Page 694 - Planter og tradisjon
P. 694
T æ{itonga Velfj. (V.palustris: b{å tæ{i
tonga, sml. V.biflora), Vevelstad.
Enkeltoppi.: Hestehue, hesteby tar Eid
skog. - Blåhane Statthelle. - Kattblom
Lyngdal. - Kjeablom Kvinnh. - Kristi
blå auge Os. - Blåhoka (?) Stord. - Båte
gras Hafslo (etter formen på kapslene).
Blåblomster Bud. - Ormegras Herøy. -
B!å'bokk Rindal (V.tricolor o. a. arter). -
Kjæmp Rindal («Vi barna kalte både V.tri
color, riviniana og palustris for kjæmp, men
om det er almindelig ellers i Rindal vet jeg
ikke. Vi pleide ofte å 'kjempe' med disse
blomster ved at vi krøkte dem sammen og
trakk i, så at den ene mistet hodet»), Surna
dal (lek som i Rindal). - Blågul! Buda! (av
og til kalt så). · - Vortegras Beitstad. -
Finnsko lnnerøy. - Stykfar (pendant til
navnet på V.tricolor) Mosvik. - Krøykjar
Overhalla ( «som barn kjente jeg bare dette
navnet; det kommer av barneleken»). -
Ørlehænger N. Rana.
Fig. 202. Stedmorsblomst, Viola tricolor, sett bakfra.
VIOLA TRICOLOR L., STEDMORS Nederste kronblad har to begerblad å sitte på, de to
BLOMST. På berg, strandkanter, og kalk sidestilte har hver sitt, og de to øverste ett sammen.
fattig kulturjord, vanlig i storparten av lan - Per Sunding.
det, men sjeldnere nord for polarsirkelen og
der of te bare innført med grasfrø. Der den får rømmegraut; steddøtrene får ikke smake,
vokser, er det gjerne meget av den. men de to er de vakreste. Tar man bort alle
Gutter har brukt blomstene til å trekke kronbladene av blomsten, får den form av
krok, likesom andre Viola-arter (s. d.). en mann» (Uvdal). - «Det største bladet
En enkelt opplysning går ut på at te av med mykje gult var stykmori som åt mykje
blomsten er blitt brukt som styrkemiddel smør. Dei tvo på sidone var rette døtrene;
(Trysil). dei fekk og mykje smør. Minst vart det på
«Fann ei kvinne ein stymorsblomst, kom dei tvo neste [øvste] bladi som mest vantar
ho snart til å bli skilt frå mannen sm» gult, det var stykdøtrene» (Aurland). -
(Tana). «Mori et op for borni sine og sjølv vert feit»
(Stryn). - «Stimora sett på to stola, de rætt
Navnet stedmorsblomst, med varianter, er døtrin sett på kvorsin, men stidøtrin sett to
vanlig kjent de fleste steder, men er sann på såmmå stola» (Verdal; lignende fra S.
synligvis temmelig nytt og opprinnelig inn Fron; Ålen; Vikna).
ført utefra, likesom den tilhørende tydnin I stedet for det fullstendige navnet sted
gen av blomsten. Denne opptrer i litt for morsblomst blir ofte sagt bare ste(d)mor,
skjellige former, f. eks.: «Om blomsten især om de dyrkede hybridene. Ellers varie
brukte man å si til barna: Det nederste kron rer etterleddet blomst, blom, blome, blomme,
blad er moren, og den gule flekken på dette blømme o. fl.; dette er det ikke tatt hensyn
kronbladet er rømmegrautfatet som hun hol til i det følgende, heller ikke til forskjellen
der i fanget. De to øverste mørkblå kron på -mor- og -mors-. Varianter ellers er:
blad er døtrene hennes, og de to lyse på si Stømorblom, stømmorblom Elverum, Lø
dene er steddøtrene. Bare hennes egne døtre ten, Trysil, Åsnes; Etnedal, Kolbu, V. To-
679
