Page 68 - Planter og tradisjon

Fig. 11. «Kuband, sommårband. Klåvå, langband og nes ting. Til kalv. Øvre Gauldal. » Fra Sv. Fløttum. Vanlig­
vis lå klaven med den runde bøyen over nakken på dyret. - Fotoavd. Mat.nat. Jak., Blindern.

hellor» (Åseral). - «I geite- og sauefjoset tastrand). - Av vidjene laget en nestingar
vart både grindar og staurar og alt som (nesteng, m.), særlig brukt til klaver på gei­
høyrde med til 'bæsingi' hunde med vidje. ter (Gauldal). Også langbann (fig. 11) til
Geiteband og delvis kuband var· Jaga av vid­ ku og geit. Særlig lange langbann vart brukt
jer» (Bjerkreim). - «Dei brukte vear til i 'høyhankene' når dei kjørte heim marka­
kjyraband i florane. Og vear til treklavane høy om vinteren. På hestane ofte hyll (f.),
beisti hadde um halsen. Dei veane kalle dei «eit omlag 30 cm langt trestykke med ein
hårvelde. Klavane var laga av ei trekluft. nesteng i kvar ende» (Hemne). - «Kuband
Men krøteri sleit ofte bandfestet av, so kyra­ bare av vier var vistnok brukt. Men i min
bandi !aut ofte ettersjåast. Skulle dei ha barndom bestod kubandene almindelig av et
bjellje på ein kalv, sette dei ofte berre ei ve midtstykke av træ, en såkalt 'kringhesje',
um halsen hans og trædde bjølla inn på vea» som var festet til f. eks. en ring eller 'kjeng'
(Førde). - Det kunne sies: «Du må hugse å i veggen med en næsting og med en ditto i
hårvelde klaven» (Jølster). - « Viar var kuas halsband, som for det meste bestod av
bruka til kuband både på båsen og ute i en treklave med en 'nål'. Næstinger var også
marka. Ein brukte og klavar om halsen på brukt til hestehyller, av et passe langt træ­
kui, i øverste enden over opningi batt ein ei stykke, helst av bjørk, med et hul i kver ende,
ve, dei kalla ein harveid» (Skodje). - «De med en passe stor næsting spendt om heste­
laget sauklave, som vart kalla nesting, av foten. Alt dette har vært bruka så å si opp
vie, med en løkke som tjukkenden gikk gjen­ til nutiden» (Oppdal). - « Vier ble brukt til
nom, så klaven kunne tas av» (Straumsnes). en mengde forskjellig, bl. a. sommerband og
- «Nestinga (æn nesting) ble brukt til å vinterband til kua [fig. 11]. 'Klåvvå' var
binde dyr med: Hester etter ene framfoten; mest av ene, med hervell over nakken på kua.
sauer, kalver og kyr etter halsen» (Surnadal). I sommerbandet sat klaven på en vie, på vin­
- « Vidjer går under navnet næsting, de ble terbandet var 'bandet' av bjørketre» (Singsås).
brukt til å binde både hester og kyr. De ble - « Til kuband i fjøset. Hervel over kuhal­
alle bundet med fotband, både i fjøset og på sen med treleiken lengere nede» (Kolvereid).
beite. På beite ble nytta et tjor som var laga - «Ku og geit ble bundet i båsen. Midt på
av teger og nesting, med en 'løytel' av tre. vidjen hadde de et lite trestykke med hol i,
I somme tilfelle ble det nytta klaver av tre, som 'kverv' (fig. 10)» (Mosvik). - «Vedjan
så kyrne kunne bindes med halsbånd» (Gei- (veddi, fl. vedja) ble brukt til ku-bes (ku-

53