Page 692 - Planter og tradisjon

Navn sammensatt med -ert har ikke sjel­ muserter, det var veii; diftongen og i høres
den entallsformen erter som en reminisens hver for seg». Også veiigras).
fra det gammelnorske ertr, f. Uttale er oftest Vif!okje, i NT -kji, Rennebu; Beitstad
ærter unntatt Vestlandet. I SF og til dels Ho (vidf!oke), Foldereid, Grong, Harran, Høy­
ofte ertre. Vil/erter er en temmelig ubestemt landet, Namdalseid, Overhalla («av floke,
form som opptrer spredt og kan oppstå til­ henge sammen»), Vikna (viflok, best. viflo­
feldig. Erte(r)gras, deler av Ho og SF jinn); 'V-Finnmark' (-floke). - Viflor
(ertre-); 7 MR. - Erterris Ålen. - Fugge{­ Skjerstad.
erter, sj. fuggu{-, Nannestad; 6 He; Seljord. Vei flok Ankenes (-g), Evenes ( veifl6k,
Fuglaertre Ulvik; Aurland, Bafestr., Leikan­ veiflor, og flok. «-flok kjem sjølsagt av inn­
ger, Lærdal, Vik. - Kråkeert(er) (også om fløkt, flokut, som jo er ein karakteristisk
Lathyrus montanus, s. d.), Oslo (Sørkedalen); eigenskap for vikkene»), Fauske, Gimsøy,
Torsnes; Enebakk, Ski, Vestby; Lunner, Ø. Hamarøy (-kk), Sortland (også -g), Skjer­
Toten; Brunlanes (mest om Lath.mont.), stad (-floks og -flo), Steigen (-ke), Tjeld­
Tjølling. - Muserter, det vanligste av alle sund, Vefsn (også -ke), Vega (veitflokje);
navn på planten, blir ofte også brukt om Hillesøy ( «navnet har hårdnakket holdt
andre ville belgvekster, til og med Astragalus seg»), Sørreisa, Trondenes (-flok og -flor);
alpinus (Lesja). Som navn på V.cracca får 'V. Finnmark' (-ke). - Veirokk Salangen.
det ofte tillegget -gras eller -ris. 15 He Ve floke ( og -kje) Sømna, Velfj., Vevel­
(Elverum også muserterbukk om hele plan­ stad ( vev-).
ten); 16 O; Nes B; 15 Ho (Voss: musertu Verflokje (og -ke) Dønnes (verfl6ke), Els­
flt., lukket u); Hafslo, Jølster, Luster; 12 fj., Meløy, Nesna, N. Rana (og 1.,erflor,
MR; 24 ST; 24 NT (ofte arter); Brønnøy, florgres), Nordvik, Rødøy, Vefsn.
Nordvik, Velfj.; Malangen, Trondenes. - Reinflokje Nordvik. - Rifloke Helgøy.
Muserterretl St. Elvdal. Kjærlighetsgras Berg; Uvdal ( «kjerleks­
En gruppe navn med jo som hovedelement gras, Tunhovd, for at det heng saman i tot­
opptrer i mange varianter, noe som kan ha tar bortpå bøen; skal kall ast så i Hallingdal
sammenheng med at det ikke har hatt noen og»); Brunlanes, Hedrum, Ramnes, Stokke
litterær forankring. Jo (former som joe, joer ( «kjærlighetsb/om, fordi de hekta seg i hver­
o. l. har 2st. tone!.) Askim (-er), Rakkestad andre»), Tjølling ( «fordi de henger sam­
(-ar), Rømskog (-gar. «Jeg har aldri hørt men»); Holt; Ørland (-blomst); Leksvik
annen benevnelse enn jogar, og det er to ( «sikter til at stenglene henger sammen»).
slags, en gul og en blå»), Torsnes (jore); Endel navn av typen skolmegras gjen­
Enebakk (-gær, også om Lathyrus pratensis. speiler stort sett det lokale ord for belg (sml.
«Det er så mye jogær i gammel eng»), Kråk­ s. 23) og er nødvendigvis felles for flere ar­
stad (-ær. «Far, f. 1859 i Svinndal i Våler, ter kanskje i enda høyere grad enn de andre
bosatt i Kråkstad 1897-1931, brukte nav­ navnene som er nevnt her i forbindelse med
net om gjerdevikke og fuglevikke»); Løten Vicia cracca. - Skjelmegras Flesberg. -
(jågras), Våler (-ær); Flesberg (-gras) Røy­ Fauleskjælmer Y. Sandsvær (om hele plan­
ken (-e), Sigdal (-gras); Brunlanes (jåe. «Far ten). - Skolmegras N. Vågsøy (skalme-);
sa bestandig jåe» ), Hof (-e), Stokke (kjoe), Haram (skjølme-), Herøy, Sande, Tresfjord,
Tjølling (-e, -å). - Fuglejo, i T ofte også Volda. - Skolme Skodje, Sunnylven (og
fuglejogras, Flesberg, Nore, Sigdal, Uvdal; skalme, småskalme). - Skal'merye Syvde
10 T. - Blåjo Bardu, Målselv, Sørreisa. - ( «heng kanskje saman med at plan tane
]uverter N. Odal (Antakelig denne art. veks i tette ryde eller matter»). - Pesjegras
'Juving' = lokking, når en budeie lokker på Mo T; Bykle; Farsund (pese-). - Ormepese
kjæresten). Bjerkreim. - Musapesa Odda. - Pesje,
Vegras Dovre (ve'a- og ve'gras), Lesja pysje N. Vågsøy ( «Nokre kallar fræi i vik­
(vevgras), Lom. - Vei Hegra, Leksvik kebelgane pysje eller pesje utan å tenkja på
( «Far sa at det var ikke rett å kalle den at det skal vera namn på heile planten. Pøle

677