Page 682 - Planter og tradisjon

I 0, V, og kystherredene av T blir det ofte vanlig om V.ulig., men t. d. også om Cor­
uttalt mekkelsbær. I Agder-fylkene og R er nus), Singsås (bjynn-), Stjørna (bjønna-),
mikkelsbær praktisk talt enerådende som Trh.; NT 13 h.; Hattfjd. (vanlig blant
navn, i de vestlige delene mest uttalt mikj-. skolebarn).
Røldal (mikj-, «det namnet som mest hev Hestbær Kvikne; Hjørundfj., Rindal,
vore brukt av gamle folk»); Vefsn. - Mikj­ Stangvik, Surnadal (skal være det gamle
/llsbær (som regel med trykk på /1) Fyresdal navnet; her som ellers i Nordmør og mest i
( «eldste namnet; bestemor sa aldri anna»), Trøndelag utt. hæst-); Oppdal, Soknedal,
Nissedal (også mekj/llsbær); Bygland, Bykle, Støren; 7 NT; Hattfjd. - Merrabær Hegra.
Hylestad, Tovdal, Valle; Åseral. - Mækje­ K r/lkebær hører på Østlandet vanligvis til
bær Fusa (1 medd.). Empetrum, men blir en sjelden gang over­
Blokkebær blir ikke meget brukt på Øst­ ført på V.uliginosum. Iallfall i en del av
landet, og skyldes gjerne en nyere og sekun­ Rindal er kr/lkber brukt om V.ulig.; Oppdal
dær innflytelse. Der blir det uttalt med tykk (vanlig), Rennebu (do.).
!, og til dels med enstavingstonelag. Bare i Hundbær Nordli. - Vargbær Sørli. -
Valdres og Hallingdal er det vanlig, og selv Purkebær Vågå (forklaring, se ovenfor). -
om det her kan opptre ved siden av skinn­ Revebær Holum. - Purkeladning Trøgstad.
tryte, får en inntrykk av at blokkebær, ofte Vassbl/lbær Drøbak. - Vassfylling Os,
uttalt med ø, her er gammelt og ekte. Dette Tolga. - Vassraval Tolga, Tynset (-rau­
gjelder Etnedal ( «skinntryte er eldste navn. vaul, -r/lv/11). - Snørrdo{kar (smør-?) Dran­
Begge blir brukt, men helst blokkebær»), N. gedal. - Snørrbær Tydal; Meråker. - Snørr­
Aurdal, Torpa, Vang (b{økkø-), V. og 0. tyte Røros. - Gubbesnørr Røros.
Slidre; Hemsedal ( «b{økkebær er eldst») Gorrvelte Idd (gørvelter); Tjølling; Fyres­
Hol (b{øk'ke-), Nes («skinntryte eldst. dal (av og til brukt v. s. a. skinntryte; også
Det er dem som kaller den for bløkkebær, = et skittenferdig kvinnfolk); Heddal (-vel­
men det er visst helst opp i dalen»). I T på­ tur), Hjartdal, Mo, Nissedal (gorvelta),
truffet noen ganger, men alltid ved siden av Rauland (også som skjeldsord), Seljord (gars­
andre navn som øyensynlig er eldre. Fra de­ veltu), Vinje (-or); Bygland, Bykle, Valle.
ler av R og nordover er blokkebær og vari­ - Vomstøyte Eidskog (-steit), Vang; Få­
anter det helt dominerende navn. Madla, berg, Skjåk, V. og 0. Gausdal, Vågå; Y.
Skjold, Skåre, Vikedal, Åkra; Ho 34 h. samt Sandsvær; Hattfjd. (-støyt, også v/lnnstøyt).
Bergen; SF 25; MR med Kr.sund 42 (her - Vomstinte Stokke, Larvik (vomb-). -
t. d. med !, ofte bfokkber); ST: bfokkaber Dritbær Feiring (formodentlig oppstått av
Osen, Roan, bfokkber Støren, Tiller; NT: det vanlige trytbær, sikter til den antatte av­
bfokkber 3, b{okkober og bfukkuber 9; i N førende virkning).
er blokkbær notert fra 16 h. samt blokkebær Bikkjekøddar Drangedal, Seljord, Solum
fra 5; i Tr blokkebær 16 og F 5. - Blokke (-ær). - Skomakareistu Tinn. - Finnkunt
MR 22 h. (sj. blokk eller b{økke); Trondenes Gimsøy ( «Spis ikkje bæra, de e berre finn­
(blokka). - B{akkbær (-ber) Aure, Brems­ kunt» ).
nes; ST 20 h. inkl. Trh.; NT 11; Meløy. - Bl/lbær. Navnet blir på sine steder over­
Plokkober Harran, Høylandet, Leka (plok­ ført på V.uliginosum.
ka-), Otterøy, Overhalla, Snåsa (plukku-), Noen enkeltnotater: Skomakerbær S. Odal
Vikna (plokka-). - Plokkbær N 15 h.; (formodentlig denne art). - Bikkelsbær
Skjervøy (plokke-). Gjøvdal. - Surkanter 'Åkra' (om de
Bjønnebær, evt. ��. Vinje (sj.); Balestr. umodne bær). - Bl/lb/okke Hareid.
(-dna-), Gloppen (-nna-), Hornindal, Selje
(-��a-); Stangvik, Sunndal; i Trøndelag mest VACCINIUM VITIS-IDAEA L., TYTTE­
uttalt bjø��- (sml. Cornus og Empetrum), BÆR. Hele landet. - Så lenge det har vært
Budal, Buvik, Hølonda, Melhus, Oppdal (er folk her i landet, har formodentlig den som
her vanligvis Empetrum), Seibu (bø��-, ferdedes i skog og mark, leilighetsvis spist

667