Page 688 - Planter og tradisjon

and re V. - a rter). - Bakkeskjegg Fåberg. - av kuene» (Strandeb. : Torvikbygd). -
Djeveløye Sandar, Tjølling, Larvik ; Nisse­ «Mot frisme, d. e. ein heil del små svullar
a
dal (Treungen ; djævelen aug ) ; Bolsøy (dje­ (som er smitsomme) med materie i toppen.
e
velens øyn ) . - Blåøye Bamble. - Jesu Graset vart kokt til graut som de la på byl­
barneøye Holla. - A g onsauge Hjartdal lene. Eller dei drakk ein the av bladi ,, (Aur­
(Tuddal). - Himmelblå Rauland. - Pigens land). - «Kokt, var godt mot flisme- fing­
blå øyne Seljord. - Oskeblom Bremnes rar, dvs. beinsvull på fingen » (Eikefj . ) . -
( k anskje avdi dei ljose håra gjev ein grå «Blom og blad skulle trekkje eit bel i brenne­
«
e
dåm som minner om osk » ) . - Mennskjær­ vin, og med dette vaska dei trutne lemer
leik Fitjar (antakelig oversatt fra tysk Man­ utan sår. Då gjekk troten ned» ( V i k ) . - «De
nertreue) . - Pikeøyne Molde. - Mester laget grøt av 'fresmegras og la den på sår og
Hen rik Frosta. - Enkmannssorg Skogn . - svuller» (N. Aukra) . - « F resmefinger er ein
Fagergull Nesna (også, og i s æ r , om Myo­ vondarta verkefinger» (N. Aukra) . - « F les­
sotis . megras v a rt brukt på flesmefingrar, d . e .
)
beinsvollfingrar» (Sunnylven).
I
VERONICA OFFICINAL S L., LEGE­ « S om medisin kjennes den ikke benyttet,
VERONIKA. På tørre s t eder, hele l a ndet, i men d e gamle samlet den og brukte d e n som
i
F sjelden. - Linne ga denne arten epitetet surrogat for teblade» (H l lesøy). - Navnet
o f ficinalis fordi den på h a ns tid var en lege­ tegras (se nedenfor) tyder også på slik bruk.
plante, likesom a n d r e planter som fikk
samme artsnavn. Tradisjonen hos oss har Boknavnet lægeveronika er ganske vel
bevart minner om den bruk som_ folkemedi­ kjent, likeledes kan man noen få steder
)
sinen her har gjort av den (smL Linnaea . treffe på det danske ærenp ris (kjent i Dan­
Men underlig nok er dette innskrenket (i mark i 1 5 0 0 -tallet, innkommet fra tysk).
foreliggende materiale) til Vestlandet: «Ble Sigrøa er notert noen få steder i Ho, hvor
kokt sammen med rømme og tjære til en det ikke var tvil om at navnet siktet til
salve som ble brukt mot brennkopper på kyr denne planten, men ordet opptrådte i for­
og på mennesker» (Jondal). - « K okt i skjellige varianter: Sygrea Jondal. - Sigrøa
fløyte vart planta brukt som lækjesmurning Kvam Ho; Strandeb. (også sigrea) .
på sårspena kyr» (Kvam Ho). - «Budeiene Flesmegras Aurland (fri-), Eikefj. (fli-),
kokte planten sammen med fløte og smurte Da vik, Hafslo (fri-), N. Vågsøy (Ire- ),
salven på hændene når de fikk 'kokopper' Selje; Sunnylven.
Tegras Fitjar.

VIBURNUM OPULUS L., KROSSVED.
Mot nord til Bodin. - Langs kysten kan
krossved gå inn i den buskvegetasjon som
slåss mot salt havvind ute langs strendene,
men den kan også komme til overraskende
fin utvikling så snart det er litt mer ly. Vi­
dere innover i landet finner en den i kratt­
v_egetasjon på tørre steder.
De egenskaper som folk har lagt merke til
ved dette lille treet, er særlig de eiendomme­
lige skjermlignende blomsterstandene hvor
de ytterste blomstene er store og hvite, og
senere røde frukter (eg. steinfrukter, men
i vanlig språkbruk bær); bladene er parvis
motsatte, på oppsvulmete ledd, mens kvis­
Fig. 198. Legeveronika, Veronica officinalis. tene mellom leddene er rette, med stor marg.
673

43 - Pbnrcr og rr,Ji.,jon