Page 704 - Planter og tradisjon
P. 704
2) Farge: Mange med kvit-, gul- osv., - d) Forskjellig: Bokkeblad, bokkeblom,
smørblomst, bl/lsprett, svartauga, gr/lsømmer. bokkelyste; mest som nedsettende prefiks for
3) Lukt: Steiknutu, skjetluktgras, katt planter som likner andre med bedre egen
pissgeranium. skaper: Geitlur, -aul, -kvann; geitrams.
4) Smak: Syrgras, søterot, søtekruse. 5) Svin, gris, purke; bare helt unntaksvis
5) Andre egenskaper: Brennhuttu, skjer ligger det noe nedsettende i disse ordene. a)
gras, skr/lpp/lkall, knistrastorr. F6r: Mange navn sammensatt med -bær,
6) Utviklingstid: Maigras, sankthansblom, -gras, -rot, dessuten svinem/ls/1, grisetang,
jonsokgras, haustmjelte, vinterbjørk, tæ!a purketang, grisk/il, griseblekke, svinarve,
blomme. svinskrubbe, svindill, purkedylle, svinekjen
7) Voksested: Etter fellesnavn: Berg-, ne. - b) Uvisse: Porkmønt, porktistel, pur
fjell-, myr-, vass-, Ilker o. I., også fidja-, leir-, keblom.
mitting-, mæl-, røys-, seka-, tadd-, tun- o. fl. 6) Hund, bikkje. Likhet: a) Hundkukk
Etter egennavn; oftest lokale: Bustadgras, blomster. - b) Spist av hund: Hundegras,
oppjordsblomme, sandstadkar. bikkjemose. - c) Nedsettende: Hundsløyk
8) Søvnbevegelser: K vellsvæva, kvell og varianter; hundhegg, hundabær, hund
kneppe, m/lrrag/lva, solsnu. karve.
B. Nedsettende navn: Skithumu!, lort 7) Katt. a) Likhet: Navn sammensatt
stokk, møkkstamp; vomstøyte, gorrvelte. med -fot, -labb, -tonn, -klo, -rumpe, -aue,
Forleddet kjerring- har nesten alltid nedset -spena. - b) Uvisst: Kattenisle, -nos o. I.
tende betydning, likeså troll-og trollkjerring-, 8) Høne, hane, kylling. a) Likhet: H/ln/1-
ofte også geit- og især hund-, men sjelden gap, hanekam, hanekne, -skjegg, -fot. - b)
.
.
gris- og svin-. F6r: Hønsabær, hønsegras, kyllinggras. - c)
C. Navn som inneholder dyrenavn. Uvisst: Haneblomst (likhet?), bl/lhanagull.
1) Hest. a) Likhet: Hestehov, rosshov, 9) Gås. a) Likhet: G/lsonger, gjeser, vass
fylarova. - b) Store kraftige planter, som g/ls; g/lsfætt o. a. (fotspor). - b) Spist av
regel unyttige, of te parallell til mindre arter gås(?): G/lsbrodd.
som er brukbare til noe eller hvis navn er 1 0 ) Bjørn. a) Spist av bjørn (virkelig el
knyttet til ku: Hestetang, hesteblomst, besta ler antatt): Bjønntortna, bjynnguppel; bjønn
blokke, bestafivel, hestebjelle, hestbær, mer bær. - b) Likhet i rødbrun farge: Bjønnbær.
ramynt, muligens også hestalyng, rosslyng - c) Brukt i hiet: Bjønnemose. - d) For
- c) Ansett som farlig for hest: Hesta skjellig: Bjynnstut, bjønnekam, -b/lke,
spreng. -skjegg, -brodd, -brydd.
2) Ku, okse, kalv. a) Likhet: Kuklauv, 1 1 ) Elg. Likhet: Æ!stong.
okseaue, oksfot, kalvtungeblad. - b) F6r: 1 2 ) Rein. Spist av rein: Reinsm/ls/1, rein
Kutang, kutare, sml. også busaltgras, fesalt blom, reissure.
gras. - c) Kalender: Kusymra. - d) Uvisst: 13) Rev. a) Likhet: Reverompe. '-- b)
Kæ/vørt, kalvegroe, kalvedans. Uvisst: Revebjelle, røveleike o. I.
3) Sau, lam. a) Likhet: Sautonge, saufitte. 14) Hare. a) Likhet: Harelabb, jaselabb.
- b) F6r: Saualyng, sautang. - c) Kalen - b) Spist av hare (virkelig eller antatt):
der: Sausømmer. - d) Farlig for sau: Sau Harerug, jasebraud, h/lr/lsyre.
spreng, sauedaue, sausvelte. - e) Uvisst: 15) Ekorn. a) Likhet: Ikønrova o. I. -
Sauablom, sauerokk, saugott, saumonk, sau b) Spist av ekorn(?): Ekornbær.
petal, saustokk; lambeblom, lammesyre; fe 16) Mus. a) Likhet: Musrompa, musøyra.
nalyng. - b) Om planter som er unyttige, som regel
4) Geit, bukk (bukk på Øst!. kan også små, og som minner om nyttige arter: Muse
være saubukk, vær). a) Likhet: Geitklauv, lin, musskjefte, muserter, musegras, musesis
geitjur, geitfettblomster; geitskjørpe (mek sel, musekorn, mus/lker.
rende lyd, i barnelek). - b) Kalender: Geita 17) Fugl, titing. a) Spist av fugl: Fugl
semmer, geitfivil. - c) Farlig: Bokkedaue. frø, titingrug o. I., fuglegras. - b) Forskjel-
689
4� - Planter og tradisjon
