ut. Anna farge kom lite av fyrr
mykje bruka til beiting, dvs. få annan farge i 1850-60-åri. Til dal l blått hadde dei ein
til å sitja på. Desse har visst vore bruka serskilt dall, 'fargedallen'. Petrine Gabriels­
svært lenge» (Balestr.). - «[Ei kona på 95 dtr., Bustadene, Øvre Vefsn, 94 år og heilt
år] : Dei plukka kvitgrå, små steinmose, best åndsfrisk, seier dei hadde 'blåstein' i lag med
på gamle steingardar, kokte det saman med urinen. Med 'jamnegras' farga dei gult, og
ty ca. 1 time. Sers fint brunt. Jamne vart ved å leggja det gulfarga tyet i dallen ei stund,
bruka til beite, som ein grunnfarge. Bjørke­ fekk dei pent og haldbart grønt. Pisslukti
lauv til lys, gul farge. [Ei anna kona] : Dei fekk dei burt av det som var farga, ved å
sette steinmose i vatn ca. 1 dag, koka so log leggja det ned i eit dertil laga bad, og sidan
av dette ca. 2-3 timar, sila det, og koka lata det henga lengje ute i lufti. Samanset­
tyet eller tråden i dette ca. 2-3 timar. Åre­ ningi av det badet kunde ho kje hugsa.
borke gav svart farge. Blåbær og blåbærlyng: Ragna Bleikvassli, Korgen, ca. 60 år, hugsa
Myrk farge. Lyng, dvs. røslyng, pent gult. vel den fargemåten deruppe. Det som skulle
Bjørkelauv, gult, ikkje so pent. Det vart <!in fargast, vart fyrst vel gjennombløyt, vatnet
let av lyng føre jonsok, ein annan etter jon­ vart vride heilt utor att, og det vart lagt i
sok. Dei samla mose, bork, lyng m. m. helst dallen. Dallen vart godt tildekka og plas­
føre jonsok, turka det, og hadde det til sei­ sert på nokon stad med nokolunde jamnvarm
nare bruk» (Eikefj.). - «Av halm, bjørke­ temperatur» (Opplysningene gitt av 0. A.
lau eller bjørkebork fekk dei flere slags gult. Ingebrigtsen, Hattfjd., 1937).
Av årebork og vassarv svart. Av ospebork Farging med urin som et hjelpestoff, slik
vart det ogso ein sort. Dei skrapa ymse slag som i det foregående nevnt fra flere steder,
mose av stein og berg og fekk mange brune har foregått over hele landet, men ingen :iv
fargar. Noket dei kalla potteblått: Dei samla de meddelerne som er referert her, later til å
vatnet or potta og let det stå so det fekk eit ha hatt klar erindring om hva som skulle til.
slags gjæring i seg. So dyppa dei berre tøyet I virkeligheten har gjærende urin vært be-

64