Page 701 - Planter og tradisjon

ved latinske og danske navn eller norske manter det har lyktes å få hjelp av på stedet.
navn som forfatterne kjente fra dialektene i Som eksempler kan nevnes antall arter
de respektive distrikter som de skrev om. At som det er notert navn for fra en del særlig
de lokale navnene ble trykt hjalp til å be­ godt representerte herreder:
vare dem i vedkommende distrikt, men fikk Bærum 121 Forsand 1 1 0
neppe nevneverdig innflytelse på de navn Elverum 144 Ullensv. 90
som folk brukte på andre steder. Det var Trysil 97 Voss 1 0 6
først gjennom landbruksskolene, naturfag­ St. Elvdal 92 Balestr. 1 0 9
89
Lom
undervisningen i de vanlige skolene, og flo­ N. Fron 1 0 0 Førde 120
Jølster
1 1 2
raer langt utover i 1800-tallet at utenbygds Norderhov 127 Surnadal 107
eller nylagede plantenavn fant vei inn i det Uvdal 1 2 0 Volda 1 3 2
lokale navnemateriale i de forskjellige byg­ Y. Sandsvær 1 1 6 Oppdal 128
der, fortrengte eller endret hjemlige navn og Brunlanes 138 N. Rana 123
startet den utjevningsprosess og språklige Tjølling 128 Velfjord 1 3 2
normalisering som fortsetter den dag i dag. I tallene er ikke tatt med plantenavn som
Men dette inntraff noenlunde samtidig med utvilsomt opprinnelig er kommet fra bøker.
at naturalhusholdningen ble avløst og det Dette utelukker ikke at noen få av navnene
praktiske behov for kjennskap til ville plan­ kan være kommet utefra, gjennom bøker el­
ter i stor utstrekning ble borte. ler innflyttere eller på andre måter; men
Uten om folkemedisinen virker det altså bare slike navn som kan betraktes som as­
som om den folkelige bruk av ville vekster similerte er tatt med. Tallene omfatter
bare i liten grad har fått impulser utenfra, blomsterplanter og karsporeplanter (bregner,
og det samme synes å gjelde for plantenav­ kjerringrokk o. l.); dessuten moser, laver,
nene som rådet grunnen i målførene inntil sopper og alger, men de spiller tallmessig en
relativt nylig. li ten rolle.
Disse tallene kan virke små i betraktning
av at Norges flora kan anslås til over 1500
4. Hvor mange navn? arter av blomster- og karsporeplanter, hvis
I denne bok er omtalt knapt 500 arter som en regner med både helt viltvoksende og na­
har egne navn i folkemålet i Norge. Noen turaliserte arter. Men i virkeligheten er de
av dem har navn i hvert herred i landet; for ganske imponerende, fordi de utelukkende
andre er det påtruffet navn kanskje bare i gjelder planter som folk har hatt tilstrekke­
ett herred eller to. Tallene er ikke nøyaktige, lig interesse av til at navn kunne oppstå.
blant annet fordi det er vanskelig å vite Det kunne ha vært ønskelig å gjøre en
hvilke arter som bør regnes med. Det er en sammenligning med mengden av plantenavn
flytende grense mellom virkelig viltvoksende i andre språk, men det lar seg vanskelig
arter, naturaliserte innførte arter, og ny­ gjøre på en ensartet basis, vesentlig av to
komlinger blant ugras og andre planter på grunner. (1) De nevnte tallene fra Norge
kulturpåvirket jord. Dyrkede kulturvekster bygger bare på det materiale som er blitt
er holdt utenfor, likeens samlebegreper som samlet inn i løpet av knapt femti år i dette
siv, lyng og gras, mose og tang. århundre, mens det tilfang som kunne høs­
Mengden av materiale som foreligger fra tes fra tidligere trykte innsamlinger og fra
de enkelte herreder er til en viss grad av­ arkiver o. l. bare i liten grad er blitt utnyt­
hengig av om floraen der er artsrik eller ikke tet. Det er imidlertid ikke å vente at dette
og antakelig noe mer avhengig av om folks ville ha ført til noen stor økning i antallet
levevis har gjort det nødvendig å gjøre seg av arter med navn i folkemålet. (2) På den
nytte av plantene - med andre ord, om folk andre siden har de andre land, som vi kunne
i herredet har hatt kjennskap til og navn på sammenligne med, en meget eldre botanisk
mange planter. Men antallet navn som er litteratur enn Norge; den kan til en viss grad
blitt notert, har også berodd på de infor- ha bidradd med populærnavn som er så godt

686