Page 80 - Planter og tradisjon

nyttet ved farging med forskjellige fargestof­ Garving, barking. - Til garving av huder
fer gjennom årtusener. Foruten ved prepare­ ble overveiende brukt bark av eik, bjørk.
ringen av korkje (se Ochrolechia tartarea) Kvantitativt viktigere har barking av seil,
dreide det seg hos oss utelukkende om blå­ fiskegarn og snører vært. Det var et arbeid
farge. som så å si hver mann langs kysten var kjent
Det viktigste og fineste blåfargestoffet med, og som også var vanlig i innlandet på
var indigoblått. Dette er uoppløselig i vann steder hvor fiske betød noe. Råstoff et har
og kan derfor ikke uten videre bli overført variert fra landsdel til landsdel etter som det
til garnet. Ved reduksjon går det over til var tilgang på de forskjellige slag: Bark av
indigohvitt, som er oppløselig. Reduksjonen eik, bjørk, andre lauvtrær, og ikke minst
kan gjennomføres ved hjelp av en gjærende grankongler, som kanskje var vanligst av alt
veske som urin, fordi bakteriene legger be­ der hvor forholdene lå slik til rette.
slag på alt tilgjengelig oksygen og derfor
virker reduserende. Vesken med indigohvitt
gjennomtrenger garnet, og når dette så blir 6. Ville matplanter og nytelsesmidler
hengt ut til lufting, oksyderes indigohvitt I et samfunn som det gamle norske, med
tilbake til indigoblått, som felles ut inne i naturalhusholdning og hyppig rammet av
fibrene og ikke lar seg vaske ut igjen. Det er uår, har de ville vekstene betydd meget som
lysekte. Den nesten enerådende indigoplan­ mat for folk. Så har det vært fra steinalde­
ten i Europa frem mot slutten av middelal­ ren av og opp til ganske nær nåtiden, bare
deren var vaid, !satis tinctoria; først ved et par generasjoner tilbake. Eldgammel tra­
overgangen til nyere tid ble den utkonkur­ disjon må ha vært holdt ved like og har be­
rert av indigo innført fra Sørøst-Asia. Vaid­ rettet om hvilke planter kunne bety noe som
planten må ha vært kjent tidlig i Norge, for tilskudd til ernæringen når det behøvdes, og
et frø av den fantes i Osebergfunnet (Holm­ om hvilke kunne tjene til å sette en ekstra
boe 1927; i Danmark har man langt eldre godsmak på maten eller til nytelse på annet
funn av ull farget med vaid). Planten har vis. Den viktigste publikasjon om ville mat­
vært funnet som kulturrelikt i urer et par planter i Norge er av Holmboe (1929, sml.
steder (først av Norman i Lavangen, se Grøn 1927).
Holmboe 1921 ), men ellers vet vi nesten intet Det materiale som her publiseres, omfatter
om dens historie her i landet. Den er visst­ en stor mengde notater om hva folk frem­
nok ikke nevnt av noen av opplysningsti­ deles har kunnet fortelle om planter som har
dens forfattere, og det er ikke påtruffet noen vært brukt til disse formål. Tradisjonen om
tradisjon om den, heller ikke vites at den er dette har vært merkelig levende, men er nå
nevnt i noe stedsnavn. på rask veg til å dø ut.
Blåstein nevnes ikke helt sjelden i forbin­ I den utstrekning det har vært mulig, har
delse med oppskrifter på fargemetoder, slik jeg gjengitt opplysningene under de respek­
som de har vært praktisert i hjemmene. tive plantearter. Her bare en kort oversikt:
Egentlig blåstein, kobbersulfat, oppløses lett Som erstatning for mel og som tilsetning
i vann og kan ved tilsetning bl. a. av am­ til brød har bark vært særlig viktig. Barke­
moniakk gi et blått fargestoff, men det er brødstider er nesten blitt synonym for harde
uekte og kan ikke måle seg med indigo. Men nødsår. Kvaliteten og næringsverdien av
ofte (alltid?) er det indigo som har vært kalt barkmelet avhang av treslaget og fremstil­
blåstein, like siden 1700-tallet (se f. eks. lingsmåten. Den ytre delen av bark er ve­
Wille 1786:226). Indigo lar seg også oppløse sentlig kork, uten verdi som mat og sikkert
i rykende svovelsyre (og kalles da olium), skadelig på grunn av innholdet av garvestoff.
men fargen blir ikke holdbar. Det er den Innerbarken nærmest veden og vekstlaget be­
bare hvis indigo har vært redusert ved gjæ­ står av levende celler, tynnveggete, og de in­
rende urin eller (som man nå gjør) ved andre neholder stivelse, til dels fett, og i allfall
kjemikalier og derpå utfelt i fibrene. hos noen treslag vitamin C (Urbye 1937,

65

5 - Plm1 rr og 1 u ,li,jon