Page 687 - Planter og tradisjon

Kongslys er gammel legeplante, noe som Røyspost Snertingdal (etter beskrivelse utvil­
også kommer til uttrykk i vår folkemedisin. somt Verbascum). - Aronstav S. Land;
Som alltid er det vanskelig å avgjøre i hvil­ Andebu ( «Det hendte at V.thapsus ble kalt
ken grad dette er reminisenser fra opplys­ Arons stav. Men egentlig var det Campanula
ningstidens litteratur, hvor det forekommer pyramidalis [medium] som het så»). -
anvisninger på medisinsk bruk av planten, Stokkrose Farsund. - Gullpiska Hamre. -
og fra legebøker e. 1., eller om det er opp­ Brurapiska Hafslo (to medd.). - Gullbelte,
stått på hjemlig grunn. sylvbelte Vik SF.
«Brukt som te mot forkjølelse» (Brunla­
nes; longrot-te nevnes også fra Ø. Gausdal, VERONICA CHAMAEDRYS L. TVE­
men intet om bruken). - «Blomstene sanket SKJEGGVERONIKA. Nesten hele landet,
før St. Hans, satt på brennevin» (Tjølling; på tørre steder. - Denne vesle planten er
bruk ikke opplyst). - «Brukt mot verkefin­ især karakterisert ved den fint blå, flate,
ger» (Søndeled). - «Omslag på svullar» firlappete kronen, som lett faller av, og som
(Ullensv.). - «Brukt for brystsykdom» er omtrent 10 mm i diameter. Ved nøyere
(Ålen). ettersyn oppdager en også at stengelen har
«Roten koktes og ble gitt dyret å drikke to motstående hårstriper; disse har gitt navn
mot lungesyke» (Aurland). - «Til beist for til arten, men er ikke kommet til uttrykk i
lungesyke» (Hafslo). noen av våre folkenavn.
«Blomstene brukt som te» (Spydeberg, Navn som sikter til de fine blå blomstene,
kanskje helst som medisin; det tilføyes at deler denne arten med andre blåblomstrede
planten ikke er almindelig). - «Kongslys små planter (andre Veronica-arter, Myoso­
bruktes som te i fine gjestebud» (Gjerstad). tis, Euphrasia o. fl.), men disse har mindre
blomster og ikke så vakre. Gentiana-artene
Det vanlige navnet på planten, kongslys, skiller seg sterkere ved utseende og vokse­
varierer mellom konge- og kongs-, og -lys, sted.
-ljos og -ljøs. Atskillige steder blir det for­ Barn, og voksne med, plukker ofte tve­
sikret at ordet er gammelt i bygda, men selv skjeggveronika med i buketter, men gleden
på slike steder kan man stundom være i tvil, er kortvarig, fordi blomstene faller så fort.
særlig hvor ordet har en form som ikke Veronica er et av de latinske navnene som
stemmer med lokal dialekt. er blitt godt spredt landet over, men i mot­
Sanktolavs(l)jos Dovre. - Keiserlys San­ setning til visse andre ( særlig Tormentilla,
dar (kjei-). - Presteljos Granvin; Luster, Levisticum, Trifolium) er det ikke blitt assi­
Sogndal. milert på den måten at det er blitt omformet
Lunge(e)rot Ø. Gausdal; Aurland, Leikan­ til å stemme fonetisk med lokale målføre
ger. - Lungerokk Jondal. - Lungegras eller er blitt folkeetymologisk endret.
Hafslo. - Lungesottgras Jølster (to medd.; Kristi blå øye eller Jesu blå øye (merket
en tredje: lungegrasstokk). J ), til dels øyne; svært sjelden auer eller
Kjerringrokk Ringsaker, Vågå (og trøll­ auga selv på steder hvor dette ville stemme
kjerringrokk). - Traullrokk S. Land. - med dialekten. Askim (]); Enebakk (Kristi
Gul/rokk Sunnylven (sml. Solidago virgau­ øyne), Lørenskog (Jesu øyne), Oppegård (]);
rea). Norderhov; Stokke, Tjøme (]); Gjerpen (]),
Gul revabjølla Etne («gamle folk kalla den Rauland (Jesu blå auga), Skåtøy, Stathelle
så»), Os. - Gulhanskesoleia Balestr. ( «Sik­ (]); Hø lon da (]), Oppdal (]), Selbu ( og
kert mykje gamalt. Ein mann i 80-åri fortel Kristi øye); Kvam, Mosvik (Jesu blå auge),
at ein gamal mann bruka det. Dei sa det Skogn (trykk på øye), Verdal.
helst i fleirtal og det truleg fordi dei sa Katt(e)øye, -auge, -aue, det vanligste
soleie i tydningi blomst»). - Gul røvhanskje navn, Ø, Ak, He. Ellers bare notert Froland
Eid SF ( «Bestefar min kalla den så»). (katteauer); Lødingen (kattauga).
Enkeltnotater: Gjetargut(t) Eidskog. - Andre spredte navn: Blåveis Trysil (også

672