Page 683 - Planter og tradisjon

tyttebær når de var modne. Men som mat­ alle» (Gjerstad). - «Tytebær hadde ein i ei
emne har de øyensynlig betydd lite. tønne og slo vatn på dei. Det var den einaste
Å lage syltetøy, kokt eller rørt med suk­ konserveringsmåten dei gamle visste av.
ker, eller søt saft, er ikke blitt vanlig før i Syltety vart det ikkje vanleg med før ikring
den senere tid, til dels bare få desennier til­ 1910» (Suldal).
bake. Likevel er tyttebær i en viss grad blitt « Vilde dei ha friske tyttebær, so ordna dei
brukt i husholdningen, vesentlig på Østlan­ til ein stad der det var mykje bær, dekkte
det, uten at det er lett å si hvor gammel over bæra med bar og mose, so var det berre
denne skikken er. «K. H. sanka tytebær i å moka vekk snøen -og flytte litt på kvisten»
1870-åra og stampa ned på ei kjerne. Sia (Snåsa).
satte ho til kokt vatn og nellik. Når ein åt, Salg i eldre tid var det lite av, og prisene
satte ein til sukker» (Elverum). - «Dei var små, selv om endringene i pengeverdien
plukka tyttebær i store tretynnor og slo vatn tas i betraktning. Tre øre for literen var
på. Når det så vart kaldt i veret, tappa ein vanlig i slutten av forrige århundre.
vatnet av og tyttebæra fraus til. Ho kunna Tyttebærene, særlig som saft, ble til dels
da stå slik heile vinteren» (St. Elvdal). - regnet som medisin. Noen eksempler: «Tyt­
«Man brukte å koke tyttebær for lagring tebær var regnet som et styrkemiddel; bruk­
uten sukker. Senere kom oppbevaring under tes og for avførende medisin» (Gjerstad). -
vann en del i bruk, men er nå forlatt» (Tyn­ «Blåbær og tytebær koka dei saft av, berre
set). - «Tytebær kunne ein laga saft av, sur, og hadde sukker i når den skulle bru­
som vart bruka attåt til væske til maten. kast. Dei bruka å drikka saft om vinteren
Bæra kunne lagrast i krukker i kjelleren eller når nokon var forkjøla og sjuke» (Strand­
i posar som dei la i høyet, så dei heldt seg vik). - «Tyttebær bruktes mot halsonde»
ti'ne gjennom vinteren. Dei vart da bruka (Leksvik).
ved sia av måltidet, helst til horn, til ein Tyttebærbladene har vært brukt til te i
frisk smak» (Skjåk). - «Typbær havdes i ganske stor utstrekning, en skikk som til dels
vand i trækar og stod frosen om vinteren, må være relativt gammel i Nord-Norge. Av
nyttedes ikke til stort andet end delikatesser 24 h. som dette er notert fra, er 5 i NT,
for barn og til lokkemat ved snarer for år­ 4 N, 4 Tr, 1 F. Bladene ble tørket, som regel
fugl o. 1. om våren» (Snertingdal). - «Tyte­ ved varme, til de ble brunet. Teen var van­
bæra vart stampa litt på, så det vart litt lig drikk ved måltidene, men ble også regnet
saft. Ho vart so oppbevara i ein tre butt med som medisin. Noen eks.: «Tyttebærblad ble
vatn over. Slik held ho seg godt, hadde frisk samlet om høsten, rispet av, brendt forsiktig
smak, omtrent som frosen tytebær, og vart i gryte, og brukt til te. Dette ble iallfall gjort
ete attåt kjøtt. Slik bær kallast lakabær» omkring 1896, men ikke vanlig» (Voss). -
(Krødsherad). - « T ittebera pella vi og «Tyttebærlyng vart ofte nytta til te før i
hadde i ein stor hølk i kjellaren. Ho mor tida. Det var helst når dei ikkje hadde anna
koka opp vatn og hadde over, og ei klipe å drikke til maten» (Høylandet). - Som
me salt i vatne, så vidt je hugsar. Denne eksempel på at denne teen også kunne være
lakebera va sur, men vi sins' o va go om medisin, kan nevnes at den kunne bli brukt
vinteren. Og fekk vi lite sukker på 'o, va'o mot forkjølelse og astma (Sande V; Lunde),
rektig go. Døm koka enda suppe og graut ta mot slim på lungene, pleuritt (Y. Sandsvær).
denne lakebera, men'o vart så bleik på færje. - «Tyttebærlyng tørkes på ovn og brukes
Lakan drakk vi, men sur va'n» (Sigdal). - som te mot forkjølelse» (S. Varanger).
«I min barndom satte vi bort tyteber i store At tyttebærlyngen ikke har vært regnet
'monker' som kunde romme en 15 til 20 pot­ som noe særlig til f6r, slik som annen lyng,
ter [ 1 pott = 0, 96 l]. Det heltes så meget gir dette ordtaket et uttrykk for: «Fær du
vann i berene at de ganske var dekket. Kor­ grisen til å eta tytberlyng, fær du det til å
ket så 'monka' og satte i kjelleren til å bruke veks flesk på kallan» (Inderøy. Ka(lan:
i årets løp. Dette var visst almindelig hos 'Kall' må her ha den vanlige betydning =

668