Page 70 - Planter og tradisjon

tykkere så at den ikke kom helt gjennom muligheter der var for improvisering om
hullet i meien. Skjækene kalles her tilje nødvendig. Men folk var også forberedt på
(skåk er fast). I enden av tiljen var det et at noe kunne hende. «I skogskøyring hadde
hull som veiendet ble ført gjennom. På den alltid køyrekaren viehånkja på beltet;»
siden hvor veiendet ikke hadde 'hode', ble (Stryn). - «I eldre tider var det almindelig
det hele låst fast med en vidje, som ble sur­ at en kjører hadde med seg noen ringer eks­
ret på en helt spesiell og meget effektiv måte tra vier i tilfelle av at noe skulle gå i stykker
rundt meie og tilje, og enden av vidjen ble på turen» (Røros).
ført gjennom et hull i veiendet» (Hjørundfj.). Til å surre lasset på slede eller vogn strakk
- «Ein køyrde tynnar full av surmjølk om også vidjene til, likesom til mange andre for­
sumaren frå sætra på uskodde slear. Da var mål hvor reip senere ble det vanlige, for eks­
disse bundne med ei særskilt binding av vier» empel bæretaug for høy. I mange tilfeller var
(Skodje). - «01, f., fl. oia, er stroppen som det da nødvendig at reipet endte med en
selepinnen går gjennom. Oftest av lær, 'ler­ hegd (se s. 36). Noen eks.:
ola', men gikk den i stykker ute i skogen, ble «For å fæste lasset på sledene var i gamle
den erstattet med en av vier (Betula)» tider her alltid brukt viuspænninger av sær­
(Straumsnes). - « Via med en tommes dia­ lig lange enstønningsplanter av bjørk, vridd
meter eller vel det ble brukt til rest (trong e; og bøyd så de lignet taugstumper med en
andre steder: reist) som bremser sleden i kraftig ring i rotenden. Gjennom ringen
bratte bakker, særlig under tømmer-, ved- og kunne man så trekke meget hårdt til» (Nan­
høykjøring» (Surnadal). - « Via bandt skje­ nestad). - «I gamal tid brukte dei bustereip
kerne til slede eller støtting» (Tustna). - med store hertr [ = hegd] i. Det var jamt ein
« Vidja var brukt i seletøyet åt hesten, og i vidju-lekk mellom knuten på bustereipet og
sleda» (Volda). - « Veia vert brukt mykje hertra» (Modum). - «Dei nytta renningar
enno t. d. til å binda skjækene . saman med av vier og bjørk som dei vrei liksom eit tog
når ein pløgjer» (Øksendal). - « Vidjer som (tau)» (Heskestad). - «Dei bruka vear til
'rest' (f.) under sledemeiene når farten vart omgjyringa på vealass (fl. loss) for å spara
for stor nedover bakke» (Hemne). - «Vier på t6gje. Når dei hadde ein togstump framme
til bukoll og oler m. v. i seletøy. Skakler var so dei fekk draga åt, platta dei seg med det.
bunnet sammen med vier» (Lensvik). - Like eins vear til surringar på nerveknippe
«Serleg sterke måtte 'tåggaviann' vera, som [ dvs. never-] og veaknippe. I eldgamal tid
skulde halda skjækerne fest til plog og horv. truleg vear til omgjyring på høysloa (ein slo).
Ein mann frå Sparbu som budde i Joskjøren I seinare tid då det vart meir alment med
uppimot 1870 hadde stykka i hestegreidet tog av hamp, hår, øykje-tagl og mån, tok dei
sitt samanfest med vidjor, likeeins karmane sjølvsagt tog til det bruket» (Førde). -
åt frausleden samanbundne med deim» «Folk hugsar vidjereip. Ein del av toget næ­
(Roan). - «De kunne ha hele 'greia', dvs. rast hovda var gjerne av vie som var fletta
salen, av bare vie. Også kløv» (Singsås). - eller snara saman. Bustereip hugsar dei fleste
«Eg minnest det var heilt vanleg å sjå bjør­ det vart laga. Dei spann då litt ull eller tøs­
kevidjer eller tæger på gamalt køyreredskap» hamp inni saman med grisebusta» (Jølster).
(Egge). - «Ei strofe frå gamaltida da vedjå - « Vid jar var vanleg bruka i tog, t. d. på
ble brukt i reiskapen: Når hesten gikk van­ lass, med ein togstubb til å gjøra med»
leg, kunde en høre gniksinga i reiskapen: (Jølster). - «Høytog, til høygjøring, var
'Vedijo, vedijo, vedijo'. Men når hesten mesteparten med eit lite tog i enden til �
sprang, ny musikk: 'Rettno går'e soint, rettno binda i hovda» (Naustdal). - «Av bjørk
går'e soint'» (Grong). eller hassel laget de kippeband (trykk på siste
De anførte utdrag kan formodentlig gi til­ stavelse) til å bære høy i. bare delvis avkvis­
strekkelig inntrykk av hvor effektivt vidjene tet og med en løkke på toppenden, som de
var brukt til de forskjelligste formål i for­ førte den tykke enden gjennom og trakk til,
bindelse med kjøreredskap, og hvor store etter at de først hadde lagt høyet tvers på

55