Page 703 - Planter og tradisjon

klarer med at graset er lyst av farge og hardt 4) Kontraksjon. Ord kan bli sammen­
for ljåen. Det er også mulig at navnet finn­ trukket på forskjellige vis, særlig hvis det be­
skjegg, og den forklaringen som folk gir på står av flere ledd som ikke er riktig smeltet
det, er et eksempel på folkeetymologi (se sammen. Da rød resp. brun skrubbet rørsopp
Nardus). ble innført som navn på to Boletus-arter, ble
Rumex longifolius: I Nord-Norge blir ordene ganske snart til rødskrubb og brun­
navnet ofte til høymugla, og stundom blir skrubb på torget i Oslo, og de navnene ble
dette forklart ut fra det forhold at planten så tatt opp i bøkene.
lenge holder seg fuktig og derfor får høyet
til å mugne, mygla. Nylaging av navn. - Ikke helt sjelden, når
Blant de mange formene som det latinske en får oppgitt et navn som barn har brukt,
Tormentilla har H.tt, er tolvmannsrot. Le­ tilføyer meddeleren litt unnskyldende: «Men
visticum er blitt til løv stikke og løpstikke; det var visst bare noe vi ungene hadde fun­
Godetia til den goe tia, Fumaria til Fru net på. » Oftest viser det seg da at navnet er
Maria, Berberis til barbrarips. mer utbredt og eldre enn meddeleren trodde.
I virkeligheten ser det ut til at slike helt lo­
Andre endringer i navnene. - I et relativt kale navn (innskrenket til en gård eller fa­
lukket og stabilt bygdesamfunn holder plan­ milie eller til en gruppe av lekekamerater)
tenavnene, som dialekten ellers, seg tem­ er sjeldne, fordi et nylaget navn har vanske­
melig uendret gjennom lange tider. Men lig for å slå rot og bestå. En liten pike laget
med skif toinger i ytre forhold og i arbeids­ seg navnet skinnblomster for de myke lodne
li vet, og under innflytelse fra skoler og bø­ hodene av Trifolium arvense, men navnet
ker, følger også endringer i plantenavnene, levde ikke ut over den ene sommeren. Det
blant annet følgende: har derimot det lagede armodsblom for
1) «Normalisering ». Folk oppfatter det Thlaspi alpestre gjort (Fyresdal).
gjerne så at et navn som står i bøker, er det
«riktige» navnet, og hvis dette ikke har en
slik form at det virker helt kunstig og frem­ 6. Klassifikasjon av norske plantenavn
med (slik som mange navn i de gamle flo­ Her kan bare gis en summarisk oversikt over
raene gjorde), har det en god chanse til å de forskjellige grupper av norske plante­
fortrenge dialektnavn. Derfor nytter det lite, navn.
når en skal lage ordgeografiske karter, å ta
med navn som gjennom lengre tid har vært I følgende oversikt er bare nevnt endel eksempler
brukt i floraene. på norske navn i de forskjellige kategorier, og latinske
navn er som regel ikke tilføyd. For å finne hvilke
2) Korrigering i retning av bymål. De . arter de norske navnene sikter til, må registret bru­
gamle entallsformene -blomster og -erter, kes.
som lett kunne oppfattes som flertallsfor­
mer, er etter hvert blitt til -blomst og -ert. I. Usammensatte navn: Trenavn som alm,
3) Nasjonalisering. Det gamle bjørk har gran, einer. Kornslagene. Dessuten en rekke
til dels veket for bjerk, som ble oppfattet urter: Bortn, d&, frytle, gople, hær, kvann,
som «finere » og «riktigere ». Men mange løk, pors, smyle, storr, symre o. fl.
steder kommer nå bjørk tilbake. Tilsvarende I l . Sammensatte navn. De har ofte et et­
osp - asp - osp. - Symra er temmelig terledd med en vid betydning. Vanligst er
sjeldent som gammelt navn på Anemone -blom(st), -bær, -gras, -gull, -rot, sparsom­
nemorosa, men fordi I var Aasen brukte det, mere er -bruse, -bu, -kaur, -kjeks, -koll o. fl.
har det bredt seg på bekostning av andre Til dette kommer et spesifiserende forledd.
dialektformer av samme ord (sømmer o. a.), A. Navn som sikter til morfologiske og
og noen få steder har det også fortrengt andre eiendommeligheter ved planten.
hvitveis. - I diftongløse deler av ST kan 1 ) Form: Sjuskjæring, bjølleblom, tligbær,
diftonger bli oppfattet som «riktigere ». trolltørril.

6 8 8