Page 700 - Planter og tradisjon

ikke gjelde også alle de andre utpreget trakt­ embedsmenn og andre med boklig utdan­
formete C.-artene. Tilsvarende hvis en mente nelse.
at dagrabb i Trøndelag skulle være Milium Man får inntrykk av at ut fra dagliglivets
ef / usum og ingen annen, fordi det tilfeldig­ behov har folk fra de tidligste tider funnet
vis var et strå av denne arten en hadde fått frem til hvilke ville planter har kunnet bru­
godkjent som dagrabb. kes for de forskjellige formål, og at vel­
På den andre siden kan navn være knyt­ mente forslag og oppfordringer fra regje­
tet til trangere begreper enn den vitenskape­ ringshold og enkeltpersoner om å ta i bruk
lige art. Smyle er vanligvis bare de sterile andre planter har satt svært små spor etter
skuddene av Deschampsia flexuosa, med de seg, som oftest. Et eksempel:
myke, trådsmale bladene som er et fint bei­ Reinlav, tang og bark har meget lenge
tegras, mens de blomstrende stråene heller vært brukt som f6r, og bark og røtter, frø og
går inn under det begrepet som har navn grønne plantedeler har vært folkemat, iall­
som dagrabb eller (g)vein. Kvann og sløkje fall i nødsår, delvis også ellers. Dette var
er i noen deler av landet navn på forskjel­ genuint folkelig tradisjon, som går langt
lige alderstrinn av Angelica archangelica. tilbake og ikke har fått påviselige tilskudd
Myrbær, på noen steder, kan bli til molte, fra litterære kilder.
men er ikke molte, og noe felles ord for dem I en helt annen stilling står islandslav, søl
fins kanskje ikke. Zoologene står overfor (Rhodymenia) og sopp. Vi har ingen bevis
lignende terminologi når forskjellige alders­ for at disse ble spist her i landet i middel­
trinn av en art har forskjellig navn - rum­ alderen eller tidligere (søl, som var viktig på
petroll og frosk; kalv, kvie, stut, ku, okse; Island, ble muligens spist i Norge i sagatid,
lignende for diverse fiskearter, seler, insek­ se Rhod.) ; i etterreformatorisk tid vet vi ikke
ter. at disse ting ble brukt som mat. I opplys­
ningstiden i 1 7 00-tallet og del vis utover i
1 8 00-tallet ble det så propagandert for å få
folk til å spise lav og søl i nødsår. Det later
3. Samspillet mellom folkelig tradisjon og ikke til at denne virksomhet, som også re­
litterære kilder gjeringen støttet, beseiret folks konservatisme
Mellom folkelig botanisk tradisjon og litte­ i spisevaner, selv i tider da behovet fremde­
rært forankret viten og tro har det foregått les kunne være tilstede. (Den begrensede
en utveksling som klarest har gjort seg gjel­ bruk av islandslav i Hardanger til frem i
dende i eldre tiders medisin. Et godt eks­ manns minne er av uviss opprinnelse.) Agi­
empel er signaturlæren. Den hadde sine røt­ tasjonen for å spise sopp kom langt senere
ter i folkemedisinen, men kom inn i skole­ og har nesten bare gitt resultater i bymiljø.
medisinen og ble for alvor satt i system der Plantefarging, slik som den har vært dre­
omkring år 1 5 00, ble så etter hvert avvist av vet av enkelte i bygd og by i nyere tid, er
de lærde, men har frem til vår dager vært for en vesentlig del resultat av opplysnings­
en dominerende faktor i folkemedisinen. virksomhet gjennom skoler, kurser og bøker
Atskillige viktige legeplanter er blitt tatt i dette århundre (sml. s. 63). Det er imid­
i bruk av skolemedisinen fordi man ble opp­ lertid en bevisst renessanse av gammel tra­
merksom på at de ble brukt i folkelig medi­ disjon. Hvor så denne gamle, genuint folke­
sin (kjente eksempler er digitalis, kokain, lige tradisjon opprinnelig hadde sine røtter,
kinin, Rauwolfia . Omvendt har folkemedi­ og hvilke tilskudd den kan ha fått, er uvisst
)
sinen fått tilskudd fra litterære kilder. (sml. Ochrolechia).
-.Når det gjelder annen bruk av planter, Det kan være vanskelig å si i hvilken grad
kan det være vanskeligere å finne ut om, og folkenavn på planter er blitt økt i antall el­
eventuelt i hvilken grad, det som nå virker ler endret i form gjennom bøker og opp­
som genuint folkebotanisk stoff, skyldes til­ lysningsvirksomhet. I den topografiske litte­
skudd fra bøker og muntlig påvirkning fra ratur i 1 7 00-tallet ble planter nevnt enten

685