Page 696 - Planter og tradisjon

« T jørublom er drepans. Kyr bli s j uke om VISCUM ALBUM L., MISTELTEIN. Om­
dei et av den» (Kviteseid) . kring midtre Oslofj . - Leaved Sem ( «S�al
En vanlig lek blant gutter har vært å lugge ha vært brukt mot gikt» ) .
seg selv eller helst and re ved hjelp av de
klebrige stenglene. En ruller stengelen opp­
over armen eller mot h å ndbaken, så at hå­ ZOSTERA MARINA L., ÅLEGRAS. Langs
rene setter seg fast i limet og det lugger. kysten vanlig til F. - Denne undersjøiske
Leken er tydeligvis sterkt utbredt. planten gror i tette bestander, helst i bukter
Tjyrublom er nevnt i et av de gamle ver­ med bløt bunn, ned til omtrent fem meters
sene om « v ianvang og marihand » som ble dyp. Bladene er som grønne bendelbånd,
gitt til kua (se Daphne) . Rimeligvis h a r det inntil et par meter lange. Blomstene er yt­
opprinnelig vært bare t j y r u , - det ville terst uanselige. I begynnelsen av 1 9 30-årene
passe i dette selskapet preget av magi. Det ble arten angrepet a v en sykdom som visst­
samme gjelder tjørugras i en av Landstads nok skyldtes en sopp, og det så u t som om
opptegnelser fra Telemark, se Daphne. den skulle bli helt utryddet; men den kom
seg i g j e n og er nå l i ke velutviklet 50m før.
Navnene er nesten utelukkende av typen Folk over alt langs kysten kjen e r planten
n
tjæ reblomst, med variasjoner i første le d : godt og har til dels gjort seg nytte av den,
d
tjære, tjyru, tjuru, tjiru (N. og S. Odal ; Sig­ bl. . til å ha i sengene. Dette er notert fra
a
dal, Ø. Sandsvær), tjø rø (Valdres), og i an­ Ø til N, med en helt domi e rende overvekt
n
v
net: blom, blomme, blomster, os . Kjøre­ fra Ho og nordover. «Folk skaffet seg tidli­
soleia Aurland, Balestr. (sml. Calth ) . Dess­ gere en liten biinntekt v e d å samle tare,
a
uten : tørke den og selge den sekkevis i Fredrik­
Tjurrudalsbløme Trysil ( «I Trysilmål tar stad, hvor byfolk brukte den i madrasser»
m
de under ett M elandr.rubrum og tjæreblo . (Torsnes). - « T a r a ble sanket i mengde inne
o
De vokser f te i dalsøkk hvor folk har brent i Viksfjord [Tjølling] og brukt til madrass­
tjære, kjurru, derav navnet »). fyll o. l. » (Larvik). - « G rastang i madras­
Raue-Guri-blomme Uvdal (opprinnelse ser » (Randesund). - «Meget brukt til fyll i
s
)
uviss; og å om Melandr.rubrum . sengetøy» (Kinsarvik). - « M a l lauk var
samla og bruka til sengjebol» (Masfj.). -
« M allauken var rekna for frivare, men der
var dei so ville forby at noken tok den ulø­
ves » (Masfj.; sikter formodentlig til anven­
delsen som underbredsel). - «Stoppa i bols­
tere» (N. Vågsøy). - «I stor utstrekning til
underlag i senger. Særlig på Bergenskanten
har jeg sett det of te. Her vet jeg ikke om vi
overhode har den. Stranden er storsteinet og
fjorden tverrdyp » (Innvik). - «Stoppa i
bolstere eller i madrasser» (N. Vågsøy). -
« M a r alm hev vorte brukt til sengjehalm»
(Eresfj. Vd.). - «Var fin bonsterfyll i
gamle dager» (Hitra). - «Til stopping av
puter» (Inderøy). - «Brukt til sengehalm i
staden for madrass» (Leirfj.). - «Ble tørket
og brukt til underlag til grisene» (Breman­
ger).
Likesom tang har ålegras vært brukt me­

Fig. 203. Misteltein, Viscum album, pli epletre, Hor­ get til gjødsel. En underlig opplysning er
ten. - Thv. Kierulf. denne: «Måtte ikke brukes til gjødning, da
6 8 1