Page 686 - Planter og tradisjon

Det gamle latinske navnet Valeriana er gammelt navn her»). - Vendelj6l Hjørund­
blitt bevart i bygdene, i foreliggende mate­ fj., Volda. - Vende/stut Røros Is. - Ve11-
riale overveiende notert på Østlandet og her 11elgull N. Rana.
til dels i svakt endrede former: Valrian Enkeltnotater: Sløkje Trysil ( «i de deler
Torsnes. - Valdrianne Romedal; Hole av Trysil hvor sløkje [Angelica silvestris]
(-ane). - Valeriane Jevnaker. - Valdriana­ ikke finnes, kalles vendelroten for siøkje» ).
gras Ramnes. - Vallerot Kvam NT (se også - Iktegras Vang O (se ovenfor). - Hatte­
Chrysanth. vulgare). klædufsi Vinje T (dufsi = dusk). - Manne ._
Baldrian, den vanligste forvanskning av lortblomen Vinje T. - fanbaldus Hidra. -
Valeriana, er notert fra 0 til og med Ho Rakkesløkje Åseral ( «Mor mi, f. 1856,
samt Aurland (Flåm), men ikke videre brukte namnet, men ingen her kjenner lenger
nordover i det hele tatt. (Et par isolerte opp­ til det. 'Melrakkje' er kvitrev»). - Trodlaul
gaver fra Trøndelag trenger verifisering.) Modalen (Eksingdalen. Oppgir også baldrian,
Vanligst trykk på l s te st., men stundom på men tilføyer: «Eldste namnet er troleg trodl­
siste (Brandbu). Varianter: Baddrian Sandar. aul. Her vert sagt aul, ikkje jol, t. d. kvann­
- Balrian Fyresdal; Froland. - Balderrot aul» ). - Raud mjort Hafslo. - Kattrot
Kviteseid. Hølonda. - Annelirot Osen, se Angelica
Vendelrot er i fylkene øst og sør, til og archangelica (s. ). - Jomfru Maria
med Ho, notert fra temmelig få og spredte nøklebånn Hegra ( «Har hørt gamle folk
steder, så at det kunne ligge nær å tro at det kalle denne planten så»). - Elgfar Beitstad.
måtte være kommet fra bøker. Likevel er - Valsrot Velfj. - Malmerot Hillesøy
dette ikke sikkert. For det ene har vi den ( «det sies at malmerot, som de gamle kalte
]
eiendommelige gamle formen fra Engerdal, V.excelsa [ = sambucifolia , har sitt opphav
nevnt nedenfor, samt forekomsten i Skjåk, i at der den vokser, er der jernmalm i jorden;
hvor vendelrot navnes sammen med vian­ om dette holder stikk har jeg stor tvil»).
vang og marihand, se Daphne. For det annet
blir vendelrot oppgitt som bygdemålsnavn VERATRUM ALBUM L. SUBSP. LOBE­
fra 1700-tallet, bl. a. Wiel fra Ringerike, LIANUM BERNH., NYSEROT. Bare i F.
Krogh Nordfjord, Strøm Sunnmøre. Noen - Planten kan forårsake forgiftninger om
av dem kan ha skrevet av etter andre, men våren (se bl. a. Ruud 1938). Et eks.: «Ikke
vi kan stole på at navnet iallfall på noen brukt til medisin, men kjent som meget gif­
steder har vært et genuint folkenavn. (At tig. Om våren er den den første grønne plan­
det også nevnes i svartebøker, bl. a. Bang 216, ten kreaturene får fatt i og spiser med be­
har formodentlig noe mindre vekt i denne gjær, da de rimeligvis er lei av vintermaten.
forbindelse. Likeså, at Wergeland 1830 : 95 Har de spist nyserot, kaster de opp og sturer
navner «Baldrian eller Vendingsrod».) Fra noen dager; melkekuer blir en tid tørr, mel­
SF til N samt Målselv er vendelrot, med va­ ker ikke» (Lebesby).
rianter, det vanlige navnet der hvor folk Noe annet navn enn nyserot er ikke på­
overhodet har navn på planten. Uttalen er truffet.
ve1111el- i de strøk hvor målføret gjør dette
naturlig. Jølster ( «gamalt» ), Kinn; Eresfj. VERBASCUM THAPSUS L., FILT­
Vd., Hjørundfj., Sunnylven («er eldega­ KONGSL YS. Solåpne tørre steder, mot
malt, vonleg»); Oppdal ( «er et gammelt navn nord til Snåsa. - En plante som denne, ofte
som har vært brukt her, men om det kan langt over meterhøy, med rank ugrenet sten­
sies å være almindelig kjent, skal jeg ikke gel, store hvitfiltete blad og store gule
kunne si for visst»), Roan; Kvam, Sørli, blomster oppover mot toppen av stengelen,
Verdal; Hattfjd. ( og vende!, storvendel), vil nødvendigvis bli lagt merke til.
Rødøy, Vefsn. - Vende/gras, i N -gres, Dens slektning V.nigrum er litt mer uan­
Førde (vendegras), Jølster; Elsfj., Hattfjd., selig, men de fleste vil sikkert ikke skjelne
N. Rana. - Vengelsgras Engerdal ( «er et meget mellom dem.

671