Page 702 - Planter og tradisjon

laget at det er vanskelig å skille dem fra de Trollbær er navn på en lang rekke bær­
virkelig folkelige. slag som er blitt regnet som giftige. Navnet
Noen faktorer må ha bidradd til at et re­ kan lett bli til trollkjerringbær og derfra til
lativt stort antall planter måtte få navn i kjerringbær; også begge disse blir brukt om
Norge. Med den store utstrekning fra syd til diverse arter.
nord, relieff orholdene, og store geografiske Jonsokblom eller sankthansblom er plan­
forskjelligheter i klimaet, har livsvilkårene i ter med iøyenfallende blomstring ved jon­
Norge vært sterkt varierte i forhold til lan­ soktider. Stundom kan ordet bli brukt kol­
dets areal, og utnyttelsen av de ville vekster lektivt og litt ubestemt om arter med slik
som ressurs har vært sterkere og har vart blomstringstid; oftere blir det brukt om en
lengre enn de fleste andre steder. Dette har enkelt art, men hvilken det er kan variere
skapt behov for navn på et relativt stort an­ selv helt lokalt.
tall arter. Bosetnings- og språkforholdene En spesiell form for homonymi oppstår
har ført til at det ble mange synonymer. hvis navnet på en planteart er velkjent også
Fordi navnene ikke var litterært forankret utenfor artens utbredelsesområde. Det kan
og først meget sent ble utsatt for en unifor­ da komme til å bli festet til en annen art
merende normalisering, kom dessuten ett og med en viss, men ofte svak, likhet. For kul­
samme navn til å opptre i mange varianter. turplantenes og dyrenes vedkommende fo­
Om en ser bort fra varianter som bare beror rekommer dette overalt i verden (seder, sy­
på ulik uttale eller andre forskjelligheter som press, løve og nesten utallige andre). Eksemp­
i denne forbindelse er ubetydelige, kan eks­ ler hos oss er kastanje (eg. hestekastanje) om
empelvis nevnes det antall navn som er no­ Aesculus i stedet for Castanea; sjasmin
tert for noen vanlige arter ( tallene er om­ (skjærsmin) om Philadelphus i stedet for
trentlige, fordi det er en skjønnssak i hvil­ Jasminum. Blant viltvoksende arter:
ken grad en skal ta med opplysninger fra en Akkeleie om Nymphaea o. fl.
enkelt informant): Blåveis om fioler og Veronica cham.
Achillea mille/. 10 Galeopsis 12 Brennhette om Galeopsis
Aconitum septentr. 1 1 Potentilla erecta 30 Hvitveis om Dryas
Anemone nemorosa 14 Saxifr. cotyledon 3 1 Jordbær om Rubus arcticus
Betula nana 1 5 Silene cucubalus 3 3 Revebjelle om Campan. latif.
Calluna vulgaris 25 Spergula arvensis 2 1 Rosmarin om Ledum
C alt ha palustris 52 Stella ria media 26 Tusenfryd om Saxifr. opp.
Campanula rotundif. 21 Taraxacum off. 52
Folkeetymologi. - De endringene som plan­
tenavnene undergår under bruken, går stund­
5. Navnenes betydning og form om sine egne veier som er bestemt av hva
Homonymer. - Visse navn kan oppstå folk mener at navnene egentlig betyr. Noen
fordi vedkommende plante har en særlig ka­ eksempler:
rakteristisk egenskap, f. eks. farge eller form, Aconitum septentrionale: Navn av den
og hvis denne egenskap også fins hos en eller typen som i litterær form er tyrhjelm, blir
flere andre arter, kan denne eller disse få til dels uttalt taralm eller torralm. Den siste
samme navn, stundom selv innenfor samme formen kan bli oppfattet som · tørrhalm og
bygd. Noen få eksempler: få tilsvarende uttale.
Smørblom(st) er navn for planter med Caltha palustris: Om navnet russehov
sterkt gule blomster, som Ranunculus acer (egentlig ryssehov, hestehov) skrev en med­
og repens, Potentilla erecta, T araxacum. deler: « Venteleg skulle det vere røssehov,
Bjørn- i plantenavn sikter vanligvis til en for namnet kjem truleg av at den 'røs' sund
rødbrun farge, som hos Rubus av gruppen når den turkar».
Fruticosi, og Arctostapbylos alpina, men kan Nardus stricta: Av det opprinnelige nav­
også bli gitt til andre bærslag hvis folk vet net hær (av gno. hårr = grå; hæra, grått
eller tror at de er blitt spist av bjørn. hår) er oppstått bl. a. kvithare, som folk for-

6 8 7