Page 699 - Planter og tradisjon
P. 699
dre strøk kvitmose (Sphagnum). - Til rive veis- eller hvitveisblomstene skulle en spise.
tinder er dvergmispel blitt foretrukket i ikke for smakens skyld, men for å virke på
øvre deler av Gudbrandsdalen, neppe fordi hendelser i fremtiden. - En kornåker skulle
den er så meget vanligere der enn andre ste stelles, med plog eller ard eller hakke, gjøds
der, men simpelthen fordi skikken var slik. - les, kornet såes, skjæres, treskes og tørkes.
Tilsvarende gjelder i barns forhold til plan Men inn i det nøkterne slitsomme arbeid
tene. Knollerteknapp er vanlig i en stor del flettet seg gamle riter som en måtte passe på,
av landet, men iallfall i nyere tid er det såing var en hellig handling, som skulle
nesten bare i Telemark og deler av Agder at foregå på voksende måne og flo sjø, åkeren
barn har spist den. Det samme gjelder løk skulle syftes, kontinuasjonsriter overholdes.
knoppene av harerug i øvre Gudbrandsda - Den bruken som folkemedisinen har gjort
len. Også det å spise marinøkkel har vært av tepperot, bukkeblad, karve, kjerringrokk,
vanlig i øvre Gudbrandsdal og ikke ellers; reinfann og mange flere planter, er i første
det er mulig at arten er lettere å finne der rekke basert på deres innhold av virksomme
enn de fleste andre steder, men den fore stoffer; men når de ble samlet ved nymåne,
kommer i alle deler av landet og det skulle eller tre torsdagskvelder på rad, eller det ble
ha vært mulig å finne nok til å spise også lest over dem, da var magien langt på vei til
på noen andre steder. å få overtaket.
Disse eksemplene illustrerer det forholdet Folkebotanikken gir nær sagt utallige slike
at folks bruk av plantene til bestemte for eksempler på at grensen er uskarp og fly
mål er blitt influert ikke bare av plantens tende mellom nøktern praksis på den ene si
skikkethet, men også av nedarvet sedvane og den, og tro og overtro på den andre. Dette
bruk (noe en kan støte på også i utallige an forholdet holdt seg i levende tradisjon langt
dre forhold som har å gjøre med geografisk utover i dette århundre.
variasjon innenfor arbeidslivet).
Det er imidlertid enda en faktor som har
innflytelse på bruken av vekster: 2. Folkelige slekts- og artsbegreper
Som i alle livsforhold gjorde det mytiske Folkelige slekts- og artsbegreper er annerle
tenkesett seg gjeldende, det vevde seg inn i des enn de som botanikerne opererer med.
det praktiske livs gjøremål i en blanding av De kan være videre eller trangere fordi be
nøktern erfaring på den ene siden, magi og grepene, og tilhørende navn, er avhengige
mystikk på den annen. I mange forhold er av den interessen som knytter seg til tingen,
den ene av disse komponentene enerådende, det vil oftest si : den bruk som blir gjort av
i annen sammenheng kan den andre ha full den.
overvekt, eller begge er til stede. En bonde Et vidt artsbegrep oppstår når en gruppe
vet at ospeveden er lett og bløt, dHer lite av botaniske arter har felles alle de egenskaper
mekanisk slitasje, men er merkelig holdbar i som fra et praktisk synspunkt fremtrer som
væte - dette er nøktern praktisk erfaring. vesentlige. I en myrslått er storr alle de smal
Mer uklare elementer kommer inn i bildet bladete enfrøbladete plantene som gror på
når det gjelder å felle tømmer i voksende myra, selv om botanikeren vil si at de hører
eller m i nkende måne, og de melder seg ster til diverse arter av Carex, Eriophorum,
kere i forholdet til rognen, som en ikke Seirpus o. a. Men storr kan også bli mer spe
måtte ha i båt, orekvistene, som en gjeter sifikt, hvis en skiller ut noen særlig karak
gutt ikke måtte slå kua med, og heksekos teristiske komponenter ved å sette til pre
tene, som hadde krefter til både godt og fikser som rund-, brei- eller bl&-. Andre eks
vondt. - Voksne og barn visste stort sett empler er str&l, siv, tang, tare. - En bota
hvilke bær og røtter var gode å spise, hvilke niker som får et eksemplar av Cladonia car
smakte vondt, og hvilke var giftige. Men neola forevist som prøve på vondeldpipe,
einebærene hadde også krefter til å holde ville gjøre en stor feil ved å mene at dette
underjordiske på avstand, og de første blå- navnet skulle høre til bare denne arten og
684