Page 681 - Planter og tradisjon
P. 681

likefrem ble regnet som  giftige  kan  en støte   (Torsnes.  Lignende  fra  Kråkerøy).  Det  er
         på  ganske  ofte  (Gjerpen;  Balestr.;  Budal,  imidlertid  ingenting  i  veien  for  at troen  på
         Selbu;  Kvam,  Nordli, Snåsa;  Gimsøy).  Mer   at  reven  spiser  bærene,  er  oppstått  sekun­
        spesielle  ulykker  kunne  også  forårsakes  av  dært ut fra navnet mikkelsbær, slik som for­
         disse  bærene:  «Far  fortalte  at  som  gutter  modentlig  også  er  tilfelle  med  navnet  reve­
         fikk  de  ikke  lov  å  spise  dem.  De  skulle  bli   bær, notert en gang (Holum).
        syke  av  dem,  'dei  vart  spillte  (spedalske)'»   «Før, mens svinene gikk på havn, spiste de
         (Vossestr.).  - «Blokkebær  virket  til  blod­  disse bær  og  jeg har hørt navnet purkebær»
         styrting »  (Aurland). - «En skulle få  stygge   (Vågå). Heller ikke i dette tilfelle er det helt
         onger  av  å  spise  dem»  (Stokke).  Selv  om  sikkert  at  navnet  primært  er  kommet av  at
         motviljen mot bærene kan være sterk på sine  dyret,  in  casu  purke,  har  spist  bæret.  Det
         steder  i  Sør-Norge,  er  det  en  tydelig  over­  finnes  så  mange  navn  som  gir  uttrykk  for
         vekt av slike uttalelser nordenfjells.    forakt og motvilje  at det er rimelig at  slike
           «I  gammel  tid  tillagt  virkning  som  afro­  følelser har spilt inn også her.
         disiakum»  (Elverum: Heradsbygd).           «Saften  fjernet  effektivt  blåfargen  på
           Den sterkt utbredte tro på at disse bærene   fingrene  når  en  hadde  plukket  blåbær»
         har  en  berusende  virkning,  er  også  notert  i   (Vestby).  - «De  brukte  saften  av  bærene
         det  foreliggende  materiale:  «En  kunne  spise  til  å  ta  bort  flekker  etter  andre  bær,  etter
        mikkelsbær til en ble full, het det»  (Stokke).  syltetøy  o. I.»  (Lødingen). - Til  å  farge  ull
           På  den  annen  side  er  det  mange  steder   med (Eidskog).
         hvor de har  spist disse bærene. Dette kunne
         nok  barn  gjøre  selv  om  det  var  andre  i   Skinntryte· er det vanlige navnet i de indre
         bygda,  iallfall  blant  de  gamle,  som  regnet   delene av Østlandet, særlig He,  0, B, og  en
         dem som giftige eller iallfall hadde motvilje   stor  del av T. Også i 0 og V er det til  dels
        mot  dem.  Typisk  er:  «Barna  fikk  ikke  lov   iallfall kjent, men især i  V  får  en inntrykk
        å spise  den,  men gjorde det likevel»  (Spyde­  av  at  det  er  kommet  inn  forholdsvis  nylig.
        berg). Men i mange bygder later det ikke til   Det blir ikke sjelden brukt i flertall. Varian­
        at  det iallfall nå  er noen motvilje mot  dem   ter:  Skinntrite Bærum (-er); Eidskog (-tritu),
        i  det  hele  tatt.  Det  er  påfallende  at  det  er   Grue,  S.  Odal,  Vinger,  Åsnes  (-trittt .   -
                                                                                      )
        praktisk talt bare sør for Trøndelag at de er   Skinnstryte  8  Ø;  8  Ak  (Vestby  også  skinn­
         blitt spist.                              strut);  Gran,  Heidal,  N.  Fron;  Hjartdal.  -
           Dette gjelder også bruken i husholdningen.  Trytbær  Bærum  (tryte),  Feiring,  Hurdal
        Det er mange som har regnet den som fin til   (trytebær);  Ringsaker  (do.);  Biri,  Brandbu
        saft,  og  til  dels  er  den  også  blitt  brukt  til  (tryti),  Kolbu,  Ringebu,  Snertingdal,  Torpa,
        syltetøy,  iallfall  når  det  er  lite  av  blåbær,  Vardal, 0. Toten, Øyer, Lillehammer (tryte);
        eller til vin eller suppe. Men slik bruk i hus­  N.  Eiker  (tryter).  - Skinntyte  Rakkestad
        holdningen er neppe gammel i bygdene.      (skinnstyte v. s. a. andre navn); Dovre, Lom,
           Blokkebær,  tørre  eller  friske,  har  vært   Sel,  Skjåk,  Vågå  (skinntytø);  Ålen  (også
        brukt som magemedisin,  men i langt mindre  skinntyting,  v. s. a.  skinntryte);  Hattfjd.
        grad  enn  blåbær.  Den  avførende  virkning   (skinntytn).
        som  en  mente  de  hadde,  kom  til  uttrykk  i   Mik'kelsbær,  stundom  mik'kelsbær,  er
        noen av navnene.                           vanlig  i  et sørlig område fra Oslofjorden til
          Hvorvidt  reven  spiser  disse  bærene,  har  og  med  R.  I  0  og  V  er  det  det  vanligste
        spilt  en  rolle  i  diskusjonen  om  navnet  mik­  navnet,  men især i de indre delene er skinn­
        kelsbær.  En gammel  tradisjon  om  dette kan   tryte t. d. også kjent, og her har en viss for­
        en treffe på av og til:  «Bærene ble kalt mik­  skyvning  av grensene  foregått,  den  ene  eller
        kelsbær  fordi reven  spiser  dem;  dette  hadde  annen  vei,  likesom  navnet  mikkelsbær  kan
        en  gammel  dame  hørt  av  sin  bestemor»   opptre hist og her ellers på  Østlandet. Også
        (Skjeberg). - «En gammel tradisjon, nå nes­  i  deler  av  T  er  mikkelsbær  vanlig,  i  stedet
        ten  helt  glemt,  om  at  reven  spiser  bærene»   for eller ved  siden av skinntryte  (se kartet).

        666
   676   677   678   679   680   681   682   683   684   685   686