Page 690 - Planter og tradisjon
P. 690

«Kvistene  ble  kokt  i  vann  og  kokevannet   Ulebær Rakkestad;  Solum. - Ulsved  Ba­
        bruktes til å vaske benene på lam som hadde   l�str:  (Fjærland;  flere  medd.);  Sunnylven
         'beinsjuka'. Det bruktes også på folk når de   (ullved).  - Ullraun  Fusa,  Kvam  (Tørvik­
        var sjuke i leddene»  (Aurland). - «Benved.   bygda), Os, Strandeb. (uleraun).
                                                                         )
        Vokser ikke i Oppdal, men ble brukt i '9 slag   Trollbær  Tune  (trolle- ;   Fåberg  (trøyll-.
        ved' mot engelsk syke, så de hentet den eller   «Alle bær som var ansett som giftige og som
        fikk  den  tilsendt  fra  Sunndalen»  (Oppdal;   barn  ble  advart  mot  å  spise,  kaltes  trøyll­
        se s. 74).                                bær » ),  0.  Gausdal  ( trøytl-),  Øyer  (do.);
                                                  Høle  (trodla-) ;  Fusa,  Lindås,  Tysnes  (trod­
           Krossved  er  helt  eller  nesten  det  eneste   la-). - Trollkjerringbær Tromøy.
        navn en får oppgitt i en del av landet:  10 h.   Leave(d)  (kan også være navnet  på  Loni­
        T;  5  AA,  13  VA;  7  R;  et  mindre  antall  i   cera  xyl.)  Kråkerøy  (gammelt),  Torsnes;
                                                                            p
        Ho,  noen  usikre.  I  NT  er  krossved  notert   Tjølling;  Vågå  (le'ave;  Vib.o .   fins  på  går­
        noen  ganger,  likeens  korsved  (Drangedal;   den Bråtå). - Leve Elverum (levetreet om et
        Harran,  Snåsa),  men er formodentlig av lit­  tre  innplantet  i  hage,  Jømna),  Ringsaker;
        terær opprinnelse.  Derimot  er  korsved  opp­  (isolerte oppgaver:) Roan;  Vevelstad.
        gitt  fra  Velfjord  av  gode  kilder,  samt  fra   Os' tebær,  hostebær  (merket  h),  Brunlanes
         Vevelstad.                               (h), Hedrum, Nøtterøy, Sandar (se ovenfor),
           Beinved sikter til at veden er rett, rak (av  Stokke,  Tjølling,  Tjøme;  Kvam  Ho  (hosta­
        gno.  adj.  beinn).  Det  lyder  altså  likt  med   bær, flere medd.).
        navnet på  /lex,  beinved, som sikter til bein­  Rundabær  og  hundved- (hond-).  Disse
        hard  ved  (av  bein,  n.),  et  forhold som alle­  navnene  tilhører  mest  Rhamnus  frangula,
        rede Strøm har gjort oppmerksom på (1762 :   men  her  og  der  på  Vestlandet  er  det  blitt
        99).  På  Østlandet  blir  ordet  også  brukt  om   brukt  om  V.opulus,  tildels  fra  gammelt  av.
         Lonicera  xylosteum  og  Cotoneaster,  men   Rundabær Fitjar  («Også  Rhamnus  frangula
        stort  sett  hører  det  der  til  Viburnum,  selv  og  Paris  quadr. ;  alle  tre  ble  regnet  for  gif­
        om det bare  er ett fylke  hvor  det ikke også  tige»).  Rundabær  er  notert  fra  noen  flere
        er  notert  andre  navn for  Viburnum,  nemlig   steder i Ho, som kan være mindre sikre. Men
         B. - Beinved Oslo  (Sørked.);  Askim,  Skipt­  om  hundved  i  SF  kan  opplyses:  Eid  SF
        vet,  Torsnes  (ben-) ;  Asker,  Feiring;  Fåberg   ( «andre  navn  enn  dette  er  ikke  brukt  om
         (ben-) ;  Flesberg,  Hole,  Norderhov  (også  krossved i Eid»), Gloppen,  Innvik  («Uttales
         Lon.xyl.),  Rollag,  Y.  Sandsvær;  Brunlanes,   honved.  Jeg  tror  ikke  det kommer  av dyre­
         Lardal,  Sandefj.  (ben-) ;  Siljan  (ellers i T la­  navnet, men heller er en parallell til at vi her
        ter  navnet  til  å  gjelde  Cotoneaster).  Det  er  f. eks. taler om huneine og haneine. Tør ikke
        vanskelig å  si i  hvilken utstrekning  beinved  uttale  noe  bestemt»),  Jølster  ( «Ein  mann
        er  navn  på  Viburnum  på  Vestlandet,  men  fortalde  om  eit tre  eller  busk  som  voks vilt
        det  er  iallfall  oppgitt  av  gode  kilder  fra  på  Fonnasvorene,  og  var  innplanta  somme
        Granvin,  Kinsarvik,  Modalen,  Ulvik,  Voss;   stader.  Bygdenamnet  var  hondeve-tre.  Alt
         Aurland  (bain-);  Bolsøy,  Eide,  Eresfj.  Vd.  som var fortalt om det, peika på  V.opulus» .
         ( bæn-),  Stangvik,  Straumsnes,  Surnadal   En  annen  medd.:  hondebærtre),  N.  Vågsøy
         (bæn-),  Tingvoll  (bæn-),  Øksendal,  Øre   (  «Namnet  har  eg  frå  ei  eldre  kvinna.  J.  A.
         (bæn-) ;  6  h.  ST  (ben-) ;  6  NT.  - Bei'nebær  Krogh [ 1813] har det og»), Stryn.
         Bærum (Lommedalen).                         Enkeltopplysninger:  Vill  sneball,  sneboll­
           Ulvebær,  kanskje  en  forvansking  av  ne­  tre  o. 1.  blir  ikke  sjelden  treet  kalt  på  Øst­
         dennevnte  u!e-, Askim, Spydeberg  (ulven ble   landet,  især  hvor  de  kjenner  arten  eller  den
         i  gamle  dager  her  kalt  skrubb  eller  tass) ;   «fylte»  form som  prydtre. - Hegd Dypvåg
         Enebakk,  Feiring,  Skedsmo;  N.  og  S.  Odal;   ( « Um dette  namnet  er korne upp  ved  ei sa­
         oppgave  av  ulvabær  fra  tre  herreder  i  SF   manblanding  med  hegg,  som  ikke  veks  på
         (en og  samme  meddeler)  er tvilsom. - Ulv­  staden,  torer  eg  ikkje  segja» ).  - Giftbær
         tre Grue.                                Randesund.  - Glassbær  Kr.sand.  - Har-

                                                                                       675
   685   686   687   688   689   690   691   692   693   694   695