Page 67 - Planter og tradisjon

I kubandet i fjøset skulle det helst være naudestokk, som var slik laget at den kunne
et dreibart ledd, hes, f. ; også kalt: leikan(d) dreie rundt» (Bakke). - «I hobballen måtte
Ø. Slidre, Seljord (også leikanstokk) ; naude­ ein på skogen og finna vidjer. Dei vreid dei
stokk VA; kringhesje Oppdal; tre/eik Kol­ og la dei saman på ein serskilt måte. Dei
vereid. Konstruksjonen sees av bildene. Den måtte alltid ha eit spende!- og vidjekneppe
vinkelbøyde delen var mest av bjørk, også på lager for vinteren for å kunne reparere
einer o. a., helst med naturlig bøy, «sjav­ båsband og hesteband. Eg lagar endå av og
vakse». Den andre parten hadde et hode til vidjespendelar til å festa tjoret om foten
øverst, men var flat nederst, så at den i en på hest og kyr når me bind dei i løa om haus­
bestemt stilling kunne smyges gjennom et av­ ten. Men no er det få som kan laga ein or­
langt hull i den øvre. Leikend er nevnt i dentlig vidjespendel» (Bjelland). - «Vidje,
Gulatingsloven (43; hes f.): den ble regnet av bjørk, til mange ting. Også helle til hes­
som nødvendig for at kua ikke skulle kunne tane, som dei batt framføtene saman med
strype seg. når hesten blei slept laus» (Finsland; også
Skulle kua bindes i fjøset, var klaven ofte Lyngdal). - «Orvel på klave var av vridd
av einer, U-formet, og over åpningen gikk bjørk. $pendle likeså, og band (tjor). For at
en vidje (horvelde Førde, Gloppen, Innvik, det skulle ha en viss bevegelighet satte de på
Jølster; harveid Skodje, orvel Hægebostad; midten en naudestokk. En slik har jeg aldri
ørvelde Masfj., hervell Singsås, Kolvereid), sett, men det skulle være noe som erstattet
som kunne løsnes på den ene siden. Klaven en svive!. Bjønnestokk kunne hoppen ha
var festet til båsen eller veggen med en lang­ på det ene forbenet når den gikk på beite
vidje av vekslende form, ofte med et drei­ med føll; den var til å forsvare seg med mot
bart ledd. Fotband på ku og hest var av vidje, bjønn» (Hægebostad; lignende fra Tveit). -
og det samme var hesteheller (hyller), enten «Til kuband ute og inne, og spendlar i heste-
bare av vidje, eller med en trestokk i midten
med et hull i hver ende til spenningen. Et
par flere detaljer:
« Viebenning av Salix til hestehylle» (Alv­
dal). - «Spenninger av vridd bjørk til hals­
band til krøtter og heller til hestene» (Elve­
rum). - «Klaven i fjøset var gjerne av gran,
med høveldere til å lukke over åpningen. På
bandet var det leikand, mest bjørk» (Ø. Sli­
dre). - « Viuspenil i klave til kalv (to til
ku). I hestehella var det vanleg å ha ein tre­
stokk i millom, med holur i for spenlane»
(Rauland). - «Bjørkeviur ble brukt til trjot,
dvs. heller» (Seljord). - «Av bjørkeviar vrei
me spænlar til band for småfe og storfe, det
kunne vera halsband og lekk og veggjespæ­
nil, tr6t til klavar» (Seljord: Langlim). -
«Dei fleste viane blei brukt til spendler i
hesteband med sin spesielle lukkemekanisme
til hesteheller. Dobbelte for grahest og ung­
hest og enkelte for hopper og gamle hester.
Det var ein liten 35 cm lang trekubbe med
eit eller to hull i endene og så spendle» (Fro­
land). - « Vijje ble brukt til spende! om fo­
tene til å binde kyr og hest med, og til å Fig. JO. Kuband med klave og herveld,
nesting, leikend. Budal. N. Folkemus. -
binde kyrne på båsen med sammen med en Museets fotoavd.
52