Page 689 - Planter og tradisjon

særleg god til å laga tenner til vevskeier av»
(Gyland). - «Ble før brukt til tinner i vev­
skjeier, fordi veden var god å splitte. Vev­
skjeifanter gikk rundt og arbeidde vev­
skjeier» (Lyngdal). 'Tindene' i vevskjeer er
flate lameller, så det var nødvendig at mate­
rialet var en vedsort som lett lot seg spalte,
og som var rett og kvistfri. 'Fant' var ikke
alltid rette ordet for dem som laget og solgte
slike. Skiløperen Sondre Nordheim gjorde
seg som ung en inntekt på denne måten.
Wille (1786 : 102) forteller fra Seljord at
der ble hegg brukt som emne.
Kalender: « H øynebær, eg. høyonne-,
fordi det passer å høye når bærene er røde»
(Sandar; i V blir høyonna ofte kalt 'høyna').
Fig. 199. Krossved, Vibumum opulus. i blomst. -
Per Stormer. Forskjellige deler av treet har vært brukt
som legemiddel, dels mot sykdommer som
har med ledd å gjøre, fordi en vekst med så
Fruktene er saftløse og smaker ikke godt. utpreget leddete kvister burde kunne hjelpe
Som så of te er tilfelle med ikke spiselige bær, mot slikt, men dels også mot andre plager.
r
har de mange steds fått ord på seg for å være Eksemple :
giftige; dette er ikke blitt notert i ST, NT « [Bæra?] ble brukt til å vaske barn mot
og N, men ellers i hele utbredelsesområdet. engelsk syke» (Tjølling). - «Bærene ble tid­
Denne troen kommer til uttrykk i noen av ligere brukt mot kikhoste» (Heddal). -
navnene. - «Geitene var 'øre' etter dem» «Bæra mot krimsjuke. Men mange reknet dem
(Gjerstad). - «Bærene av beinved brukte de for giftige» (Gyland). - «Te av krossved­
i donene, for trost, når det var lite rogne­ blomar var brukt som middel mot forkjø­
bæ » (Osl : Sørkedalen; det samme i Ene• ling, serleg vondt i halsen» (Røldal). -
o
r
bakk, Nøtterøy, Sem). - «Ostebær, ofte
også kalt trostebær, på grunn av den fine
fargen regnet som bedre enn rognebær i sna­
rer. Skal være giftig, sier folk» (Sandar).
«Barna laget rødt blekk av dem. Mente de
var giftige» ( V ik SF).
«Guttene stakk glødende ståltråd gjennom
kvistene og fikk ut margen, laget pipe »
r
(Brunlanes). - «Gutungane bruka mykje å
d
gjera seg pipor av veden» (Kvitesei ; lig­
nende: Siljan).
« D et skal væra krossved ur a karane nyt­
m
tar til dei små pinnane dei renskar klokker
med. Dei vert selt i små bunter» (0. Eiker).
- Slike pinner brukes litt fremdeles, men
norske urmakere bruker nå vanligvis pinner
av hyll, og de blir innført fra utlandet. Eiker
var ett av de landdistrikter hvor det ble la­
get mange klokker i gamle dager.
« F antar og andre omstreifarar var svært Fig. 200. Krossved med umodne bær. Som modne
ihugna etter å få tak i den, for veden var ligner de rognebær.

674