Page 690 - Planter og tradisjon
P. 690
«Kvistene ble kokt i vann og kokevannet Ulebær Rakkestad; Solum. - Ulsved Ba
bruktes til å vaske benene på lam som hadde l�str: (Fjærland; flere medd.); Sunnylven
'beinsjuka'. Det bruktes også på folk når de (ullved). - Ullraun Fusa, Kvam (Tørvik
var sjuke i leddene» (Aurland). - «Benved. bygda), Os, Strandeb. (uleraun).
)
Vokser ikke i Oppdal, men ble brukt i '9 slag Trollbær Tune (trolle- ; Fåberg (trøyll-.
ved' mot engelsk syke, så de hentet den eller «Alle bær som var ansett som giftige og som
fikk den tilsendt fra Sunndalen» (Oppdal; barn ble advart mot å spise, kaltes trøyll
se s. 74). bær » ), 0. Gausdal ( trøytl-), Øyer (do.);
Høle (trodla-) ; Fusa, Lindås, Tysnes (trod
Krossved er helt eller nesten det eneste la-). - Trollkjerringbær Tromøy.
navn en får oppgitt i en del av landet: 10 h. Leave(d) (kan også være navnet på Loni
T; 5 AA, 13 VA; 7 R; et mindre antall i cera xyl.) Kråkerøy (gammelt), Torsnes;
p
Ho, noen usikre. I NT er krossved notert Tjølling; Vågå (le'ave; Vib.o . fins på går
noen ganger, likeens korsved (Drangedal; den Bråtå). - Leve Elverum (levetreet om et
Harran, Snåsa), men er formodentlig av lit tre innplantet i hage, Jømna), Ringsaker;
terær opprinnelse. Derimot er korsved opp (isolerte oppgaver:) Roan; Vevelstad.
gitt fra Velfjord av gode kilder, samt fra Os' tebær, hostebær (merket h), Brunlanes
Vevelstad. (h), Hedrum, Nøtterøy, Sandar (se ovenfor),
Beinved sikter til at veden er rett, rak (av Stokke, Tjølling, Tjøme; Kvam Ho (hosta
gno. adj. beinn). Det lyder altså likt med bær, flere medd.).
navnet på /lex, beinved, som sikter til bein Rundabær og hundved- (hond-). Disse
hard ved (av bein, n.), et forhold som alle navnene tilhører mest Rhamnus frangula,
rede Strøm har gjort oppmerksom på (1762 : men her og der på Vestlandet er det blitt
99). På Østlandet blir ordet også brukt om brukt om V.opulus, tildels fra gammelt av.
Lonicera xylosteum og Cotoneaster, men Rundabær Fitjar («Også Rhamnus frangula
stort sett hører det der til Viburnum, selv og Paris quadr. ; alle tre ble regnet for gif
om det bare er ett fylke hvor det ikke også tige»). Rundabær er notert fra noen flere
er notert andre navn for Viburnum, nemlig steder i Ho, som kan være mindre sikre. Men
B. - Beinved Oslo (Sørked.); Askim, Skipt om hundved i SF kan opplyses: Eid SF
vet, Torsnes (ben-) ; Asker, Feiring; Fåberg ( «andre navn enn dette er ikke brukt om
(ben-) ; Flesberg, Hole, Norderhov (også krossved i Eid»), Gloppen, Innvik («Uttales
Lon.xyl.), Rollag, Y. Sandsvær; Brunlanes, honved. Jeg tror ikke det kommer av dyre
Lardal, Sandefj. (ben-) ; Siljan (ellers i T la navnet, men heller er en parallell til at vi her
ter navnet til å gjelde Cotoneaster). Det er f. eks. taler om huneine og haneine. Tør ikke
vanskelig å si i hvilken utstrekning beinved uttale noe bestemt»), Jølster ( «Ein mann
er navn på Viburnum på Vestlandet, men fortalde om eit tre eller busk som voks vilt
det er iallfall oppgitt av gode kilder fra på Fonnasvorene, og var innplanta somme
Granvin, Kinsarvik, Modalen, Ulvik, Voss; stader. Bygdenamnet var hondeve-tre. Alt
Aurland (bain-); Bolsøy, Eide, Eresfj. Vd. som var fortalt om det, peika på V.opulus» .
( bæn-), Stangvik, Straumsnes, Surnadal En annen medd.: hondebærtre), N. Vågsøy
(bæn-), Tingvoll (bæn-), Øksendal, Øre ( «Namnet har eg frå ei eldre kvinna. J. A.
(bæn-) ; 6 h. ST (ben-) ; 6 NT. - Bei'nebær Krogh [ 1813] har det og»), Stryn.
Bærum (Lommedalen). Enkeltopplysninger: Vill sneball, sneboll
Ulvebær, kanskje en forvansking av ne tre o. 1. blir ikke sjelden treet kalt på Øst
dennevnte u!e-, Askim, Spydeberg (ulven ble landet, især hvor de kjenner arten eller den
i gamle dager her kalt skrubb eller tass) ; «fylte» form som prydtre. - Hegd Dypvåg
Enebakk, Feiring, Skedsmo; N. og S. Odal; ( « Um dette namnet er korne upp ved ei sa
oppgave av ulvabær fra tre herreder i SF manblanding med hegg, som ikke veks på
(en og samme meddeler) er tvilsom. - Ulv staden, torer eg ikkje segja» ). - Giftbær
tre Grue. Randesund. - Glassbær Kr.sand. - Har-
675
