Page 706 - Planter og tradisjon
P. 706
Kartene er blitt fremstilt til noe forskjellige tider og (eks. : Chamaen. mjølkegras, opp til Verdal),
varierer derfor litt i utførelsen. I detaljer kan de av eller (en del av) dalen har samme plantenavn
vike en smule fra teksten fordi noen få av opp som strøk lengre mot s. og sv. (eks.: Angel.
lysnringene ikke er kommet med på begge steder.
Av feil kan nevnes at i forklaringen til Anem. nem. silv. geitol).
er symbolet for kvitsoleie kommet opp ned. Noen navn har utpreget sentrum i V :
I den følgende tekst er nord forkortet til n., osv. Angel. silv. sprøyte(gras); Elytrigia rep.
Fylkesn-avnen,e er forkortet som ellers i boken. in(e)gras; Galeopsis kattenJsle. Fra søndre V
går en del plantenavn mot nv. i T (eks.:
Ø skiller seg stundom fra områdene lengre Calluna bustlyng). Brisk, bresk som navn på
n. Det kan dreie seg om sjeldne, utdøende Juni p. har et stort, vel avgrenset område på
navn som vitekJnning og vitteier for Matric. Østlandet (se kartet).
inod. og kynning for Myrica (disse to artene Noen navn er innskrenket til T (Menyanth.
er ikke kartlagt, men også om vanligere ord. saltgras, sml. Filip. ulm.), andre, men få, til
Grensen kan gå omtrent tvers over midten av AA (trestikle).
fylket eller noe lengre n., i sørligste Ak: Agder og noe av R har ofte et ganske vel
Anem. nem. hvitvissel o. l.; Filip. ulm. benke avgrenset område, som går med en spiss opp
gras; Galeopsis glanut; Junip. ener. i Setesdal.
Ø og (noe av) Ak kan også høre med til I v.-Norge fins til dels noen skarpe og
et område som strekker seg mot v., - enten temmelig konstante grenser (sml. bl. a. Alnus,
bare til : Caltha melkeblomst; Filip. ulm. Anem. nem., Junip.) : (1) Mellom R og Ho i
V
maigras (også noe lengre mot n.), eller det nærheten av fylkesgrensen. (2) Mellom Ho
går meget lengre mot v.: Chamaen. geitrams og SF; ofte hører Voss med til Sogn, men
(og var.), som går til Kr.sand, dessuten mot omvendt er Sogn i noen tilfelle en del av
n. til Mjøsa (kan til dels være litterært). det sørlige område, og ordgrensen går n. f.
Litt avvikende er skinnstryte som navn fjorden (Alnus). (3) Nordmøre hører ofte
på Vacc. ulig., fra n.-grensen av Ø omtrent med til ST (sml. Alnus), men sørgrensen for
til lengst n. i Ak. «Nordmøre-området» fluktuerer.
I He skiller ofte de aller østligste distrikter I ST er det of te et skille mellom et ytre
seg ut. De kan i sin helhet ligge ø. for Glåma: og indre område, og det indre omfatter ofte
Angel, silv. geitsleik; Menyanth, blekke; også øverste del av Østerdalen.
Rhinanth. skrapataske. Eller de går mot v. For mange arter har NT samme navn som
til eller noe forbi Mjøsa: Chamaen. eld ST (Alnus, Menyanth.), men der kan også
merkje, -mørkje; Junip. bruse (også i Ak og være et skarpt skille (Caltha, Chamaen.,
s. He). Empetr., Filip., Rhinanth.)
Gudbrandsdal, især øvre del, har på mange Søndre N har ofte de samme navn som
måter et særpreg, som ikke bare beror på NT, men ellers er det ikke lett å finne noen
den lokale uttale. Eks.: Galeopsis stingar lovmessigheter i utbredelsesmønstrene for
(lengre ned i dalen: svartauge) ; Rhinanth. plantenavn i N, Tr og F.
sausvelte; Vacc. ulig. skinntyte; dessuten at Alt i alt later det til at mange plantenavn
skillige ikke kartlagte ord. lar seg ordne i grupper, hver gruppe ka
Gudbrandsdal kan ha plantenavn felles rakterisert ved fellestrekk i utbredelsen, men
med tilgrensende deler av Vestlandet, sml. grensene for de enkelte arter i gruppen kan
Calluna, Juniperus og Taraxacum. Sjeldnere ligge nærmere til eller fjernere fra det felles
er øvre Gudbrandsdal i eller nær ytrerpunk senter, og de kan strekke seg ut i forskjellige
tet for et område som går opp mot nnø. retninger.
691
