Page 681 - Planter og tradisjon
P. 681
likefrem ble regnet som giftige kan en støte (Torsnes. Lignende fra Kråkerøy). Det er
på ganske ofte (Gjerpen; Balestr.; Budal, imidlertid ingenting i veien for at troen på
Selbu; Kvam, Nordli, Snåsa; Gimsøy). Mer at reven spiser bærene, er oppstått sekun
spesielle ulykker kunne også forårsakes av dært ut fra navnet mikkelsbær, slik som for
disse bærene: «Far fortalte at som gutter modentlig også er tilfelle med navnet reve
fikk de ikke lov å spise dem. De skulle bli bær, notert en gang (Holum).
syke av dem, 'dei vart spillte (spedalske)'» «Før, mens svinene gikk på havn, spiste de
(Vossestr.). - «Blokkebær virket til blod disse bær og jeg har hørt navnet purkebær»
styrting » (Aurland). - «En skulle få stygge (Vågå). Heller ikke i dette tilfelle er det helt
onger av å spise dem» (Stokke). Selv om sikkert at navnet primært er kommet av at
motviljen mot bærene kan være sterk på sine dyret, in casu purke, har spist bæret. Det
steder i Sør-Norge, er det en tydelig over finnes så mange navn som gir uttrykk for
vekt av slike uttalelser nordenfjells. forakt og motvilje at det er rimelig at slike
«I gammel tid tillagt virkning som afro følelser har spilt inn også her.
disiakum» (Elverum: Heradsbygd). «Saften fjernet effektivt blåfargen på
Den sterkt utbredte tro på at disse bærene fingrene når en hadde plukket blåbær»
har en berusende virkning, er også notert i (Vestby). - «De brukte saften av bærene
det foreliggende materiale: «En kunne spise til å ta bort flekker etter andre bær, etter
mikkelsbær til en ble full, het det» (Stokke). syltetøy o. I.» (Lødingen). - Til å farge ull
På den annen side er det mange steder med (Eidskog).
hvor de har spist disse bærene. Dette kunne
nok barn gjøre selv om det var andre i Skinntryte· er det vanlige navnet i de indre
bygda, iallfall blant de gamle, som regnet delene av Østlandet, særlig He, 0, B, og en
dem som giftige eller iallfall hadde motvilje stor del av T. Også i 0 og V er det til dels
mot dem. Typisk er: «Barna fikk ikke lov iallfall kjent, men især i V får en inntrykk
å spise den, men gjorde det likevel» (Spyde av at det er kommet inn forholdsvis nylig.
berg). Men i mange bygder later det ikke til Det blir ikke sjelden brukt i flertall. Varian
at det iallfall nå er noen motvilje mot dem ter: Skinntrite Bærum (-er); Eidskog (-tritu),
i det hele tatt. Det er påfallende at det er Grue, S. Odal, Vinger, Åsnes (-trittt . -
)
praktisk talt bare sør for Trøndelag at de er Skinnstryte 8 Ø; 8 Ak (Vestby også skinn
blitt spist. strut); Gran, Heidal, N. Fron; Hjartdal. -
Dette gjelder også bruken i husholdningen. Trytbær Bærum (tryte), Feiring, Hurdal
Det er mange som har regnet den som fin til (trytebær); Ringsaker (do.); Biri, Brandbu
saft, og til dels er den også blitt brukt til (tryti), Kolbu, Ringebu, Snertingdal, Torpa,
syltetøy, iallfall når det er lite av blåbær, Vardal, 0. Toten, Øyer, Lillehammer (tryte);
eller til vin eller suppe. Men slik bruk i hus N. Eiker (tryter). - Skinntyte Rakkestad
holdningen er neppe gammel i bygdene. (skinnstyte v. s. a. andre navn); Dovre, Lom,
Blokkebær, tørre eller friske, har vært Sel, Skjåk, Vågå (skinntytø); Ålen (også
brukt som magemedisin, men i langt mindre skinntyting, v. s. a. skinntryte); Hattfjd.
grad enn blåbær. Den avførende virkning (skinntytn).
som en mente de hadde, kom til uttrykk i Mik'kelsbær, stundom mik'kelsbær, er
noen av navnene. vanlig i et sørlig område fra Oslofjorden til
Hvorvidt reven spiser disse bærene, har og med R. I 0 og V er det det vanligste
spilt en rolle i diskusjonen om navnet mik navnet, men især i de indre delene er skinn
kelsbær. En gammel tradisjon om dette kan tryte t. d. også kjent, og her har en viss for
en treffe på av og til: «Bærene ble kalt mik skyvning av grensene foregått, den ene eller
kelsbær fordi reven spiser dem; dette hadde annen vei, likesom navnet mikkelsbær kan
en gammel dame hørt av sin bestemor» opptre hist og her ellers på Østlandet. Også
(Skjeberg). - «En gammel tradisjon, nå nes i deler av T er mikkelsbær vanlig, i stedet
ten helt glemt, om at reven spiser bærene» for eller ved siden av skinntryte (se kartet).
666