Page 699 - Planter og tradisjon
P. 699

dre  strøk  kvitmose  (Sphagnum).  - Til  rive­  veis- eller hvitveisblomstene  skulle  en  spise.
         tinder  er  dvergmispel  blitt  foretrukket  i   ikke  for  smakens  skyld, men  for  å  virke på
        øvre  deler  av  Gudbrandsdalen,  neppe  fordi   hendelser i  fremtiden.  - En  kornåker skulle
        den er så meget vanligere der enn andre  ste­  stelles, med plog eller ard eller hakke, gjøds­
        der, men simpelthen fordi skikken var slik. -  les,  kornet  såes,  skjæres,  treskes  og  tørkes.
         Tilsvarende  gjelder i  barns  forhold til  plan­  Men  inn  i  det  nøkterne  slitsomme  arbeid
         tene.  Knollerteknapp  er  vanlig i  en  stor  del   flettet seg gamle riter som en måtte passe på,
         av  landet,  men  iallfall  i  nyere  tid  er  det   såing  var  en  hellig  handling,  som  skulle
         nesten bare i  Telemark og deler av Agder at   foregå  på voksende måne og  flo  sjø,  åkeren
         barn  har spist den.  Det  samme gjelder løk­  skulle  syftes,  kontinuasjonsriter  overholdes.
         knoppene  av  harerug  i  øvre  Gudbrandsda­  - Den bruken som folkemedisinen har gjort
         len.  Også  det  å  spise  marinøkkel  har  vært   av tepperot, bukkeblad, karve, kjerringrokk,
         vanlig  i  øvre  Gudbrandsdal  og  ikke  ellers;   reinfann  og  mange  flere  planter,  er  i  første
         det  er  mulig  at  arten  er  lettere  å  finne  der   rekke basert på deres  innhold  av virksomme
         enn  de  fleste  andre  steder,  men  den  fore­  stoffer; men  når de ble  samlet  ved nymåne,
         kommer  i  alle  deler  av  landet  og  det  skulle   eller tre torsdagskvelder på rad, eller det ble
         ha  vært  mulig  å  finne  nok  til  å  spise  også   lest over dem, da var magien langt på vei til
         på noen andre steder.                     å få overtaket.
           Disse  eksemplene  illustrerer  det  forholdet   Folkebotanikken gir nær sagt utallige slike
         at  folks  bruk  av  plantene  til  bestemte  for­  eksempler  på  at  grensen  er  uskarp  og  fly­
         mål  er  blitt  influert  ikke  bare  av  plantens   tende mellom nøktern praksis på den ene si­
         skikkethet, men også av nedarvet sedvane og   den,  og  tro  og overtro på  den  andre.  Dette
         bruk (noe en kan støte på også i  utallige an­  forholdet holdt seg i  levende tradisjon  langt
         dre  forhold  som  har å  gjøre med  geografisk   utover i dette århundre.
         variasjon innenfor arbeidslivet).
           Det er imidlertid  enda en  faktor som har
         innflytelse på  bruken  av  vekster:      2.  Folkelige slekts- og artsbegreper
           Som  i  alle livsforhold  gjorde  det mytiske   Folkelige  slekts- og  artsbegreper  er  annerle­
         tenkesett  seg  gjeldende,  det  vevde  seg  inn  i   des  enn  de  som  botanikerne  opererer  med.
         det praktiske livs gjøremål i  en  blanding av   De kan  være  videre  eller trangere  fordi  be­
         nøktern  erfaring på  den  ene siden, magi og   grepene,  og  tilhørende  navn,  er  avhengige
         mystikk  på  den  annen.  I  mange  forhold  er   av den  interessen  som  knytter  seg til tingen,
         den  ene  av  disse  komponentene  enerådende,   det  vil oftest  si :  den  bruk  som  blir  gjort  av
         i  annen  sammenheng  kan  den  andre  ha  full   den.
         overvekt,  eller  begge  er  til  stede.  En  bonde   Et  vidt  artsbegrep  oppstår når  en  gruppe
         vet at ospeveden er lett og bløt, dHer lite  av   botaniske  arter  har felles  alle  de egenskaper
         mekanisk slitasje,  men er merkelig holdbar i   som  fra  et  praktisk  synspunkt fremtrer  som
         væte  - dette  er  nøktern  praktisk  erfaring.   vesentlige. I en myrslått er storr alle de smal­
         Mer  uklare  elementer  kommer  inn  i  bildet   bladete  enfrøbladete  plantene  som  gror  på
         når  det  gjelder  å  felle  tømmer  i  voksende   myra, selv om botanikeren vil si  at de hører
         eller  m i nkende  måne,  og  de melder seg ster­  til  diverse  arter  av  Carex,  Eriophorum,
         kere  i  forholdet  til  rognen,  som  en  ikke   Seirpus o. a. Men storr kan også bli mer spe­
         måtte  ha  i  båt,  orekvistene,  som  en  gjeter­  sifikt,  hvis  en  skiller  ut  noen  særlig  karak­
         gutt  ikke  måtte  slå  kua  med,  og  heksekos­  teristiske  komponenter  ved  å  sette  til  pre­
         tene,  som  hadde  krefter  til  både  godt  og   fikser som rund-, brei- eller bl&-. Andre eks­
         vondt.  - Voksne  og  barn  visste  stort  sett   empler  er  str&l,  siv,  tang,  tare.  - En  bota­
         hvilke  bær og røtter var gode å  spise, hvilke   niker som får et eksemplar av Cladonia car­
         smakte  vondt,  og  hvilke  var  giftige.  Men   neola  forevist  som  prøve  på  vondeldpipe,
         einebærene  hadde også  krefter  til  å  holde   ville  gjøre  en  stor  feil  ved  å  mene  at  dette
         underjordiske  på  avstand,  og  de  første  blå-  navnet  skulle  høre  til  bare  denne  arten  og

         684
   694   695   696   697   698   699   700   701   702   703   704