Page 698 - Planter og tradisjon

Tilbakeblikk

Ordet folkebotanikk er i dette arbeid blitt pinner og hundrevis av andre uunnværlige
brukt om folkelig, tradisjonsbåren kunn­ småting; sommerbeite og vinterf6r til husdyr,
skap og praksis, tro og overtro om planter, mat, krydder og godsaker for folk; farge­
og ·navn på planter. midler og medisin; lekesaker for barn, og
En av hovedhensiktene med det innsam­ meget, meget annet. Alt dette forutsatte at
lingsarbeid hvis resultater her fremlegges, folk kjente de plantene som skulle brukes,
har vært å finne ut hvor meget av slik tra­ og at de kunne skjelne dem fra nærstående
disjon har levd videre her i landet i første arter som ikke var brukbare. Dette kunne
del av dette hundreår og frem til ca. 1 9 70, føre til at de var oppmerksomme på helt mi­
og å redde mest mulig av de rester som fan­ nutiøse bygningstrekk (som knutene langs si­
tes. dene av bladbasis hos skogbrukne, eller for­
Tradisjonen holder nå på å bli utvisket, skjellen mellom strid og myk kråkefot, mel­
og mer og mer av den forsvinner hvert år. lom karve og gjellkarve). Men når de gjen­
Likevel må det kunne sies at forbausende kjente, «bestemte», en art ute i naturen,
meget har overlevd helt til langt inn i dette skjedde det umiddelbart og ureflektert, om­
hundreår og delvis frem til idag. trent slik som en kjente sine søsken, uten at
Dette stoffet har mange aspekter. Noen den alltid ville være i stand til, og slett ikke
få skal nevnes her. ville syns det var nødvendig, å definere hva
denne gjenkjennelse var basert på. På den
andre siden la folk ikke merke til mange an­
1 . Folk og ville vekster dre vanlige plantearter, selv om disse var
Navneverket er en refleks av den interesse minst like iøyenfallende og eiendommelige:
folk har hatt for vekstene. Denne interes­ Motiveringen manglet.
sen er i ubetydelig grad knyttet til en estetisk Som følge av alt dette har den folkebo­
oppfatning - bare ytterst få planter har taniske tradisjon nær sammenheng med eldre
fått navn på grunn av blomster som etter tiders arbeidsforhold. Men den nøkterne ra­
moderne oppfatning er vakre (f. eks. Saxi­ sjonelle kunnskap som folk hadde til de
fraga cotyledon). Til gjengjeld har natural­ plantene de kunne bruke, var ikke alene om
husholdningen, som på noen steder varte til å bestemme deres forhold til vekstlivet.
for få generasjoner siden, tvunget folk til For det ene kunne nedarvede meninger om
å bruke hjemstedfloraen som råstoff for de samme sak på forskjellige steder være diver­
forskjelligste behov - behov som i dag blir gerende. Noen eksempler:
dekket ved kjøp. Derfor hadde folk kjenn­ I lavere deler av Østlandet har marimjelde
skap til hva de forskjellige plantene kunne vært regnet som godt f6r, en mening som en
brukes til, og det gjaldt alle slags planter, vestlandsbonde ville vært helt uenig i og an­
fra de største trær ned til mose og tang. De takelig forakte. - I noen strøk av landet er
skaffet materiale til hus og skip; til tauverk, det skogmoser (Hylocomium) som er blitt
vidjer og tæger; tollepinner, rivetinder, sele- brukt til tetningsmateriale i laftevegger, i an-

683