Page 693 - Planter og tradisjon
P. 693
er namn på heigarne»). - Pysjegras Stryn, bytte hester'» (Aurskog; lignende i Eidskog,
S. Vågsøy. - Kråkepesjer Drangedal (visst 'hestebytar'). - « V.-arter, helst palustris,
også Lath.mont.). - Pøsjegras Bremanger. ble brukt til å 'nappe krok' med» (S. Odal).
- Pløsegras Alversund, Lindås. - Pølse - «Barna 'kjemper' med små fioler ved å
gras Haus og Hosanger (med bemerkning: krøke dem sammen for å se hvem har den
«Kallar skolmarne pølsor også på dyrka er sterkeste» (Surnadal). - Samme leken no
ter»). - Pølseblomster Kr.sund. - Musa tert flere steder, mot nord til Overhalla.
pøs Eid SF (belg: pøle), Gloppen, Innvik, V.palustris blir ofte foretrukket, men også
Jølster, Stryn. - Musapøle Breim (også Lo andre blir brukt.
tus), Innvik. - Honnapløsa Hamre (se «Blad av V.canina og V.riviniana, hjærte
Lotus). blokke, bruktes mot hjærtesjukdomar» (Aur
Enkeltopplysninger: Kråkmat Torsnes land). - «Bladsafta skulle vera råd mot
(også -blomster, -gras). - Blå hanekam vorter» (Beitstad).
Enebakk. - Musgras Sel; Strandvik (musa-; «Når myrfiolen var kommet, kunne en
gammelt navn på stedet). - Hengjegras slippe kreaturene» (Bjelland). - «Jeg har
Vang 0. - Dragmegras Flesberg («fordi det hørt at der blir lagt merke til når den blå
heng so i hop»). - Duegras Hedrum. - telitunga, V.palustris, var utsprunget. 'Det
Ridderbeitsle Bykle. - Tene Valle. - Fug skulle vera nok til småfeet ute no, telitunga
lemat'e Valle (skal også gjelde andre deler er då utsprunge', sa folk» (Velfj.).
av Setesdal). - Tussert Valle. - Trollerter
Austevoll. - Fuglaris Aurland. - Fuglagras Navnet fiol er kjent av de fleste, selv om
Aurland, 'Sunnfjord' (gammelt). - Sirups det opprinnelig er litterært.
gras Røst ( «p. g. a. søt smak»). - Djevle� K råkeblom( e ), formodentlig pendant til
gras Sortland. - Bokkedaue Salangen. navnet skjereblom for V.tricolor. Rauland,
Vinje; Fjotland (-g-), Hægebostad.
VI CIA SIL VATICA L., SKOGVIKKE. Kjerringtann (sml. V.tricolor) Torsnes
Lihavre Åseral (enkeltoppi., pr.). («navnet skulle komme av at det er noe som
likner en jeksel midt inne i blomsten»); Dyp
våg («er det egentlige folkenavn på plan
VIOLA BIFLORA L., FJELLFIOL. Vanlig ten»), Tromøy ( også kjerringkjeft, begge
i fjellet fra Setesdal til Finnmark, vest- og navn uttrykkelig oppgitt om V.riviniana og
nordpå ned til sjøen. - Blir ofte kalt gulfiol canina), Arendal.
eller gul fiol. Blåveis. Navnet er vanlig brukt om Viola
«Når bjørka er ordentlig grønn og når på mange steder hvor Anemone hepatica
fjellfiolen tar til å blomstre, kan kyrne slip ikke vokser; det er karakteristisk at ordet da
pes» Hol N (må gjelde denne arten). ofte ender på -veis, selv om man kunne
Okskløuv Skjerstad. - Tilitunge Sørfold. vente -vis, -visa el. 1. Bakke, Lista, Lyngdal;
- Gul tæ/itunga Velfj. - Gulveis Narvik; Haugesund (særlig utover Karmøya); Eidfj.,
Tranøy. Haus, Modalen, Ullensv.; Bremanger, Eike
fj., Gloppen, Kinn; Dalsfj., Grytten, Halsa,
VIOLA RIVINIANA RCHB., SKOG Syvde; Skaun, Ålen; Høylandet, Kolvereid
FIOL; V.CANINA L., ENGFIOL; V.PA (oppgitt for V.palustris); Sortland, Narvik;
LUSTRIS L., MYRFIOL, og flere arter. - Tranøy. - Blåvise, -visa, -vis, Herad,
Det er neppe noe herred i landet hvor det Spind, Vigmostad, Farsund (også V.tricolor),
ikke finnes en eller flere av de mer eller Flekkefj.; Forsand, Høle, Mosterøy (om
mindre blåblomstrete Viola-artene. De fleste flere små planter med blå blomster); Fitjar.
mennesker kjenner dem og liker dem. - Blåsoleie Aurland (blao-, også andre blå
Barn leker med blomstene. «To barn drar blomster, vanlig om V.tricolor), Balestr., N.
i hver sin, som er 'kjeka i hopes'; den som Vågsøy (små blåsoleie, sml. Geran.silv.),
vinner har sterkeste hesten. Det kaltes 'å Sogndal, Sunnfj.; Rovde.
678
