Page 68 - Planter og tradisjon
P. 68

Fig.  11. «Kuband, sommårband. Klåvå, langband og nes ting.  Til kalv.  Øvre Gauldal. »  Fra  Sv.  Fløttum.  Vanlig­
              vis lå  klaven med  den runde  bøyen  over nakken  på  dyret.  - Fotoavd.  Mat.nat.  Jak.,  Blindern.

         hellor»  (Åseral).  - «I  geite- og  sauefjoset  tastrand).  - Av  vidjene  laget  en  nestingar
         vart  både  grindar  og  staurar  og  alt  som  (nesteng, m.),  særlig brukt til  klaver på gei­
         høyrde  med  til  'bæsingi'  hunde  med  vidje.   ter  (Gauldal).  Også  langbann  (fig.  11)  til
         Geiteband og delvis kuband var· Jaga av vid­  ku og geit.  Særlig lange langbann vart brukt
         jer»  (Bjerkreim).  - «Dei  brukte  vear  til   i  'høyhankene'  når  dei  kjørte  heim  marka­
         kjyraband  i  florane.  Og  vear  til  treklavane  høy  om  vinteren.  På  hestane  ofte  hyll  (f.),
         beisti hadde um halsen.  Dei veane kalle dei  «eit  omlag  30  cm  langt  trestykke  med  ein
         hårvelde.  Klavane var laga  av  ei  trekluft.   nesteng  i  kvar  ende»  (Hemne).  - «Kuband
         Men krøteri sleit ofte bandfestet av, so kyra­  bare  av  vier  var  vistnok  brukt.  Men  i  min
         bandi  !aut  ofte  ettersjåast.  Skulle  dei  ha  barndom bestod kubandene almindelig av et
         bjellje på ein kalv,  sette dei ofte berre ei ve  midtstykke  av  træ,  en  såkalt  'kringhesje',
         um halsen hans og trædde bjølla inn på vea»  som var festet til f. eks.  en ring eller 'kjeng'
         (Førde). - Det kunne  sies:  «Du må  hugse å  i  veggen  med  en  næsting  og  med  en ditto  i
         hårvelde  klaven»  (Jølster).  - « Viar  var  kuas  halsband,  som  for det meste bestod  av
         bruka  til  kuband  både  på  båsen  og  ute  i  en treklave med en 'nål'. Næstinger var også
         marka.  Ein  brukte  og  klavar  om  halsen  på  brukt  til  hestehyller,  av et  passe  langt  træ­
         kui,  i øverste enden over opningi batt ein ei  stykke, helst av bjørk, med et hul i kver ende,
         ve,  dei  kalla  ein  harveid»  (Skodje).  - «De  med  en passe  stor  næsting  spendt om  heste­
         laget  sauklave,  som  vart  kalla  nesting,  av  foten.  Alt  dette  har  vært bruka  så  å  si  opp
         vie, med en løkke som tjukkenden gikk gjen­  til nutiden»  (Oppdal).  - « Vier ble brukt til
         nom,  så klaven kunne tas av» (Straumsnes).   en mengde forskjellig,  bl. a.  sommerband og
         - «Nestinga  (æn  nesting)  ble  brukt  til  å  vinterband  til  kua  [fig.  11].  'Klåvvå'  var
         binde  dyr  med:  Hester etter  ene  framfoten;  mest av ene, med hervell over nakken på kua.
         sauer, kalver og kyr etter halsen» (Surnadal).   I sommerbandet sat klaven på en vie, på vin­
         - « Vidjer går under navnet næsting,  de  ble  terbandet var 'bandet' av bjørketre» (Singsås).
         brukt til  å binde både hester og kyr.  De  ble  - « Til  kuband  i  fjøset.  Hervel  over  kuhal­
         alle bundet med fotband, både i fjøset og på  sen med treleiken lengere nede» (Kolvereid).
         beite.  På beite  ble  nytta  et tjor som var laga  - «Ku  og  geit  ble  bundet i  båsen.  Midt  på
         av teger og  nesting,  med  en  'løytel'  av  tre.   vidjen  hadde de et lite trestykke  med  hol  i,
         I somme tilfelle  ble det  nytta  klaver  av tre,  som  'kverv'  (fig.  10)»  (Mosvik).  - «Vedjan
         så kyrne kunne  bindes med  halsbånd»  (Gei-  (veddi,  fl.  vedja)  ble  brukt  til  ku-bes  (ku-

                                                                                        53
   63   64   65   66   67   68   69   70   71   72   73