Page 697 - Planter og tradisjon

det da hadde lett for å bli ugras, særlig (som er notert fra Balestr., Leikanger, Lus­
kveke. Dette er muligens en overtro» (Sem). ter). Adla- er vanlig i R (samt aodla- Ulvik).
« O m marrål vert fortalt at denne før vart - A/egress Kråkerøy.
nytta til f6r åt sau og storfe, og skulle vera Sjøgras (-gress Kråkerøy) helt spredt og
godt f6r. Vart slådd med ljå på flo sjø, for tilfeldig rundt kysten til og med SF, men
da flaut det opp og var lett å samla» (Gims­ vanlig MR, ST og NT. Likeens i N (i Tr
øy). - En opplysning som kunne trenge be­ bare notert fra Salangen), men der er uttalen
kreftelse, er denne: «Kyrna åt den og; det oftest sjygres eller -græs, sj. sygras.
hende at dei sumde utpå og åt den med dei Grastang Brunlanes, Nøtterøy, Sem,
«
j
låg på sjøen» (Masf . ) . Tjøme; 6 AA; Randesund ( g rastang større,
« t p å høsten begynner svanen å t a sjø­ ålegras mindr » ) . Grastare Tjølling
U
e
gresset, og om vinteren utgjør det en helt ( «Når det skulle fremheves at tara gjalt
vesentlig del av dens føde. To ganger da Zostera og ikke Chorda» ); Spangereid;
medd. [Bernhard Hanson] hadde obdusert Fræna. - Tare, tara (første a vanligvis
svaner på denne årstid, inneholdt de meng­ kort), Hvaler, Torsnes; Brunlanes (tara),
der av sjøgressrøtter, - bare røtter. Dette i Tjølling, Larvi ; Skåtøy, Langesund.
k
motsetning til gåsa, som feter seg på bladene Matt/au, ev. mad/au Hidra (-/øu) ; For­
av sjøgresset om høsten» (Nordmøre). - sand, Mosterøy, Nedstrand (matlaug), Nær­
«Når svanen skal ha tak i sjygresset, står bø, Haugesund. - Mattlautare Kvitsøy,
den og tråkker og river roten opp med neb­ Mosterøy, Skudenes (matlaugetare), Åkra
bet. Det skal være roten den spiser, gresset (do.), Haugesund.
driver i land i fjæren når svanen har vært Marlauk, ev. -laug, Nedstrand, Sjernarøy;
j
der og rotet» (Gimsøy). - «Sygras på Austevoll, Fitjar, Herdla, Masf . (mal/auk,
Helgeland er det lange sivet (sev) som veks m.); Bremanger ( «ålegras, men også mar­
langs strendene og er ei god matbu for gåsa. lauk, især når den lå oppskyllet i fjæra»),
Det var rikelig av det i sundet millom Tjøtta Kinn (og marlaukegras), Solund.
)
og Offersøy, både for gås og folk» (Tjøtta . Marhalm, ofte maralm, ev. !, Selje; 1 2
a
MR. - Mardyne Eide MR, Haram, Vold ;
t
e
Alegras r vanlig navn langs kysten i l og Hitra (ma{dyn, ma{dun) . - Marrål Gimsøy
med SF, men sparsomt og kanskje litterært (også oppgitt marolgræs).
videre nordover. Uttalen varieres: Det er I Svangras Bø, Vega.
hvor dette stemmer med dialekten. Binde­ Siv, sev blir brukt uspesifikt om Zostera
vokalen er a (åla-) især i R og Ho, mens likesom om andre lange smale vannplanter.
merkelig nok notatene fra SF over alt er åle-, - Sysev Vevelstad.
hvis da ikke forleddet har formen aola-

682