Page 72 - Planter og tradisjon

trugane avløyst av jarntrugar, men no er ogs& stad). - « Vier til hutre, når fiskehodene
dei gått av bruk; ingen orkar dra til skogs skulle tredes opp» (Vikna). - «Til surri.n­
lenger når snøen er så djup» (Hemne). - gar på last, t. d. på dei gamle jektene» (Inn­
«Tryga: Mannstry(g) og hestetry(g) var la­ vik). - « Vedjer til fiskehonk. Fikk man
get på samme måten. Ringen var av einer, mye ørret, tok man en vedje, slo en knute
og vidjebøylene som ble festet til foten ved på toppenden, der lauvet var igjen, og tredde
nestinger, kaltes fothle» (Singsås). fisken på etter gjellene. I eldre tider ble fer­
Hamleband, hamlevidjer (humle- o. a.), dige vedjer tatt med til sesongfiskeriene i
kjeipband i robåter, har vært vanlig brukt, og Lofoten og Finnmark, for å tre opp ferske
er det for en stor del fremdeles, fra R og torskehoder på. Disse ble tørket og kokt,
langs hele kysten nordover, også i fjellvann. løypt, til husdyrene sammen med tang, høy­
«Hamleved har den fordelen fremfor streng oppsop og annet. 20 torskehoder på hver
at den ikke sliter så på årene, og fremfor vedje var en 'honk løyping'. Etter 1900 ble
taug at den holder seg passe stiv og er bedre nyttet taug til samme formål, men fortsatt
å slite på» (Gloppen). Vidjer til dette bruk regner man 20 hoder på hver honk løyping»
hadde de gjerne hengende på lager, kveilet (Skånland). - «Til surringar på last, t. d.
opp med en foreløpig knute. Når vidjen var på dei gamle jektene» (Innvik).
blitt ført inn gjennom hullet i kjeipen, ble «Til fiske av sandkrabbe knyttet man slo,
den bundet sammen med en spesiell knute. agn, til vidgjen. Vidgjen til kjeipbånd»
Det var ikke bare bjørk som ble brukt til (Nærbø).
dette: « Vridde braketæger bruka dei til hom­ Ved fløting spilte vidjer en stor rolle, men
leband i robåter» (Bremnes). det gjorde også sveg, sveig, ofte ikke-vridde
Også til andre saker i båt kunne vidjer lange greiner, som da for resten også ofte ble
gjøre tjeneste, f. eks. rundt en ilestein kunne kalt vidjer, viur ell. 1. I dette arbeidet var
det være en vidje, og i denne var det en også gran svært meget brukt. Noen eks.:
ringformet vidje som iletauget var festet i «Den gang tømmeret ble fløytet i Soot­
(dette er notert fra Eid SF og N. Vågsøy). kanalen opp fra Skjervangen her på Vest­
På samme måte kunne vidjer danne forbin­ marka, ble det buntet sammen i flere lag,
delsesleddet mellom garn eller dubi (fløtt, 'flakar' eller 'sopper', og det skjedde med
vøle) og taug, og det samme gjalt med lakse­ bjørkeviur som var særlig sterke. Disse viur
notkagger (Hamre; Lavik). «Dei brukte og hadde visst en slags normalstørrelse, de ble
vidja til kraketog, eller fortøyning åt ot­ kalt 'lenker'. - Ved almindelig tømmerfløy­
ringsbåtar» (Volda). - «På store båtar eller ting ble det brukt viu av gran til å feste lense­
små jægter hadde dei ikkje anker av jern stokkene sammen når tømmeret skulle føres
fyrr i tidi. Då laga dei til ein pose av vidjer, i bommer over sjøer og tjern, eller der hvor
liknande ein slik meis som vart brukt til det var nødvendig å bruke lense for å unngå
klyvjing på hesten og dei kalla det ogso meis. at tømmeret kom bort i avkroker. Gran som
Denne plukka dei so full av stein, og når dei ble hogget til dette var små staur og ble helst
so kom ein stad der dei skulde leggja seg, tatt i myraktige strøk. Årringene lå tett i
ropa skipparen til den mann som stod fram­ denne slags gran, men det kunne også hogges
me: 'Lat meisi ratla'. Han som stod framme i tett skog hvor en fant undertrykt gran av
måtte då få meisi med bastetog i ut i sjøen samme konsistens. Den øverste kvistetop­
so snart som mogelegt og setja fast, og båten pen fikk sitte igjen. Vridningen foregikk
låg so etter det. Som eit ordtøkje når me slik: Den tjukke enden av grana (den ble kalt
meiner det får skure soleis, seier me no: 'Lat lensesvolk) ble kvest så vidt mulig firkantet,
meisi ratla'» (Vik SF). - «Til surring rundt litt spiss ytterst. Det var gjerne to mann til
søkkestein til sjøbruk» (Skjervøy). arbeidet med å vri lensesvolk. I en litt tjukk
« Vidjer f. eks. til å feste tørkestenger for tømmerstokk var det hogget et passe .stort
fisk under ufsene med» (Tysnes). - « Vier firkantet høl tvers igjennom stokken. Det ble
var vanlig før til å tre opp fisk på» (Sand- gjort opp en varme, og over denne ble først

5 7