Page 685 - Planter og tradisjon

brukt mot hoste o. a.» (Sunnylven). - «Har kunne kanskje være mulig under sterk inn­
vore bruka av 'kloke koner' til ymse medi­ flytelse av en allerede eksisterende tro på
sinsk bruk» (Oppdal). - Mot engeisk syke noe som hadde med «vende» å gjøre. Nå
(Kvam NT), se Daphne. - «The av bal­ fantes i Mellom-Europa, iallfall i Tyskland,
drianrot hjelper mot hodesmerter» (Stjør­ en gammel tro på at roten av denne planten
dal). - I de andre tilfelle hvor planten er vender seg i jorden hvert år (uvisst hvordan
nevnt som medisin for folk, er intet kjent man egentlig forestilte seg at dette foregikk).
om hvilke sykdommer den skulle hjelpe mot. I Norge er denne troen nevnt i 1700-talls
- «Mot høyt blodtrykk» (Seljord). litteraturen (bl. a. Strøm fra Sunnmøre
Til kreaturer har planten vært brukt som 1772 : 183 og Wille fra Telemark 1786 :
medisin mot forskjellige plager. «Ei kone sa: 129) på måter som tyder på at det var folke­
'Vendelrot kalla dei kukurering'» (N. tro den gang her også. I Tyskland har det
Aukra). - Vennelrot nevnes også i en re­ eksistert gamle navn av typen Wendwurzel.
sept på kukur (Verdal, se Daphne). - «Rota De må ha hatt sammenheng med denne
bruk dåm ta å je kyn då dåm røyta (rautæ) troen. Det ligger nær å tro at slike navn en
å æ såm otrøjæn» (Hattfjd.). - Se ellers gang, kanskje meget langt tilbake, er blitt
Daphne. kient i Norge, og siden det her i landet, med
«Gamle Marit Hana samlet inn rota og de vidtstrakte utmarksbeitene i skog og myr
ga 'åt kuen sine' [til kua si]. Det skulle gi så og fjell, alltid har vært et viktig problem om
god melk» (Eresfj. Vd.). -- «Denne skulle buskapen ville komme hjem til gården eller
en gi kyrne når en ikke fikk smør» (N. stølen om kvelden, kan navn som inneholdt
Aukra). - «Knuppene på vendelrot biandet ordet «vende» godt tenkes å ha gitt opphav
med tjære smurtes på kyrne når de var til den tro at planten kunne brukes til å opp­
'dvergslagne'. Her lever en reggle, ensly­ nå dette. Det ville ikke være eneste eksempel
dende med tradisjonen om dette ellers i i etnobotanikken på at ord tar makten over
Møre: 'Tjærespo og vendelrot, skal give din tanken og gir opphav til handlinger og skik­
ko god helsebot'» (Halsa). Språkformen ty­ ker som ikke er basert på egenskaper ved
der på at verset er kommet fra en litterær planten selv. - Holder dette ikke stikk (og
kilde og er blitt bevart noenlunde uendret; det lar seg vanskelig bevise), må skikken
tilsvarende er kjent fra flere andre tilfelle. være oppstått ut fra troen på de magiske
Likevel er det mulig og tilmed sannsynlig at krefter som man har tillagt denne planten
innholdet er 'ekte'. Disse ordene om vendel­ med den eiendommelige lukten, krefter som
rot er nevnt bl. a. av Strøm fra Sunnmøre måtte gjøre den brukbar både som legemid­
(1772 : 183. 'Tiere-Spoe' skal være 'en del og på andre måter. (Om navnet, se også
Spaane besmuurt med Tiere'). Sml. også Nordhagens utredning i VVP.) - Noen
Daphne, særlig oppl. fra Skjåk. - «Rota ble eksempler:
gitt kyrne for å øke melkemengden» (Sørli). «Ein skulle gje kyrne vendegras, so kom
Når planten er blitt gitt til kreaturene, er dei att um kvelden til støyl og tun» (Førde).
det ellers mest for å få dem til å komme - « Vende/gras gav dei kreatur som gjekk i
hjem om kvelden, - for å vende dem. Det marka. For å få dei til å gå langt i hagen
må være en sammenheng mellom troen på henta dei planten langt burte frå, men for
denne virkningen og navnet vendelrot, men å halde dei nær tok dei planten ved fjøsa.
det kan diskuteres om planten har fått nav­ Difor kallast han vende/gras, fordi han ven­
net fordi denne troen eksisterte, eller om­ der hugen åt dyra» (Jølster). - «I Pipling­
vendt, om troen oppstod fordi planten av dalen brukte de Valeriana til å få kuene
andre grunner hadde fått navnet. Kan det hjem» (Vefsn).
tenkes at det fantes slike «andre grunner»? «Plantes i havene, benyttes til pryd og
Ordet Valeriana (som i seg selv er av uviss vellukt i vannglass i husene» (N. Rana).
opprinnelse) kan ikke være blitt til vendel­ «En mann her brukte den attåt agnet når
rot bare etter vanlige lydlover; men det han la ut 'gleks', saks, til reven» (Oppdal).

670