Page 691 - Planter og tradisjon

tydl Time, se Lonicera pericl. - Trollask Folk har vært oppmerksom på nærings­
Hamre ( «oftere krossved») . verdien av denne planten. « Muserter regnes
som det beste beitet. Navnet blir brukt om
VICIA CRACCA L., FUGLEVIKKE. Hele to slags ertelignende planter med små erte­
landet. - Av de klatrende viltvoksende bokker, den ene med blå-grønne blomster,
erteblomstrede hos oss er fuglevikken den den andre med hvite. De er utmerket f6r,
vanligste og videst utbredte. Men også andre men det er dessverre lite av dem» (Grue
arter av Vicia og Lathyrus er vanlige, og for Finnskog). - «Mus-erter er et utmerket
folk flest har de så mange egenskaper felles melkef6r og passer godt på 'øyåkrer', dvs.
at de blir utnyttet på samme måte, i den ut­ åkrer som er små, brattlendte, tunge og vans­
strekning de kan brukes til noe. Derfor skal kelige å gjøre våronn på, og som derfor bør
brukes i mange år til høy. Imidlertid går
kløveren og timoteien ut etter en del år, men
har man da sådd i muserter, tar den over­
hånd etter 3-4 år og blir tettere år for år,
slik at man ikke behøver å pløye om. Et
stykke settes igjen til frø, treskes og blandes
i kornet ved utsåing. Vikken trives utmerket
på den jordart vi har her» (Vardal). -
«Fuglejo holdt man for godt f6r. Man reiv
ofte fuglejo av med hendene når det vokste
mellom stein og kratt» (Uvdal). - «Beste
beite er smyle og faulevikke» (Ø. Moland;
oppgitt blant beste beiteplanter også Surna­
dal, Vikna). - «Regnes som beste beite sam­
men med kvitkløver, engrapp, engkvein og
Fig. 201. Fuglevikke, Vicia cracca. -
Helga Hjort. krypkvein» (Sørreisa).
«I gamle dager tok man ertar av den
modne viflokjinn, tørret dem, og kokte dem
man ikke gå for langt i forsøk på å feste de sammen med kjøtt og destilerte retten som
folkelige navnene til bare en bestemt av tjukkerter» (Vikna).
disse artene. Også noen ikke-klatrende arter, «Planten koktes i vann og kokevannet ble
særlig knoll-erteknapp (Lathyrus montanus), drukket mot forskjellige fordøyelsessykdom­
blir ofte regnet til samme gruppe, fordi mer» (Uvdal).
blomster, belger og frø er noenlunde like. «Mogne muserter tegn til at slåtten kunne
Noe fjernere i folks bevissthet står tiriltunge begynne» (Odda).
(Lotus corniculatus).
Barn har vært glad i å spise forskjellige Arten går inn i samlebegrepet vikker, på
deler, især umodne frø, av fuglevikken og de Østlandet ofte vekker, også vill-; materialet
nærstående arter. Et par eksempler: «Fugle­ tyder på at dette ordet blir mest brukt på
jo-erter ble spist, helst umodne, mens de var Øst- og Sørlandet.
mjuke. Også blomstene. Spises enda av barn» En mer spesifikk betegnelse er / uglevikke
(Uvdal). - «Både blomst og erter ble spist» (som imidlertid heller ikke utelukkende blir
(Y. Sandsvær). - «Barn pleier å spise vild­ brukt om V.cracca), ofte /aule-; men ofte er
vekker-erter, fugljogras med skolmer» navnet litterært. Muligens stedegent i deler
(Hjartdal: Tuddal). - «Bom samlar ofte av T, mer tvilsomt nedover Sørlandet. -
saman frøa og et dei som ein lekkerbisk» Kråkevekke Torsnes; Stokke. - Musvikke,
(Syvde). -vekke, Bærum (formodentlig denne art);
«Fuglejo bruktes til barneleike. Blomstene St.Elvdal; Randesund; Verdal. - Fante­
skulle forestille fugler» (Uvdal). Sml. s. 423. vikke Bærum. - Blåvikker Seljord.

676