Page 695 - Planter og tradisjon

ten; Flesberg, Norderhov; Dypvåg, Øye­ Kjerringtenner (sml. V.rivin. og Trifolium
stad; Meråker. - Styggmorblom Dovre, repens) Aremark. - Sypikær Askim ( «en
Fåberg, Lom; Uvdal; Time; Ullensv.; Bale­ 80-åring sa at hennes onkel sa så da hun var
str., Fjaler, Hafslo (styggmorsoleia), Leikan­ barn»). - Maikatt Erfj. - Blåbjølle Eid
)
ger; Surnadal (støgg-); Oppdal (også -soløy . MR ( «en kalte den også blåbjølle som så
- Stykkmor(s)blom Bjerkrem, Sokndal; 7 mange andre planter»). - Gammelkjerring­
Ho; Aurland, Fjaler, Leikanger. - Stikk­ blome Heidal. - Attlegublom( e) Lesja.
morblom Haram, Ørsta. - Stekkmor(s)­ Navn av typen blåveis og blåsoleie er
blom Sunnylven. - Støkkmorblom Eresfj. oppgitt fra diverse steder om V.tricolor, til
Vd., Veøy. - Stiggmor(s)blom, stikk-, Nær­ dels av gode kilder (se V.rivin.).
bø, Sjernarøy, Time (nyere: stygg-). -
Stegmorblomst Skjold.
Stymorblom, sjeldnere stymors- eller sti­ VISCARIA ALPINA (L.) G.DON, FJELL­
-
mor ; oftest blir ordet brukt i den gamle en­ TJÆREBLOM. Mest i fjellet, nesten hele
tallsformen -blomster, men det hender også landet. - Siden denne arten ikke har kleb­
at det (formodentlig som en nyere form) blir rige stengler, har den ikke noe folkelig navn
sagt -blomst eller annet; i Trøndelag ofte sammensatt med tjære-. Når arten overhodet
bare stymor. Luster (styv-) ; 7 vestl. ST; 14 har noe navn, ender dette nesten alltid på
NT; N. Rana, Rødøy (sti-) ; Tana. - Sty­ -nellik. Ordet nellik kom inn i språket tem­
morgolt 6 ST; Leksvik. - Stumorsblomst melig sent (i dansk i 1600-tallet og opprin­
Velfj., Vevelstad. - Sjukmor(s)blom 9 T. nelig i former forskjellige fra den moderne),
- Steinmorsblomst Vartdal. så slike navn kan ikke være så svært gamle.
Krogh, som flyttet fra Nordfjord i 1780 og
Nattogdag (natt' åda) er notert fra alle døde 1783, nevner riktignok fjellnellik som
fylker sør for Trøndelag, men svært spar­ navn på V.alpina i sin Nordfjords-beskri­
somt i R. I 0, Ak, V, Ho og SF er navn av velse (s. 280); navnet har altså vært forsøkt
denne typen de dominerende, selv om folk omplantet til norsk grunn allerede da, men
ofte regner dem som barnespråk. Dag-og­ noe bygdemålsnavn kan det selvsagt ikke
natt-soleia Gloppen, Hafslo, Innvik. Vari­ kalles. I foreliggende materiale er fjellnellik,
anter er: Natt og lyse dag 5 sydl. Ø; Sandar, nellik, villnellik (-nellek Oppdal) blitt no­
Tjølling; Sannidal; Bergen; Vik SF. - Dag­ tert på diverse steder med Løten i sør og
og natt 5 Ak; St. Elvdal, Åsnes; Norderhov, Tr i nord.
Røyken; Skien; 6 Ho. - Sol og måne, natt Fjelrose Fjaler. - Silkeblom Sunnfj.
og dag Tjølling; Eide, Flosta, Tromøy, (gammel liste).
Arendal, Grimstad; Gloppen. - Sol og
måne Modum; Arendal; 'Karmøy'; Naust­
dal. - Enkeltoppi.: Sol, dag og natt Fitjar VISCARIA VULGARIS BERNH. [ = V.
(bare lokalt?). - Sol, natta og dagjen Voll VISCOSA (SCOP.) ASCH.] , TJÆRE­
MR. - Natt og morgen N. Vågsøy. - BLOM. Sør-Norge til Lom og Sunndal, på
Mørke natt og lyse dag Drammen. Vestlandet nesten bare inne i fjordene, - På
Skjereblom, skjera-, skjer-, fordi blomsten naturlig eng og tørre bakker, vei- og jern­
er flerfarget likesom fuglen. 8 h. T; 13 AA; baneskrenter kan planten opptre i mengder
7 VA; Sokndal (skjireblom) Suldal; Odda, og dens praktfulle røde blomsterfarge kan
Røldal. - Sirblom Bykle (fl. meddelere). sees på lang avstand. Mennesket har skaffet
Sulusblom Kongsberg (Jondalen); Grans­ den dens beste voksesteder og har bidradd
herad. sterkt til spredningen.
Kattaue Feiring; Kolbu. «Når tjyrublommen var avblomstret,
Kjerkefolk Sannidal ( «fordi de så så skulle slåtten begynne» (Oslo: Sørkedalen).
pønta ut når de sto bortover bakken» sa en - « Tjøreblom og skogpraktstjerne [Meland­
gammel kone, men det er ikke noe vanlig rium rubrum] vert rekne med til jonsok­
navn); Greipstad, Vennesla. krans» (Modalen, se s. 71).

680